Ordliste

nn In the city   »   be У горадзе

25 [tjuefem]

In the city

In the city

25 [дваццаць пяць]

25 [dvatstsats’ pyats’]

У горадзе

[U goradze]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. М-- ----- -- в-кзал. М-- т---- н- в------ М-е т-э-а н- в-к-а-. -------------------- Мне трэба на вакзал. 0
Mne -r-------vak-al. M-- t---- n- v------ M-e t-e-a n- v-k-a-. -------------------- Mne treba na vakzal.
Eg vil til flyplassen. М-е---эба ў а--апо-т. М-- т---- ў а-------- М-е т-э-а ў а-р-п-р-. --------------------- Мне трэба ў аэрапорт. 0
Mn----e-a-- aerapo--. M-- t---- u a-------- M-e t-e-a u a-r-p-r-. --------------------- Mne treba u aeraport.
Eg vil til sentrum. Мн----------ц--т- ---а-а. М-- т---- ў ц---- г------ М-е т-э-а ў ц-н-р г-р-д-. ------------------------- Мне трэба ў цэнтр горада. 0
Mne--r-b-------ntr -orad-. M-- t---- u t----- g------ M-e t-e-a u t-e-t- g-r-d-. -------------------------- Mne treba u tsentr gorada.
Korleis kjem eg til togstasjonen? Як -не -ра-і-ь н--вакзал? Я- м-- т------ н- в------ Я- м-е т-а-і-ь н- в-к-а-? ------------------------- Як мне трапіць на вакзал? 0
Ya- --e-tr--іts---a ---z--? Y-- m-- t------- n- v------ Y-k m-e t-a-і-s- n- v-k-a-? --------------------------- Yak mne trapіts’ na vakzal?
Korleis kjem eg til flyplassen? Я- --е---апіц--у-а--апорт? Я- м-- т------ у а-------- Я- м-е т-а-і-ь у а-р-п-р-? -------------------------- Як мне трапіць у аэрапорт? 0
Y-k mne----pіt-------ra----? Y-- m-- t------- u a-------- Y-k m-e t-a-і-s- u a-r-p-r-? ---------------------------- Yak mne trapіts’ u aeraport?
Korleis kjem eg til sentrum? Як --- ---пі-ь - -эн----ор-д-? Я- м-- т------ у ц---- г------ Я- м-е т-а-і-ь у ц-н-р г-р-д-? ------------------------------ Як мне трапіць у цэнтр горада? 0
Y-k--n- trap---------e-t-----ada? Y-- m-- t------- u t----- g------ Y-k m-e t-a-і-s- u t-e-t- g-r-d-? --------------------------------- Yak mne trapіts’ u tsentr gorada?
Eg treng ei drosje. Мн-----р--н---т-ксі. М-- п-------- т----- М-е п-т-э-н-е т-к-і- -------------------- Мне патрэбнае таксі. 0
Mne----rebnae----s-. M-- p-------- t----- M-e p-t-e-n-e t-k-і- -------------------- Mne patrebnae taksі.
Eg treng eit kart over byen. М-- ---р--н-- ---та--о-а--. М-- п-------- к---- г------ М-е п-т-э-н-я к-р-а г-р-д-. --------------------------- Мне патрэбная карта горада. 0
Mn- pa---b--ya k---a g-ra-a. M-- p--------- k---- g------ M-e p-t-e-n-y- k-r-a g-r-d-. ---------------------------- Mne patrebnaya karta gorada.
Eg treng eit hotell. Мн- -а-рэ-----га----і-а. М-- п-------- г--------- М-е п-т-э-н-я г-с-і-і-а- ------------------------ Мне патрэбная гасцініца. 0
Mne ----e------------n--s-. M-- p--------- g----------- M-e p-t-e-n-y- g-s-s-n-t-a- --------------------------- Mne patrebnaya gastsіnіtsa.
Eg vil gjerne leige ein bil. Я-х--еў -ы-- ха-ела--ы ---ць---п---а- -а-ы-у. Я х---- б- / х----- б- ў---- н------- м------ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- ў-я-ь н-п-а-а- м-ш-н-. --------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы ўзяць напракат машыну. 0
Ya --at--- by / kha-s-----y----a--’ -ap-a-a----s---u. Y- k------ b- / k------- b- u------ n------- m------- Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- u-y-t-’ n-p-a-a- m-s-y-u- ----------------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by uzyats’ naprakat mashynu.
Her er kredittkortet mitt. В-с------к-эд--на--кар--а. В--- м-- к-------- к------ В-с- м-я к-э-ы-н-я к-р-к-. -------------------------- Вось мая крэдытная картка. 0
Vos’ ma-----e-ytnay- -a--k-. V--- m--- k--------- k------ V-s- m-y- k-e-y-n-y- k-r-k-. ---------------------------- Vos’ maya kredytnaya kartka.
Her er førarkortet mitt. В-с--м-- ва-зі---ьс----пасв-д-ан-е. В--- м-- в------------ п----------- В-с- м-ё в-д-і-е-ь-к-е п-с-е-ч-н-е- ----------------------------------- Вось маё вадзіцельскае пасведчанне. 0
Vo-’ --e--a-z--sel’s--- ----e-cha-n-. V--- m-- v------------- p------------ V-s- m-e v-d-і-s-l-s-a- p-s-e-c-a-n-. ------------------------------------- Vos’ mae vadzіtsel’skae pasvedchanne.
Kva er det å sjå i byen? Што--ож-а -аг--дз-------о-а---? Ш-- м---- п--------- у г------- Ш-о м-ж-а п-г-я-з-ц- у г-р-д-е- ------------------------------- Што можна паглядзець у горадзе? 0
Shto --z--- p----a--e---------a--e? S--- m----- p----------- u g------- S-t- m-z-n- p-g-y-d-e-s- u g-r-d-e- ----------------------------------- Shto mozhna paglyadzets’ u goradze?
Gå i gamlebyen. Сх-д-----ў --а-ы -о---! С------- ў с---- г----- С-а-з-ц- ў с-а-ы г-р-д- ----------------------- Схадзіце ў стары горад! 0
Skh-d--------st--- ---a-! S--------- u s---- g----- S-h-d-і-s- u s-a-y g-r-d- ------------------------- Skhadzіtse u stary gorad!
Dra på omvising i byen. Зр--іце э-скур-і- ---аў-----е! З------ э-------- н- а-------- З-а-і-е э-с-у-с-ю н- а-т-б-с-! ------------------------------ Зрабіце экскурсію на аўтобусе! 0
Z-abі--e--ksk-r--yu--- au-obuse! Z------- e--------- n- a-------- Z-a-і-s- e-s-u-s-y- n- a-t-b-s-! -------------------------------- Zrabіtse ekskursіyu na autobuse!
Gå til hamna. Сх-дзі---ў-п-рт! С------- ў п---- С-а-з-ц- ў п-р-! ---------------- Схадзіце ў порт! 0
S-had--t-e-- po--! S--------- u p---- S-h-d-і-s- u p-r-! ------------------ Skhadzіtse u port!
Dra på båtomvising. Зра---е э-с----ію па--о-ц-! З------ э-------- п- п----- З-а-і-е э-с-у-с-ю п- п-р-е- --------------------------- Зрабіце экскурсію па порце! 0
Z-ab-t-e--ks-urs--u-p--p-rt--! Z------- e--------- p- p------ Z-a-і-s- e-s-u-s-y- p- p-r-s-! ------------------------------ Zrabіtse ekskursіyu pa portse!
Kva anna er verdt å sjå? Я-ія-яш-- с-а-у---ц-------с-ь ----м----тага? Я--- я--- с--------- т-- ё--- а----- г------ Я-і- я-ч- с-а-у-а-ц- т-т ё-ц- а-р-м- г-т-г-? -------------------------------------------- Якія яшчэ славутасці тут ёсць акрамя гэтага? 0
Y--іy--yas---e-sl---t-st-----t--osts’-------a -et---? Y----- y------ s---------- t-- y----- a------ g------ Y-k-y- y-s-c-e s-a-u-a-t-і t-t y-s-s- a-r-m-a g-t-g-? ----------------------------------------------------- Yakіya yashche slavutastsі tut yosts’ akramya getaga?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!