Ordliste

nn In nature   »   te ప్రకృతి లో

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [ఇరవై ఆరు]

26 [Iravai āru]

ప్రకృతి లో

[Prakr̥ti lō]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Ser du tårnet der borte? మ-ర---క--డ ఆ -ు--జ--న------తున్నారా? మ--- అ---- ఆ బ----- న- చ------------ మ-ర- అ-్-డ ఆ బ-ర-జ- న- చ-స-త-న-న-ర-? ------------------------------------ మీరు అక్కడ ఆ బురుజు ని చూస్తున్నారా? 0
Mī-- akk--a-- ---u-u -i c------ā--? M--- a----- ā b----- n- c---------- M-r- a-k-ḍ- ā b-r-j- n- c-s-u-n-r-? ----------------------------------- Mīru akkaḍa ā buruju ni cūstunnārā?
Ser du fjellet der borte? మీ-- ---కడ-- -ర్-తా--------్త-న-న--ా? మ--- అ---- ఆ ప--------- చ------------ మ-ర- అ-్-డ ఆ ప-్-త-న-న- చ-స-త-న-న-ర-? ------------------------------------- మీరు అక్కడ ఆ పర్వతాన్ని చూస్తున్నారా? 0
Mī-u ---aḍ----p-r-atā--i c-----nār-? M--- a----- ā p--------- c---------- M-r- a-k-ḍ- ā p-r-a-ā-n- c-s-u-n-r-? ------------------------------------ Mīru akkaḍa ā parvatānni cūstunnārā?
Ser du landsbyen der borte? మీర--అ-------గ--ామ-మ-న--ి -ూస్తు-్--రా? మ--- అ---- ఆ గ----------- చ------------ మ-ర- అ-్-డ ఆ గ-ర-మ-మ-న-న- చ-స-త-న-న-ర-? --------------------------------------- మీరు అక్కడ ఆ గ్రామ్మాన్ని చూస్తున్నారా? 0
Mī-u ak---a --grā-'-ānni cūstu-n-r-? M--- a----- ā g--------- c---------- M-r- a-k-ḍ- ā g-ā-'-ā-n- c-s-u-n-r-? ------------------------------------ Mīru akkaḍa ā grām'mānni cūstunnārā?
Ser du elva der borte? మ--- అక--- ఆ-నది-చ--్తున---ర-? మ--- అ---- ఆ న-- చ------------ మ-ర- అ-్-డ ఆ న-ి చ-స-త-న-న-ర-? ------------------------------ మీరు అక్కడ ఆ నది చూస్తున్నారా? 0
M-r-----aḍ--ā--ad--cū-tunn---? M--- a----- ā n--- c---------- M-r- a-k-ḍ- ā n-d- c-s-u-n-r-? ------------------------------ Mīru akkaḍa ā nadi cūstunnārā?
Ser du brua der borte? మ-రు అక-కడ----ం-ె--ి --స---న్--ర-? మ--- అ---- ఆ వ------ చ------------ మ-ర- అ-్-డ ఆ వ-త-న-ి చ-స-త-న-న-ర-? ---------------------------------- మీరు అక్కడ ఆ వంతెనని చూస్తున్నారా? 0
Mī-- --k--a-- vante-a----ūstu--ā-ā? M--- a----- ā v-------- c---------- M-r- a-k-ḍ- ā v-n-e-a-i c-s-u-n-r-? ----------------------------------- Mīru akkaḍa ā vantenani cūstunnārā?
Ser du vatnet der borte? మ--ు-----డ --స-స్సుని-చూస్తున-నారా? మ--- అ---- ఆ స------- చ------------ మ-ర- అ-్-డ ఆ స-స-స-న- చ-స-త-న-న-ర-? ----------------------------------- మీరు అక్కడ ఆ సరస్సుని చూస్తున్నారా? 0
M--u-a-k-ḍa - s-r-s'-uni -ūs--nn-rā? M--- a----- ā s--------- c---------- M-r- a-k-ḍ- ā s-r-s-s-n- c-s-u-n-r-? ------------------------------------ Mīru akkaḍa ā saras'suni cūstunnārā?
Eg likar den fuglen der. న-కు-- --్-ి --టే -ష్-ం న--- ఆ ప---- అ--- ఇ---- న-క- ఆ ప-్-ి అ-ట- ఇ-్-ం ----------------------- నాకు ఆ పక్షి అంటే ఇష్టం 0
N-ku ā--a--- ---ē i--aṁ N--- ā p---- a--- i---- N-k- ā p-k-i a-ṭ- i-ṭ-ṁ ----------------------- Nāku ā pakṣi aṇṭē iṣṭaṁ
Eg likar det treet der. న-కు ఆ-చెట-ట- -ం-ే --్టం న--- ఆ చ----- అ--- ఇ---- న-క- ఆ చ-ట-ట- అ-ట- ఇ-్-ం ------------------------ నాకు ఆ చెట్టు అంటే ఇష్టం 0
N-ku - c-ṭ-u-aṇṭē----aṁ N--- ā c---- a--- i---- N-k- ā c-ṭ-u a-ṭ- i-ṭ-ṁ ----------------------- Nāku ā ceṭṭu aṇṭē iṣṭaṁ
Eg likar denne steinen. నాకు --రా---అంట- ---టం న--- ఆ ర--- అ--- ఇ---- న-క- ఆ ర-య- అ-ట- ఇ-్-ం ---------------------- నాకు ఆ రాయి అంటే ఇష్టం 0
N-k--ā---yi -ṇ-ē ---aṁ N--- ā r--- a--- i---- N-k- ā r-y- a-ṭ- i-ṭ-ṁ ---------------------- Nāku ā rāyi aṇṭē iṣṭaṁ
Eg likar den parken der. న--ు - -ద--ాన------టే ఇ-్-ం న--- ఆ ఉ-------- అ--- ఇ---- న-క- ఆ ఉ-్-ా-వ-ం అ-ట- ఇ-్-ం --------------------------- నాకు ఆ ఉద్యానవనం అంటే ఇష్టం 0
N-k- ā --yā-av--aṁ---ṭē iṣṭ-ṁ N--- ā u---------- a--- i---- N-k- ā u-y-n-v-n-ṁ a-ṭ- i-ṭ-ṁ ----------------------------- Nāku ā udyānavanaṁ aṇṭē iṣṭaṁ
Eg likar den hagen der. నా-ు ఆ-తో--అ-----ష--ం న--- ఆ త-- అ--- ఇ---- న-క- ఆ త-ట అ-ట- ఇ-్-ం --------------------- నాకు ఆ తోట అంటే ఇష్టం 0
Nā-u - tō-- a-ṭē---ṭ-ṁ N--- ā t--- a--- i---- N-k- ā t-ṭ- a-ṭ- i-ṭ-ṁ ---------------------- Nāku ā tōṭa aṇṭē iṣṭaṁ
Eg likar denne blomsten. నాకు - పు-్వ- అంట- -ష--ం న--- ఈ ప----- అ--- ఇ---- న-క- ఈ ప-వ-వ- అ-ట- ఇ-్-ం ------------------------ నాకు ఈ పువ్వు అంటే ఇష్టం 0
Nā-u----uv-----ṭē iṣ-aṁ N--- ī p---- a--- i---- N-k- ī p-v-u a-ṭ- i-ṭ-ṁ ----------------------- Nāku ī puvvu aṇṭē iṣṭaṁ
Eg synest det er fint. న--ు అది --ంపు-- -ని-ిస-తో-ది న--- అ-- స------ అ----------- న-క- అ-ి స-ం-ు-ా అ-ి-ి-్-ో-ద- ----------------------------- నాకు అది సొంపుగా అనిపిస్తోంది 0
Nāk---di so-pu-- a-i---tō-di N--- a-- s------ a---------- N-k- a-i s-m-u-ā a-i-i-t-n-i ---------------------------- Nāku adi sompugā anipistōndi
Eg synest det er interessant. న-క---ద- -స-్త-క---- ---పిస--ో--ి న--- అ-- ఆ---------- అ----------- న-క- అ-ి ఆ-క-త-క-ం-ా అ-ి-ి-్-ో-ద- --------------------------------- నాకు అది ఆసక్తికరంగా అనిపిస్తోంది 0
Nā-u-a------ktikaraṅ----n--is-ōndi N--- a-- ā------------ a---------- N-k- a-i ā-a-t-k-r-ṅ-ā a-i-i-t-n-i ---------------------------------- Nāku adi āsaktikaraṅgā anipistōndi
Eg synest det er nydeleg. న--ు---ి-ది-్యం-ా-అన--ిస-తో-ది న--- అ-- ద------- అ----------- న-క- అ-ి ద-వ-య-గ- అ-ి-ి-్-ో-ద- ------------------------------ నాకు అది దివ్యంగా అనిపిస్తోంది 0
Nā-u-a-i -i----g- a--pis-ō--i N--- a-- d------- a---------- N-k- a-i d-v-a-g- a-i-i-t-n-i ----------------------------- Nāku adi divyaṅgā anipistōndi
Eg synest det er stygt. నా-- -ది-క-ర--ంగా-అ------తో-ది న--- అ-- క------- అ----------- న-క- అ-ి క-ర-ప-గ- అ-ి-ి-్-ో-ద- ------------------------------ నాకు అది కురూపంగా అనిపిస్తోంది 0
N--u adi--urū--ṅ---a--p--t--di N--- a-- k-------- a---------- N-k- a-i k-r-p-ṅ-ā a-i-i-t-n-i ------------------------------ Nāku adi kurūpaṅgā anipistōndi
Eg synest det er keisamt. నాకు-అద--వ-సు--గ---న-ప-స్-ో-ది న--- అ-- వ------- అ----------- న-క- అ-ి వ-స-గ-గ- అ-ి-ి-్-ో-ద- ------------------------------ నాకు అది విసుగ్గా అనిపిస్తోంది 0
N-k- a-i--i----- a-i--st---i N--- a-- v------ a---------- N-k- a-i v-s-g-ā a-i-i-t-n-i ---------------------------- Nāku adi visuggā anipistōndi
Eg synest det er frykteleg. నా-ు అ-ి---ం---గా----ప---త--ది న--- అ-- భ------- అ----------- న-క- అ-ి భ-ం-ర-గ- అ-ి-ి-్-ో-ద- ------------------------------ నాకు అది భయంకరంగా అనిపిస్తోంది 0
Nā-u ad- bh----ka--ṅgā an--ist--di N--- a-- b------------ a---------- N-k- a-i b-a-a-k-r-ṅ-ā a-i-i-t-n-i ---------------------------------- Nāku adi bhayaṅkaraṅgā anipistōndi

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.