Ordliste

nn Reading and writing   »   te చదవడం మరియు వ్రాయడం

6 [seks]

Reading and writing

Reading and writing

6 [ఆరు]

6 [Āru]

చదవడం మరియు వ్రాయడం

[Cadavaḍaṁ mariyu vrāyaḍaṁ]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Eg les. న--- -దువు--ను న--- చ-------- న-న- చ-ు-ు-ా-ు -------------- నేను చదువుతాను 0
N--u ca-uvu---u N--- c--------- N-n- c-d-v-t-n- --------------- Nēnu caduvutānu
Eg les ein bokstav. న----ఒక --్--ం -ద-వ-తాను న--- ఒ- అ----- చ-------- న-న- ఒ- అ-్-ర- చ-ు-ు-ా-ు ------------------------ నేను ఒక అక్షరం చదువుతాను 0
N--- --- -k--raṁ c-d--u--nu N--- o-- a------ c--------- N-n- o-a a-ṣ-r-ṁ c-d-v-t-n- --------------------------- Nēnu oka akṣaraṁ caduvutānu
Eg les eit ord. నేన- ---ప-ా--న--చ-ువ-త--ు న--- ఒ- ప------ చ-------- న-న- ఒ- ప-ా-్-ి చ-ు-ు-ా-ు ------------------------- నేను ఒక పదాన్ని చదువుతాను 0
N-nu--ka-p--ānn- -a--vutā-u N--- o-- p------ c--------- N-n- o-a p-d-n-i c-d-v-t-n- --------------------------- Nēnu oka padānni caduvutānu
Eg les ei setning. న-ను-ఒక--ాక్-ా-్-ి చ-ు-ు-ా-ు న--- ఒ- వ--------- చ-------- న-న- ఒ- వ-క-య-న-న- చ-ు-ు-ా-ు ---------------------------- నేను ఒక వాక్యాన్ని చదువుతాను 0
Nēnu --a-v--y--n- -a---utānu N--- o-- v------- c--------- N-n- o-a v-k-ā-n- c-d-v-t-n- ---------------------------- Nēnu oka vākyānni caduvutānu
Eg les eit brev. నే-ు -క-లే--ి-చదువ-త--ు న--- ఒ- ల---- చ-------- న-న- ఒ- ల-ఖ-ి చ-ు-ు-ా-ు ----------------------- నేను ఒక లేఖని చదువుతాను 0
Nē-- ok--l--han------vut--u N--- o-- l------ c--------- N-n- o-a l-k-a-i c-d-v-t-n- --------------------------- Nēnu oka lēkhani caduvutānu
Eg les ei bok. నేన- -క--ుస-తక---న---దు-----ు న--- ఒ- ప---------- చ-------- న-న- ఒ- ప-స-త-ా-్-ి చ-ు-ు-ా-ు ----------------------------- నేను ఒక పుస్తకాన్ని చదువుతాను 0
Nēn----a --sta-ānni -ad---tā-u N--- o-- p--------- c--------- N-n- o-a p-s-a-ā-n- c-d-v-t-n- ------------------------------ Nēnu oka pustakānni caduvutānu
Eg les. న-న- -ద-----ను న--- చ-------- న-న- చ-ు-ు-ా-ు -------------- నేను చదువుతాను 0
N--u -a--v-tā-u N--- c--------- N-n- c-d-v-t-n- --------------- Nēnu caduvutānu
Du les. ను-్వ- --ు-ు న----- చ---- న-వ-వ- చ-ు-ు ------------ నువ్వు చదువు 0
Nu--- c---vu N---- c----- N-v-u c-d-v- ------------ Nuvvu caduvu
Han les. అతను-చ---ుత-డు అ--- చ-------- అ-న- చ-ు-ు-ా-ు -------------- అతను చదువుతాడు 0
A---- --du-u-ā-u A---- c--------- A-a-u c-d-v-t-ḍ- ---------------- Atanu caduvutāḍu
Eg skriv. నేన- -----్-ా-ు న--- వ--------- న-న- వ-ర-స-త-న- --------------- నేను వ్రాస్తాను 0
Nē---vrā----u N--- v------- N-n- v-ā-t-n- ------------- Nēnu vrāstānu
Eg skriv ein bokstav. నేన--ఒక -క్ష---్-ి --రా-్-ాను న--- ఒ- అ--------- వ--------- న-న- ఒ- అ-్-ర-న-న- వ-ర-స-త-న- ----------------------------- నేను ఒక అక్షరాన్ని వ్రాస్తాను 0
N-nu-ok--ak--r-n-i-v-āstā-u N--- o-- a-------- v------- N-n- o-a a-ṣ-r-n-i v-ā-t-n- --------------------------- Nēnu oka akṣarānni vrāstānu
Eg skriv eit ord. న--- ----ద-న-న- ---ా-్తా-ు న--- ఒ- ప------ వ--------- న-న- ఒ- ప-ా-్-ి వ-ర-స-త-న- -------------------------- నేను ఒక పదాన్ని వ్రాస్తాను 0
Nē---o-a--a------vrās---u N--- o-- p------ v------- N-n- o-a p-d-n-i v-ā-t-n- ------------------------- Nēnu oka padānni vrāstānu
Eg skriv ei setning. న-న---- --క్య---న--వ్ర---తాను న--- ఒ- వ--------- వ--------- న-న- ఒ- వ-క-య-న-న- వ-ర-స-త-న- ----------------------------- నేను ఒక వాక్యాన్ని వ్రాస్తాను 0
Nēnu ok- vā--ā----v---tā-u N--- o-- v------- v------- N-n- o-a v-k-ā-n- v-ā-t-n- -------------------------- Nēnu oka vākyānni vrāstānu
Eg skriv eit brev. నేను -- ----ర--్----్రా--త-ను న--- ఒ- ఉ--------- వ--------- న-న- ఒ- ఉ-్-ర-న-న- వ-ర-స-త-న- ----------------------------- నేను ఒక ఉత్తరాన్ని వ్రాస్తాను 0
N--- o----tt-r-nni-----t--u N--- o-- u-------- v------- N-n- o-a u-t-r-n-i v-ā-t-n- --------------------------- Nēnu oka uttarānni vrāstānu
Eg skriv ei bok. న--ు -- -ు-్త-ా--ని---ర---త--ు న--- ఒ- ప---------- వ--------- న-న- ఒ- ప-స-త-ా-్-ి వ-ర-స-త-న- ------------------------------ నేను ఒక పుస్తకాన్ని వ్రాస్తాను 0
N--u-o---p--t-kānn- vr----nu N--- o-- p--------- v------- N-n- o-a p-s-a-ā-n- v-ā-t-n- ---------------------------- Nēnu oka pustakānni vrāstānu
Eg skriv. న-----్రా----ను న--- వ--------- న-న- వ-ర-స-త-న- --------------- నేను వ్రాస్తాను 0
N-nu--rās-ā-u N--- v------- N-n- v-ā-t-n- ------------- Nēnu vrāstānu
Du skriv. నువ్-- వ్-ాయి న----- వ----- న-వ-వ- వ-ర-య- ------------- నువ్వు వ్రాయి 0
Nuv-- vr--i N---- v---- N-v-u v-ā-i ----------- Nuvvu vrāyi
Han skriv. అతన- -్ర--్---ు అ--- వ--------- అ-న- వ-ర-స-త-డ- --------------- అతను వ్రాస్తాడు 0
Ata-- vr-----u A---- v------- A-a-u v-ā-t-ḍ- -------------- Atanu vrāstāḍu

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!