Ordliste

nn At the post office   »   uk На пошті

59 [femtini]

At the post office

At the post office

59 [п’ятдесят дев’ять]

59 [pʺyatdesyat devʺyatʹ]

На пошті

[Na poshti]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Kvar er næraste postkontor? Д- -а-б--ж-а-п--та? Д- н-------- п----- Д- н-й-л-ж-а п-ш-а- ------------------- Де найближча пошта? 0
D--na---l----h- p-s--a? D- n----------- p------ D- n-y-b-y-h-h- p-s-t-? ----------------------- De nay̆blyzhcha poshta?
Er det langt til næraste postkontor? Ч- -а-еко-до на-------ї-пошт-? Ч- д----- д- н--------- п----- Ч- д-л-к- д- н-й-л-ж-о- п-ш-и- ------------------------------ Чи далеко до найближчої пошти? 0
C------ek- do nay-bl-zh-h-ï ---hty? C-- d----- d- n------------- p------ C-y d-l-k- d- n-y-b-y-h-h-i- p-s-t-? ------------------------------------ Chy daleko do nay̆blyzhchoï poshty?
Kvar er næraste postkasse? Д- -а-бл---а--о---в----р--ь--? Д- н-------- п------ с-------- Д- н-й-л-ж-а п-ш-о-а с-р-н-к-? ------------------------------ Де найближча поштова скринька? 0
D-------l-zhc-a---s--ova-s-ry-ʹka? D- n----------- p------- s-------- D- n-y-b-y-h-h- p-s-t-v- s-r-n-k-? ---------------------------------- De nay̆blyzhcha poshtova skrynʹka?
Eg treng eit par frimerke. М--- п-трі--о-к---ка ----ов-х---рок. М--- п------- к----- п------- м----- М-н- п-т-і-н- к-л-к- п-ш-о-и- м-р-к- ------------------------------------ Мені потрібно кілька поштових марок. 0
M--i-po---b----i-----pos-tov-kh -arok. M--- p------- k----- p--------- m----- M-n- p-t-i-n- k-l-k- p-s-t-v-k- m-r-k- -------------------------------------- Meni potribno kilʹka poshtovykh marok.
Til eit kort og eit brev. Д-я-ли--і-ки----иста. Д-- л------- і л----- Д-я л-с-і-к- і л-с-а- --------------------- Для листівки і листа. 0
D-ya -y--ivky ---yst-. D--- l------- i l----- D-y- l-s-i-k- i l-s-a- ---------------------- Dlya lystivky i lysta.
Kva er portoen til Amerika? Скіл-ки -о---- пош--в---зб-р ---мер---? С------ к----- п------- з--- в А------- С-і-ь-и к-ш-у- п-ш-о-и- з-і- в А-е-и-у- --------------------------------------- Скільки коштує поштовий збір в Америку? 0
Ski--k- -o-htuye p-s-t----̆-zbi- v Amer-ku? S------ k------- p--------- z--- v A------- S-i-ʹ-y k-s-t-y- p-s-t-v-y- z-i- v A-e-y-u- ------------------------------------------- Skilʹky koshtuye poshtovyy̆ zbir v Ameryku?
Kor tung er pakka? С---ь------и-- п-----к? С------ в----- п------- С-і-ь-и в-ж-т- п-к-н-к- ----------------------- Скільки важить пакунок? 0
S---ʹky---z-y-- -a---o-? S------ v------ p------- S-i-ʹ-y v-z-y-ʹ p-k-n-k- ------------------------ Skilʹky vazhytʹ pakunok?
Kan eg sende ho med luftpost? Ч- м-жу-- п-слати-ц- -ві---ш-ою? Ч- м--- я п------ ц- а---------- Ч- м-ж- я п-с-а-и ц- а-і-п-ш-о-? -------------------------------- Чи можу я послати це авіапоштою? 0
C-- -o-h- ya ---l-ty-tse-a----o-hto--? C-- m---- y- p------ t-- a------------ C-y m-z-u y- p-s-a-y t-e a-i-p-s-t-y-? -------------------------------------- Chy mozhu ya poslaty tse aviaposhtoyu?
Kor lang tid tek det til ho kjem fram? Я- -о-го--і---т-м-? Я- д---- в-- і----- Я- д-в-о в-н і-и-е- ------------------- Як довго він ітиме? 0
Y-k--ovh- --n i--me? Y-- d---- v-- i----- Y-k d-v-o v-n i-y-e- -------------------- Yak dovho vin ityme?
Kvar kan eg ringje? Зв-д---я мо---зател--------и? З----- я м--- з-------------- З-і-к- я м-ж- з-т-л-ф-н-в-т-? ----------------------------- Звідки я можу зателефонувати? 0
Zvid-- -a mo-h--z-t-----------? Z----- y- m---- z-------------- Z-i-k- y- m-z-u z-t-l-f-n-v-t-? ------------------------------- Zvidky ya mozhu zatelefonuvaty?
Kvar er næraste telefonkiosk? Де н--ближчи--тел-----ий---т---т? Д- н--------- т--------- а------- Д- н-й-л-ж-и- т-л-ф-н-и- а-т-м-т- --------------------------------- Де найближчий телефонний автомат? 0
D--n-y--l-z-chy-̆ t---fo--yy̆--vtomat? D- n------------- t---------- a------- D- n-y-b-y-h-h-y- t-l-f-n-y-̆ a-t-m-t- -------------------------------------- De nay̆blyzhchyy̆ telefonnyy̆ avtomat?
Har du telefonkort? Ви ---те-т--еф---- ---тки? В- м---- т-------- к------ В- м-є-е т-л-ф-н-і к-р-к-? -------------------------- Ви маєте телефонні картки? 0
V- -a-e-e t-lef-nni ------? V- m----- t-------- k------ V- m-y-t- t-l-f-n-i k-r-k-? --------------------------- Vy mayete telefonni kartky?
Har du ein telefonkatalog? Ви має-- -ел---н-и----відн-к? В- м---- т--------- д-------- В- м-є-е т-л-ф-н-и- д-в-д-и-? ----------------------------- Ви маєте телефонний довідник? 0
Vy may--e-----f-n-yy̆ d-v-dn-k? V- m----- t---------- d-------- V- m-y-t- t-l-f-n-y-̆ d-v-d-y-? ------------------------------- Vy mayete telefonnyy̆ dovidnyk?
Veit du landkoden til Austerrike? Ви---а-те ко- -вст-ії? В- з----- к-- А------- В- з-а-т- к-д А-с-р-ї- ---------------------- Ви знаєте код Австрії? 0
V---nay-t--ko- -vs-r--̈? V- z------ k-- A-------- V- z-a-e-e k-d A-s-r-i-? ------------------------ Vy znayete kod Avstriï?
Vent litt, så skal eg sjekke. Х-----к---я-п--ивл--я. Х-------- я п--------- Х-и-и-к-, я п-д-в-ю-я- ---------------------- Хвилинку, я подивлюся. 0
Kh---y---, y--po--vly-sy-. K--------- y- p----------- K-v-l-n-u- y- p-d-v-y-s-a- -------------------------- Khvylynku, ya podyvlyusya.
Linja er alltid oppteken. Л--і- зав--- --йн-т-. Л---- з----- з------- Л-н-я з-в-д- з-й-я-а- --------------------- Лінія завжди зайнята. 0
Li--y- ---------a--n-a--. L----- z------ z--------- L-n-y- z-v-h-y z-y-n-a-a- ------------------------- Liniya zavzhdy zay̆nyata.
Kva nummer har du ringt? Я-ий-н---- -- н-б-ал-? Я--- н---- в- н------- Я-и- н-м-р в- н-б-а-и- ---------------------- Який номер ви набрали? 0
Y---y- ----r -y n---a-y? Y----- n---- v- n------- Y-k-y- n-m-r v- n-b-a-y- ------------------------ Yakyy̆ nomer vy nabraly?
Du må taste null fyrst! В- --в-нні -абра-- -по-а--у-н---! В- п------ н------ с------- н---- В- п-в-н-і н-б-а-и с-о-а-к- н-л-! --------------------------------- Ви повинні набрати спочатку нуль! 0
V---o-y--- n--ra---s-----t-u n-lʹ! V- p------ n------ s-------- n---- V- p-v-n-i n-b-a-y s-o-h-t-u n-l-! ---------------------------------- Vy povynni nabraty spochatku nulʹ!

Kjensler snakkar forskjellige språk!

I verda blir det snakka mange forskjellige språk. Det finst ikkje noko universelt menneskeleg språk. Men korleis er det med ansiktsuttrykka våre? Er kjenslespråket universelt? Nei, her òg finst det skilnader! Lenge trudde vi at alle menneske uttrykte kjensler likt. Mimikken og ansiktsuttrykka vart rekna for å vere forståelege overalt. Charles Darwin trudde at kjensler var livsviktige for menneske. Difor måtte dei forståast likt i alle kulturar. Men nye studiar gjort andre oppdagingar. Dei viser at det finst skilnader i kjenslespråket. Det vil seie at ansiktsuttrykka blir påverka av kulturen vår. Difor viser og tolkar menneske over heile verda kjensler på ulik måte. Forskarar skil mellom seks grunnleggjande kjensler. Det er glede, sorg, sinne, avsky, redsle og overrasking. Europearar har andre ansiktsuttrykk enn asiatar. Og dei les ulike ting frå dei same ansiktsuttrykka. Det er stadfesta i ulike eksperiment. Der vart testpersonar viste ansikt på ei datamaskin. Så skulle dei skildre kva dei las i ansikta. Det er mange grunnar til at resultata var ulike. Kjensler blir uttrykte sterkare i nokre kulturar enn i andre. Difor blir intensiteten i ansiktsuttrykka ikkje forstått likt overalt. Og menneske frå ulike kulturar legg vekt på ulike ting. Asiatar konsentrerer seg om augo når dei les ansiktsuttrykk. Europearar og amerikanarar ser derimot meir på munnen. Det finst eitt ansiktsuttrykk som blir forstått i alle kulturar... Og det er eit fint smil!