Ordliste

nn Årstider og vêr   »   mk Годишни времиња и временски услови

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [шеснаесет]

16 [shyesnayesyet]

Годишни времиња и временски услови

Guodishni vryemiњa i vryemyenski ooslovi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Dette er årstidene: О-а----го-иш-ите в-ем-ња: О__ с_ г________ в_______ О-а с- г-д-ш-и-е в-е-и-а- ------------------------- Ова се годишните времиња: 0
Ova --e guo-----i-y- ---em--a: O__ s__ g___________ v________ O-a s-e g-o-i-h-i-y- v-y-m-њ-: ------------------------------ Ova sye guodishnitye vryemiњa:
Våren, sumaren, пр--ет, ле-о п______ л___ п-о-е-, л-т- ------------ пролет, лето 0
p--lyet, lyeto p_______ l____ p-o-y-t- l-e-o -------------- prolyet, lyeto
hausten og vinteren. е--н,---ма. е____ з____ е-е-, з-м-. ----------- есен, зима. 0
y-sye-, z-ma. y______ z____ y-s-e-, z-m-. ------------- yesyen, zima.
Sumaren er varm. Л-то-о-е-ж----. Л_____ е ж_____ Л-т-т- е ж-ш-о- --------------- Летото е жешко. 0
L-e--to-----ye--k-. L______ y_ ʐ_______ L-e-o-o y- ʐ-e-h-o- ------------------- Lyetoto ye ʐyeshko.
Om sumaren skin sola. Во -ето--о-цето -р-е. В_ л___ с______ г____ В- л-т- с-н-е-о г-е-. --------------------- Во лето сонцето грее. 0
V---y-to s---z---o g-r-eye. V_ l____ s________ g_______ V- l-e-o s-n-z-e-o g-r-e-e- --------------------------- Vo lyeto sontzyeto guryeye.
Om sumaren går vi gjerne på tur. Во-л-то---и------з--о---л-во-д--ш--аме. В_ л___ о____ с_ з__________ д_ ш______ В- л-т- о-и-е с- з-д-в-с-т-о д- ш-т-м-. --------------------------------------- Во лето одиме со задовослтво да шетаме. 0
V--l-eto ---m-e so zado-o--tv---a s-ye-a-y-. V_ l____ o_____ s_ z__________ d_ s_________ V- l-e-o o-i-y- s- z-d-v-s-t-o d- s-y-t-m-e- -------------------------------------------- Vo lyeto odimye so zadovosltvo da shyetamye.
Vinteren er kald. Зим--а-- с--де--. З_____ е с_______ З-м-т- е с-у-е-а- ----------------- Зимата е студена. 0
Z-m--a--e-st-od---a. Z_____ y_ s_________ Z-m-t- y- s-o-d-e-a- -------------------- Zimata ye stoodyena.
Om vinteren snør eller regnar det. В- --м--снеж--ил--вр--. В_ з___ с____ и__ в____ В- з-м- с-е-и и-и в-н-. ----------------------- Во зима снежи или врне. 0
Vo ---a--n-e-- i-i vr---. V_ z___ s_____ i__ v_____ V- z-m- s-y-ʐ- i-i v-n-e- ------------------------- Vo zima snyeʐi ili vrnye.
Vi likar å vere heime om vinteren. Во зи-ат- -стан--аме с--за--во----- ---а. В_ з_____ о_________ с_ з__________ д____ В- з-м-т- о-т-н-в-м- с- з-д-в-с-т-о д-м-. ----------------------------------------- Во зимата остануваме со задовослтво дома. 0
V- z--a-a -stan-o--mye-so--ad--osl-----o--. V_ z_____ o___________ s_ z__________ d____ V- z-m-t- o-t-n-o-a-y- s- z-d-v-s-t-o d-m-. ------------------------------------------- Vo zimata ostanoovamye so zadovosltvo doma.
Det er kaldt. С-у-е-- -. С______ е_ С-у-е-о е- ---------- Студено е. 0
S----y--- ye. S________ y__ S-o-d-e-o y-. ------------- Stoodyeno ye.
Det regnar. Вр-е-дожд. В___ д____ В-н- д-ж-. ---------- Врне дожд. 0
V---e ---d. V____ d____ V-n-e d-ʐ-. ----------- Vrnye doʐd.
Det blæs. Ве-р--ито--. В________ е_ В-т-о-и-о е- ------------ Ветровито е. 0
Vyetr---to -e. V_________ y__ V-e-r-v-t- y-. -------------- Vyetrovito ye.
Det er varmt. Топ----. Т____ е_ Т-п-о е- -------- Топло е. 0
T-p-o -e. T____ y__ T-p-o y-. --------- Toplo ye.
Det er sol. Сонче----. С______ е_ С-н-е-о е- ---------- Сончево е. 0
Son-h-ev--y-. S________ y__ S-n-h-e-o y-. ------------- Sonchyevo ye.
Det er fint. Ве-р- е. В____ е_ В-д-о е- -------- Ведро е. 0
V--dro --. V_____ y__ V-e-r- y-. ---------- Vyedro ye.
Korleis er vêret i dag? К-к-о-е -рем-т----н--? К____ е в______ д_____ К-к-о е в-е-е-о д-н-с- ---------------------- Какво е времето денес? 0
Kak---y--v---my--o ----y--? K____ y_ v________ d_______ K-k-o y- v-y-m-e-o d-e-y-s- --------------------------- Kakvo ye vryemyeto dyenyes?
Det er kaldt i dag. Ден-с----ту-е--. Д____ е с_______ Д-н-с е с-у-е-о- ---------------- Денес е студено. 0
D-e--e- y- s--odye-o. D______ y_ s_________ D-e-y-s y- s-o-d-e-o- --------------------- Dyenyes ye stoodyeno.
Det er varmt i dag. Д-н-с --т-пло. Д____ е т_____ Д-н-с е т-п-о- -------------- Денес е топло. 0
Dye---s-ye-t--l-. D______ y_ t_____ D-e-y-s y- t-p-o- ----------------- Dyenyes ye toplo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Macedonian (1-100) MP3 Macedonian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.