Ordliste

nn In the city   »   te పట్టణంలో

25 [tjuefem]

In the city

In the city

25 [ఇరవై ఐదు]

25 [Iravai aidu]

పట్టణంలో

[Paṭṭaṇanlō]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. నే----్---న- కి --ళ్ళాలి న--- స------ క- వ------- న-న- స-ట-ష-్ క- వ-ళ-ళ-ల- ------------------------ నేను స్టేషన్ కి వెళ్ళాలి 0
N--u-sṭ------i---ḷ---i N--- s----- k- v------ N-n- s-ē-a- k- v-ḷ-ā-i ---------------------- Nēnu sṭēṣan ki veḷḷāli
Eg vil til flyplassen. న-ను వి---ా---య----- --ళ్ళా-ి న--- వ-------------- వ------- న-న- వ-మ-న-శ-ర-ా-ి-ి వ-ళ-ళ-ల- ----------------------------- నేను విమానాశ్రయానికి వెళ్ళాలి 0
Nēn- v-mān--rayā-iki --ḷ-āli N--- v-------------- v------ N-n- v-m-n-ś-a-ā-i-i v-ḷ-ā-i ---------------------------- Nēnu vimānāśrayāniki veḷḷāli
Eg vil til sentrum. నేను-స--- ---ట-------ెళ-ళాలి న--- స--- స----- క- వ------- న-న- స-ట- స-ం-ర- క- వ-ళ-ళ-ల- ---------------------------- నేను సిటీ సెంటర్ కి వెళ్ళాలి 0
Nēn- -i---s-ṇ-a- -i---ḷḷāli N--- s--- s----- k- v------ N-n- s-ṭ- s-ṇ-a- k- v-ḷ-ā-i --------------------------- Nēnu siṭī seṇṭar ki veḷḷāli
Korleis kjem eg til togstasjonen? న---------న్ కి-ఎ---వ-ళ--ాల-? న--- స------ క- ఎ-- వ-------- న-న- స-ట-ష-్ క- ఎ-ా వ-ళ-ళ-ల-? ----------------------------- నేను స్టేషన్ కి ఎలా వెళ్ళాలి? 0
N-n---ṭ--an-ki-e-- v--ḷāl-? N--- s----- k- e-- v------- N-n- s-ē-a- k- e-ā v-ḷ-ā-i- --------------------------- Nēnu sṭēṣan ki elā veḷḷāli?
Korleis kjem eg til flyplassen? నే-ు -ిమ-నా-్రయ-ని-ి--లా--ె---ా-ి? న--- వ-------------- ఎ-- వ-------- న-న- వ-మ-న-శ-ర-ా-ి-ి ఎ-ా వ-ళ-ళ-ల-? ---------------------------------- నేను విమానాశ్రయానికి ఎలా వెళ్ళాలి? 0
N--u--im-nā-r---n--i-elā--eḷḷāli? N--- v-------------- e-- v------- N-n- v-m-n-ś-a-ā-i-i e-ā v-ḷ-ā-i- --------------------------------- Nēnu vimānāśrayāniki elā veḷḷāli?
Korleis kjem eg til sentrum? నే-- పట్-ాన--ి---- వెళ్ళాలి? న--- ప-------- ఎ-- వ-------- న-న- ప-్-ా-ి-ి ఎ-ా వ-ళ-ళ-ల-? ---------------------------- నేను పట్నానికి ఎలా వెళ్ళాలి? 0
Nē----aṭ--n--i -lā --ḷ-ā-i? N--- p-------- e-- v------- N-n- p-ṭ-ā-i-i e-ā v-ḷ-ā-i- --------------------------- Nēnu paṭnāniki elā veḷḷāli?
Eg treng ei drosje. న------ ---్-ీ -ావ-లి న--- ఒ- ట----- క----- న-క- ఒ- ట-క-స- క-వ-ల- --------------------- నాకు ఒక టాక్సీ కావాలి 0
N-k---k- ṭāksī--ā-āli N--- o-- ṭ---- k----- N-k- o-a ṭ-k-ī k-v-l- --------------------- Nāku oka ṭāksī kāvāli
Eg treng eit kart over byen. న--ు-ప-్ట----ొ-్- -క-పట-- క----ి న--- ప----- య---- ఒ- ప--- క----- న-క- ప-్-ణ- య-క-క ఒ- ప-మ- క-వ-ల- -------------------------------- నాకు పట్టణం యొక్క ఒక పటము కావాలి 0
Nā-- --ṭṭa----yo-ka -k- p---m--kāv-li N--- p------- y---- o-- p----- k----- N-k- p-ṭ-a-a- y-k-a o-a p-ṭ-m- k-v-l- ------------------------------------- Nāku paṭṭaṇaṁ yokka oka paṭamu kāvāli
Eg treng eit hotell. నా---ఒ----ట-- క----ి న--- ఒ- హ---- క----- న-క- ఒ- హ-ట-్ క-వ-ల- -------------------- నాకు ఒక హోటల్ కావాలి 0
N-ku oka --ṭal k----i N--- o-- h---- k----- N-k- o-a h-ṭ-l k-v-l- --------------------- Nāku oka hōṭal kāvāli
Eg vil gjerne leige ein bil. న-న--ఒక---ర--ని-అద-దె-- --సుకోదల-చా-ు న--- ఒ- క--- న- అ------ త------------ న-న- ఒ- క-ర- న- అ-్-ె-ి త-స-క-ద-ి-ా-ు ------------------------------------- నేను ఒక కార్ ని అద్దెకి తీసుకోదలిచాను 0
Nēn---k--kā-------d-k- ---uk----i-ānu N--- o-- k-- n- a----- t------------- N-n- o-a k-r n- a-d-k- t-s-k-d-l-c-n- ------------------------------------- Nēnu oka kār ni addeki tīsukōdalicānu
Her er kredittkortet mitt. ఇది-న- -్ర----్ ----డ్ ఇ-- న- క------- క----- ఇ-ి న- క-ర-డ-ట- క-ర-డ- ---------------------- ఇది నా క్రెడిట్ కార్డ్ 0
Idi nā--r-ḍiṭ--ā-ḍ I-- n- k----- k--- I-i n- k-e-i- k-r- ------------------ Idi nā kreḍiṭ kārḍ
Her er førarkortet mitt. ఇది నా ---ెన్-ు ఇ-- న- ల------- ఇ-ి న- ల-స-న-స- --------------- ఇది నా లైసెన్సు 0
Id- nā lai-en-u I-- n- l------- I-i n- l-i-e-s- --------------- Idi nā laisensu
Kva er det å sjå i byen? ప-్-ణం-ో----వలస-న-- ఏ--? ప------- చ--------- ఏ--- ప-్-ణ-ల- చ-డ-ల-ి-వ- ఏ-ి- ------------------------ పట్టణంలో చూడవలసినవి ఏవి? 0
Paṭ-aṇ-nl- c--ava-a-i-------i? P--------- c------------- ē--- P-ṭ-a-a-l- c-ḍ-v-l-s-n-v- ē-i- ------------------------------ Paṭṭaṇanlō cūḍavalasinavi ēvi?
Gå i gamlebyen. పాత -ట-ట----క-------ం-ి ప-- ప--------- వ------- ప-త ప-్-ణ-న-క- వ-ళ-ళ-డ- ----------------------- పాత పట్టణానికి వెళ్ళండి 0
P-ta--aṭ---ā--ki--eḷ----i P--- p---------- v------- P-t- p-ṭ-a-ā-i-i v-ḷ-a-ḍ- ------------------------- Pāta paṭṭaṇāniki veḷḷaṇḍi
Dra på omvising i byen. న-- దర-శ-ం చ-య-డి న-- ద----- చ----- న-ర ద-్-న- చ-య-డ- ----------------- నగర దర్శనం చేయండి 0
N-g--a d-rśan-- c-y--ḍi N----- d------- c------ N-g-r- d-r-a-a- c-y-ṇ-i ----------------------- Nagara darśanaṁ cēyaṇḍi
Gå til hamna. ర--ుకి-వ-ళ్ళ-డి ర----- వ------- ర-వ-క- వ-ళ-ళ-డ- --------------- రేవుకి వెళ్ళండి 0
R-vuk- ve--aṇḍi R----- v------- R-v-k- v-ḷ-a-ḍ- --------------- Rēvuki veḷḷaṇḍi
Dra på båtomvising. ర--ు దర్--ాని-ి----్---ి ర--- ద--------- వ------- ర-వ- ద-్-న-న-క- వ-ళ-ళ-డ- ------------------------ రేవు దర్శనానికి వెళ్ళండి 0
Rēv---arś---nik- v-ḷḷ---i R--- d---------- v------- R-v- d-r-a-ā-i-i v-ḷ-a-ḍ- ------------------------- Rēvu darśanāniki veḷḷaṇḍi
Kva anna er verdt å sjå? ఇ----ాక---క్-ిక---న ప్---శ-ల---ం-ా ఉన్న-య-? ఇ-- క-- ఆ---------- ప-------- ఇ--- ఉ------- ఇ-ి క-క ఆ-క-త-క-మ-న ప-ర-ే-ా-ు ఇ-క- ఉ-్-ా-ా- ------------------------------------------- ఇవి కాక ఆసక్తికరమైన ప్రదేశాలు ఇంకా ఉన్నాయా? 0
I-- kāk---s--t-k---ma--a-p-----ā-u-i-k- -nnāy-? I-- k--- ā-------------- p-------- i--- u------ I-i k-k- ā-a-t-k-r-m-i-a p-a-ē-ā-u i-k- u-n-y-? ----------------------------------------------- Ivi kāka āsaktikaramaina pradēśālu iṅkā unnāyā?

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!