Ordliste

nn In the city   »   zh 在城里

25 [tjuefem]

In the city

In the city

25[二十五]

25 [Èrshíwǔ]

在城里

[zài chéng lǐ]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. 我-要-----站-去 。 我 要 到 火-- 去 。 我 要 到 火-站 去 。 ------------- 我 要 到 火车站 去 。 0
wǒ-y-- dà- ---c---zh-n-qù. w- y-- d-- h----- z--- q-- w- y-o d-o h-ǒ-h- z-à- q-. -------------------------- wǒ yào dào huǒchē zhàn qù.
Eg vil til flyplassen. 我 --到 -机场 去 。 我 要 到 飞-- 去 。 我 要 到 飞-场 去 。 ------------- 我 要 到 飞机场 去 。 0
W------dà- -ēijī c-ǎ-g q-. W- y-- d-- f---- c---- q-- W- y-o d-o f-i-ī c-ǎ-g q-. -------------------------- Wǒ yào dào fēijī chǎng qù.
Eg vil til sentrum. 我 要 到 市-- - 。 我 要 到 市-- 去 。 我 要 到 市-心 去 。 ------------- 我 要 到 市中心 去 。 0
W----- --o -hì zhōng--- q-. W- y-- d-- s-- z------- q-- W- y-o d-o s-ì z-ō-g-ī- q-. --------------------------- Wǒ yào dào shì zhōngxīn qù.
Korleis kjem eg til togstasjonen? 到--车- 怎么 --? 到 火-- 怎- 走 ? 到 火-站 怎- 走 ? ------------ 到 火车站 怎么 走 ? 0
D-o---ǒch---hàn --nme zǒu? D-- h----- z--- z---- z--- D-o h-ǒ-h- z-à- z-n-e z-u- -------------------------- Dào huǒchē zhàn zěnme zǒu?
Korleis kjem eg til flyplassen? 到-飞-场--- 走-? 到 飞-- 怎- 走 ? 到 飞-场 怎- 走 ? ------------ 到 飞机场 怎么 走 ? 0
D-- -ē-jī-c-ǎn---ěn-e -ǒ-? D-- f---- c---- z---- z--- D-o f-i-ī c-ǎ-g z-n-e z-u- -------------------------- Dào fēijī chǎng zěnme zǒu?
Korleis kjem eg til sentrum? 到 -中心 怎- 走-? 到 市-- 怎- 走 ? 到 市-心 怎- 走 ? ------------ 到 市中心 怎么 走 ? 0
D-o-sh--zhōn-x-n z-----zǒ-? D-- s-- z------- z---- z--- D-o s-ì z-ō-g-ī- z-n-e z-u- --------------------------- Dào shì zhōngxīn zěnme zǒu?
Eg treng ei drosje. 我 需要--辆 -租车 。 我 需- 一- 出-- 。 我 需- 一- 出-车 。 ------------- 我 需要 一辆 出租车 。 0
W--x-yào-yī l--n------ū-ch-. W- x---- y- l---- c---- c--- W- x-y-o y- l-à-g c-ū-ū c-ē- ---------------------------- Wǒ xūyào yī liàng chūzū chē.
Eg treng eit kart over byen. 我 -要--张-城- ---。 我 需- 一- 城- 地- 。 我 需- 一- 城- 地- 。 --------------- 我 需要 一张 城市 地图 。 0
W--xūy---y- z-ān--chéng--ì -ìt-. W- x---- y- z---- c------- d---- W- x-y-o y- z-ā-g c-é-g-h- d-t-. -------------------------------- Wǒ xūyào yī zhāng chéngshì dìtú.
Eg treng eit hotell. 我 要 - 宾- 。 我 要 住 宾- 。 我 要 住 宾- 。 ---------- 我 要 住 宾馆 。 0
W- --- --- b-ngu--. W- y-- z-- b------- W- y-o z-ù b-n-u-n- ------------------- Wǒ yào zhù bīnguǎn.
Eg vil gjerne leige ein bil. 我-要 --一--车 。 我 要 租 一- 车 。 我 要 租 一- 车 。 ------------ 我 要 租 一辆 车 。 0
Wǒ yào-z- y- l---- c--. W- y-- z- y- l---- c--- W- y-o z- y- l-à-g c-ē- ----------------------- Wǒ yào zū yī liàng chē.
Her er kredittkortet mitt. 这- -的 信用卡 。 这- 我- 信-- 。 这- 我- 信-卡 。 ----------- 这是 我的 信用卡 。 0
Zhè --ì-w-----x---ò-g--. Z-- s-- w- d- x--------- Z-è s-ì w- d- x-n-ò-g-ǎ- ------------------------ Zhè shì wǒ de xìnyòngkǎ.
Her er førarkortet mitt. 这--我的-驾-证/-照-。 这- 我- 驾----- 。 这- 我- 驾-证-驾- 。 -------------- 这是 我的 驾驶证/驾照 。 0
Z------ -ǒ--- j--sh- zh-ng/ j--z-ào. Z-- s-- w- d- j----- z----- j------- Z-è s-ì w- d- j-à-h- z-è-g- j-à-h-o- ------------------------------------ Zhè shì wǒ de jiàshǐ zhèng/ jiàzhào.
Kva er det å sjå i byen? 这-城市里---什----儿--以 参--? 这 城-- 有 什- 景-- 可- 参- ? 这 城-里 有 什- 景-儿 可- 参- ? ---------------------- 这 城市里 有 什么 景点儿 可以 参观 ? 0
Z-è ché-gshì li y----h- -e jǐngdi-n-er kě-ǐ---ngu--? Z-- c------- l- y-- s-- m- j------- e- k--- c------- Z-è c-é-g-h- l- y-u s-é m- j-n-d-ǎ- e- k-y- c-n-u-n- ---------------------------------------------------- Zhè chéngshì li yǒu shé me jǐngdiǎn er kěyǐ cānguān?
Gå i gamlebyen. 您 去 古城 --。 您 去 古- 吧 。 您 去 古- 吧 。 ---------- 您 去 古城 吧 。 0
Ní- qù--ǔch--g ba. N-- q- g------ b-- N-n q- g-c-é-g b-. ------------------ Nín qù gǔchéng ba.
Dra på omvising i byen. 您 可-----环城 一--。 您 可- 乘- 环- 一- 。 您 可- 乘- 环- 一- 。 --------------- 您 可以 乘车 环城 一游 。 0
N-n--ě-ǐ -h-n----- hu----héng----y-u. N-- k--- c---- c-- h--- c---- y- y--- N-n k-y- c-é-g c-ē h-á- c-é-g y- y-u- ------------------------------------- Nín kěyǐ chéng chē huán chéng yī yóu.
Gå til hamna. 您-- -口 --。 您 去 港- 吧 。 您 去 港- 吧 。 ---------- 您 去 港口 吧 。 0
N-- -- --n---u-b-. N-- q- g------ b-- N-n q- g-n-k-u b-. ------------------ Nín qù gǎngkǒu ba.
Dra på båtomvising. 您 ---港口 走一走-。 您 沿- 港- 走-- 。 您 沿- 港- 走-走 。 ------------- 您 沿着 港口 走一走 。 0
Ní----n--- ----kǒ- -ǒu y----u. N-- y----- g------ z-- y- z--- N-n y-n-h- g-n-k-u z-u y- z-u- ------------------------------ Nín yánzhe gǎngkǒu zǒu yī zǒu.
Kva anna er verdt å sjå? 除-之外-还- -么 名胜古迹-? 除--- 还- 什- 名--- ? 除-之- 还- 什- 名-古- ? ----------------- 除此之外 还有 什么 名胜古迹 ? 0
Ch--cǐ -hī wà--hái---u s---m- --ng----g g-j-? C-- c- z-- w-- h-- y-- s-- m- m-------- g---- C-ú c- z-ī w-i h-i y-u s-é m- m-n-s-è-g g-j-? --------------------------------------------- Chú cǐ zhī wài hái yǒu shé me míngshèng gǔjī?

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!