Ordliste

nn Seasons and Weather   »   te ఋతువులు మరియు వాతావరణం

16 [seksten]

Seasons and Weather

Seasons and Weather

16 [పదహారు]

16 [Padahāru]

ఋతువులు మరియు వాతావరణం

[R̥tuvulu mariyu vātāvaraṇaṁ]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Dette er årstidene: ఇ-ి-ఋ---ు--: ఇ-- ఋ------- ఇ-ి ఋ-ు-ు-ు- ------------ ఇవి ఋతువులు: 0
I----̥---ul-: I-- r-------- I-i r-t-v-l-: ------------- Ivi r̥tuvulu:
Våren, sumaren, వసంత--త--ు,-----ష్------ు, వ--- ఋ----- గ------ ఋ----- వ-ం- ఋ-ు-ు- గ-ర-ష-మ ఋ-ు-ు- -------------------------- వసంత ఋతువు, గ్రీష్మ ఋతువు, 0
Va-a-----̥-uv---grīṣ-a-r̥-u--, V------ r------ g----- r------ V-s-n-a r-t-v-, g-ī-m- r-t-v-, ------------------------------ Vasanta r̥tuvu, grīṣma r̥tuvu,
hausten og vinteren. శిశ-ర-----ు-మ---ు----ం- ఋ-ు-ు శ---- ఋ---- మ---- హ---- ఋ---- శ-శ-ర ఋ-ు-ు మ-ి-ు హ-మ-త ఋ-ు-ు ----------------------------- శిశిర ఋతువు మరియు హేమంత ఋతువు 0
Śiśi-- r-t-vu----i---h-man-a----u-u Ś----- r----- m----- h------ r----- Ś-ś-r- r-t-v- m-r-y- h-m-n-a r-t-v- ----------------------------------- Śiśira r̥tuvu mariyu hēmanta r̥tuvu
Sumaren er varm. గ--ీష--- --చ-చ---ఉ-ద-. గ------- వ------ ఉ---- గ-ర-ష-మ- వ-చ-చ-ా ఉ-ద-. ---------------------- గ్రీష్మం వెచ్చగా ఉంది. 0
G--ṣmaṁ v--ca-ā----i. G------ v------ u---- G-ī-m-ṁ v-c-a-ā u-d-. --------------------- Grīṣmaṁ veccagā undi.
Om sumaren skin sola. గ-ర---మ--ో-సూర-య-డు -ా---ల- వ--జిమ--ు---ు గ--------- స------- క------ వ------------ గ-ర-ష-మ-ల- స-ర-య-డ- క-ం-ు-ు వ-ద-ి-్-ు-ా-ు ----------------------------------------- గ్రీష్మంలో సూర్యుడు కాంతులు వెదజిమ్ముతాడు 0
G--ṣm---ō s--yuḍu-kā----u-ved-jim----āḍu G-------- s------ k------ v------------- G-ī-m-n-ō s-r-u-u k-n-u-u v-d-j-m-m-t-ḍ- ---------------------------------------- Grīṣmanlō sūryuḍu kāntulu vedajim'mutāḍu
Om sumaren går vi gjerne på tur. మే-ు-గ-ర--్---ో నడ-డ----- ఇష్--డత-మ-. మ--- గ--------- న-------- ఇ---------- మ-మ- గ-ర-ష-మ-ల- న-వ-ా-ి-ి ఇ-్-ప-త-మ-. ------------------------------------- మేము గ్రీష్మంలో నడవడానికి ఇష్టపడతాము. 0
M-mu g--ṣ---l- naḍav-----ki-i--a-aḍa---u. M--- g-------- n----------- i------------ M-m- g-ī-m-n-ō n-ḍ-v-ḍ-n-k- i-ṭ-p-ḍ-t-m-. ----------------------------------------- Mēmu grīṣmanlō naḍavaḍāniki iṣṭapaḍatāmu.
Vinteren er kald. హే-ంతం చ-్-గా ఉ-ద-. హ----- చ----- ఉ---- హ-మ-త- చ-్-గ- ఉ-ద-. ------------------- హేమంతం చల్లగా ఉంది. 0
H--a-taṁ c-----ā-u-di. H------- c------ u---- H-m-n-a- c-l-a-ā u-d-. ---------------------- Hēmantaṁ callagā undi.
Om vinteren snør eller regnar det. హేమ-తం-ల- ---ు-ల--- వ--షం -డుతు--ి హ----- ల- మ--- ల--- వ---- ప------- హ-మ-త- ల- మ-చ- ల-ద- వ-్-ం ప-ు-ు-ద- ---------------------------------- హేమంతం లో మంచు లేదా వర్షం పడుతుంది 0
H-m-nt----ō -a-̄---l-d- varṣaṁ-----t-n-i H------- l- m----- l--- v----- p-------- H-m-n-a- l- m-n-c- l-d- v-r-a- p-ḍ-t-n-i ---------------------------------------- Hēmantaṁ lō man̄cu lēdā varṣaṁ paḍutundi
Vi likar å vere heime om vinteren. హ-మంత- -ో---ము ఇ--్--నే ఉ-డటా-ికి -ష--ప---ము హ----- ల- మ--- ఇ------- ఉ-------- ఇ--------- హ-మ-త- ల- మ-మ- ఇ-ట-ల-న- ఉ-డ-ా-ి-ి ఇ-్-ప-త-మ- -------------------------------------------- హేమంతం లో మేము ఇంట్లోనే ఉండటానికి ఇష్టపడతాము 0
H-ma-t-ṁ-lō-mēm---ṇ--ōnē --ḍaṭ--iki --ṭ-p-ḍ--āmu H------- l- m--- i------ u--------- i----------- H-m-n-a- l- m-m- i-ṭ-ō-ē u-ḍ-ṭ-n-k- i-ṭ-p-ḍ-t-m- ------------------------------------------------ Hēmantaṁ lō mēmu iṇṭlōnē uṇḍaṭāniki iṣṭapaḍatāmu
Det er kaldt. చలిగా ఉం-ి చ---- ఉ--- చ-ి-ా ఉ-ద- ---------- చలిగా ఉంది 0
Cal--ā-undi C----- u--- C-l-g- u-d- ----------- Caligā undi
Det regnar. వర్-- -డ-త-న-న--. వ---- ప---------- వ-్-ం ప-ు-ు-్-ద-. ----------------- వర్షం పడుతున్నది. 0
V-rṣ-ṁ -aḍut-nnad-. V----- p----------- V-r-a- p-ḍ-t-n-a-i- ------------------- Varṣaṁ paḍutunnadi.
Det blæs. పి-్చ- గా--గ--ఉం-ి ప----- గ----- ఉ--- ప-చ-చ- గ-ల-గ- ఉ-ద- ------------------ పిచ్చి గాలిగా ఉంది 0
Pi--i-gāl----u--i P---- g----- u--- P-c-i g-l-g- u-d- ----------------- Picci gāligā undi
Det er varmt. వె---గ--ఉంది వ------ ఉ--- వ-చ-చ-ా ఉ-ద- ------------ వెచ్చగా ఉంది 0
V----gā-u--i V------ u--- V-c-a-ā u-d- ------------ Veccagā undi
Det er sol. ఎ--గా ఉంది ఎ---- ఉ--- ఎ-డ-ా ఉ-ద- ---------- ఎండగా ఉంది 0
Eṇ-a-ā-undi E----- u--- E-ḍ-g- u-d- ----------- Eṇḍagā undi
Det er fint. మన-హర-గ- -ంది మ------- ఉ--- మ-ో-ర-గ- ఉ-ద- ------------- మనోహరంగా ఉంది 0
M---h--a-g- -ndi M---------- u--- M-n-h-r-ṅ-ā u-d- ---------------- Manōharaṅgā undi
Korleis er vêret i dag? ఈ-----వాత-వ-ణం-ఎలా-ఉం--? ఈ---- వ------- ఎ-- ఉ---- ఈ-ో-ు వ-త-వ-ణ- ఎ-ా ఉ-ద-? ------------------------ ఈరోజు వాతావరణం ఎలా ఉంది? 0
Ī--j- --tā-a-aṇaṁ elā undi? Ī---- v---------- e-- u---- Ī-ō-u v-t-v-r-ṇ-ṁ e-ā u-d-? --------------------------- Īrōju vātāvaraṇaṁ elā undi?
Det er kaldt i dag. ఈ-ోజ--చ-ిగా-ఉంది ఈ---- చ---- ఉ--- ఈ-ో-ు చ-ి-ా ఉ-ద- ---------------- ఈరోజు చలిగా ఉంది 0
Īr-----alig----di Ī---- c----- u--- Ī-ō-u c-l-g- u-d- ----------------- Īrōju caligā undi
Det er varmt i dag. ఈ-ోజు-వ----గ- ---ి ఈ---- వ------ ఉ--- ఈ-ో-ు వ-చ-చ-ా ఉ-ద- ------------------ ఈరోజు వెచ్చగా ఉంది 0
Īrō-u vec-ag- -ndi Ī---- v------ u--- Ī-ō-u v-c-a-ā u-d- ------------------ Īrōju veccagā undi

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.