Ordliste

nn Seasons and Weather   »   mk Годишни времиња и временски услови

16 [seksten]

Seasons and Weather

Seasons and Weather

16 [шеснаесет]

16 [shyesnayesyet]

Годишни времиња и временски услови

[Guodishni vryemiњa i vryemyenski ooslovi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Dette er årstidene: О-а ---год-шн------е-и-а: О-- с- г-------- в------- О-а с- г-д-ш-и-е в-е-и-а- ------------------------- Ова се годишните времиња: 0
O-a-s-----od-sh--ty---ry-miњ-: O-- s-- g----------- v-------- O-a s-e g-o-i-h-i-y- v-y-m-њ-: ------------------------------ Ova sye guodishnitye vryemiњa:
Våren, sumaren, п-ол-т,-л-то п------ л--- п-о-е-, л-т- ------------ пролет, лето 0
pr-l--t---ye-o p------- l---- p-o-y-t- l-e-o -------------- prolyet, lyeto
hausten og vinteren. ес-н- -има. е---- з---- е-е-, з-м-. ----------- есен, зима. 0
y--y----z--a. y------ z---- y-s-e-, z-m-. ------------- yesyen, zima.
Sumaren er varm. Лет----е-жеш--. Л----- е ж----- Л-т-т- е ж-ш-о- --------------- Летото е жешко. 0
L-eto-- -e--y--h-o. L------ y- ʐ------- L-e-o-o y- ʐ-e-h-o- ------------------- Lyetoto ye ʐyeshko.
Om sumaren skin sola. Во -е---сон--т---рее. В- л--- с------ г---- В- л-т- с-н-е-о г-е-. --------------------- Во лето сонцето грее. 0
Vo--y----so--z--t- ---ye-e. V- l---- s-------- g------- V- l-e-o s-n-z-e-o g-r-e-e- --------------------------- Vo lyeto sontzyeto guryeye.
Om sumaren går vi gjerne på tur. Во л--- --и---со-з---------- д- --т--е. В- л--- о---- с- з---------- д- ш------ В- л-т- о-и-е с- з-д-в-с-т-о д- ш-т-м-. --------------------------------------- Во лето одиме со задовослтво да шетаме. 0
V------- o----- -- z-dovos-tvo-d- -hye---y-. V- l---- o----- s- z---------- d- s--------- V- l-e-o o-i-y- s- z-d-v-s-t-o d- s-y-t-m-e- -------------------------------------------- Vo lyeto odimye so zadovosltvo da shyetamye.
Vinteren er kald. Зим-т--е--туд--а. З----- е с------- З-м-т- е с-у-е-а- ----------------- Зимата е студена. 0
Z---ta-ye---oo--e-a. Z----- y- s--------- Z-m-t- y- s-o-d-e-a- -------------------- Zimata ye stoodyena.
Om vinteren snør eller regnar det. Во зима сне-и -ли в-не. В- з--- с---- и-- в---- В- з-м- с-е-и и-и в-н-. ----------------------- Во зима снежи или врне. 0
V- z-m- ---eʐi --- -----. V- z--- s----- i-- v----- V- z-m- s-y-ʐ- i-i v-n-e- ------------------------- Vo zima snyeʐi ili vrnye.
Vi likar å vere heime om vinteren. Во з--а-- о-танувам- со за--в-с-тв------. В- з----- о--------- с- з---------- д---- В- з-м-т- о-т-н-в-м- с- з-д-в-с-т-о д-м-. ----------------------------------------- Во зимата остануваме со задовослтво дома. 0
V------ta os----o-a--- so--ad-v--ltv- -oma. V- z----- o----------- s- z---------- d---- V- z-m-t- o-t-n-o-a-y- s- z-d-v-s-t-o d-m-. ------------------------------------------- Vo zimata ostanoovamye so zadovosltvo doma.
Det er kaldt. Студе-о--. С------ е- С-у-е-о е- ---------- Студено е. 0
Stoody------. S-------- y-- S-o-d-e-o y-. ------------- Stoodyeno ye.
Det regnar. В--е-д-ж-. В--- д---- В-н- д-ж-. ---------- Врне дожд. 0
Vrnye-----. V---- d---- V-n-e d-ʐ-. ----------- Vrnye doʐd.
Det blæs. Ве-р-в-то е. В-------- е- В-т-о-и-о е- ------------ Ветровито е. 0
V-e----i-- --. V--------- y-- V-e-r-v-t- y-. -------------- Vyetrovito ye.
Det er varmt. То--о -. Т---- е- Т-п-о е- -------- Топло е. 0
To--- ye. T---- y-- T-p-o y-. --------- Toplo ye.
Det er sol. Сонче----. С------ е- С-н-е-о е- ---------- Сончево е. 0
S-nc---v- -e. S-------- y-- S-n-h-e-o y-. ------------- Sonchyevo ye.
Det er fint. Ве-р--е. В---- е- В-д-о е- -------- Ведро е. 0
Vye-r- --. V----- y-- V-e-r- y-. ---------- Vyedro ye.
Korleis er vêret i dag? Как-о е-в-е-ето--енес? К---- е в------ д----- К-к-о е в-е-е-о д-н-с- ---------------------- Какво е времето денес? 0
K--vo--- vr----e----yeny--? K---- y- v-------- d------- K-k-o y- v-y-m-e-o d-e-y-s- --------------------------- Kakvo ye vryemyeto dyenyes?
Det er kaldt i dag. Д-н-с-- -т-дено. Д---- е с------- Д-н-с е с-у-е-о- ---------------- Денес е студено. 0
D--n----ye-st-odyeno. D------ y- s--------- D-e-y-s y- s-o-d-e-o- --------------------- Dyenyes ye stoodyeno.
Det er varmt i dag. Д-н-с-- -оп--. Д---- е т----- Д-н-с е т-п-о- -------------- Денес е топло. 0
Dy-n-es------p-o. D------ y- t----- D-e-y-s y- t-p-o- ----------------- Dyenyes ye toplo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.