Ordliste

nn giving reasons 3   »   sl nekaj utemeljiti 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

giving reasons 3

77 [sedeminsedemdeset]

nekaj utemeljiti 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Kvifor et du ikkje kaka? Zakaj--e----t- t--te? Z---- n- j---- t----- Z-k-j n- j-s-e t-r-e- --------------------- Zakaj ne jeste torte? 0
Eg må slanke meg. Mora- -huj--t-. M---- s-------- M-r-m s-u-š-t-. --------------- Moram shujšati. 0
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. N----m j-- -e- m-ram ----š--i. N- j-- j-- k-- m---- s-------- N- j-m j-, k-r m-r-m s-u-š-t-. ------------------------------ Ne jem je, ker moram shujšati. 0
Kvifor drikk du ikkje øl? Z-k-j -- p----e piv-? Z---- n- p----- p---- Z-k-j n- p-j-t- p-v-? --------------------- Zakaj ne pijete piva? 0
Eg må køyre. Mo-a--š--voziti. M---- š- v------ M-r-m š- v-z-t-. ---------------- Moram še voziti. 0
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. Ne -ij-- --, -er ------š--v-zit-. N- p---- g-- k-- m---- š- v------ N- p-j-m g-, k-r m-r-m š- v-z-t-. --------------------------------- Ne pijem ga, ker moram še voziti. 0
Kvifor drikk du ikkje kaffien? Z-ka- n- pi------v-? Z---- n- p---- k---- Z-k-j n- p-j-š k-v-? -------------------- Zakaj ne piješ kave? 0
Han er kald. M-z---je. M---- j-- M-z-a j-. --------- Mrzla je. 0
Eg drikk han ikkje fordi han er kald. Ne---j-----,--e- j----zl-. N- p---- j-- k-- j- m----- N- p-j-m j-, k-r j- m-z-a- -------------------------- Ne pijem je, ker je mrzla. 0
Kvifor drikk du ikkje teen? Z-ka- ----i-e- č-j-? Z---- n- p---- č---- Z-k-j n- p-j-š č-j-? -------------------- Zakaj ne piješ čaja? 0
Eg har ikkje sukker. N-ma- -la--o--a. N---- s--------- N-m-m s-a-k-r-a- ---------------- Nimam sladkorja. 0
Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. Ne-pi-e- -a,-ker n-ma- sl-dko--a. N- p---- g-- k-- n---- s--------- N- p-j-m g-, k-r n-m-m s-a-k-r-a- --------------------------------- Ne pijem ga, ker nimam sladkorja. 0
Kvifor et du ikkje suppa? Za--j -e-je--- j---? Z---- n- j---- j---- Z-k-j n- j-s-e j-h-? -------------------- Zakaj ne jeste juhe? 0
Eg har ikkje bestilt ho. N-sem--e -ar-čil---. N---- j- n---------- N-s-m j- n-r-č-l-a-. -------------------- Nisem je naročil(a). 0
Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. N- --m---, ker j- n-sem--ar-č-l(a-. N- j-- j-- k-- j- n---- n---------- N- j-m j-, k-r j- n-s-m n-r-č-l-a-. ----------------------------------- Ne jem je, ker je nisem naročil(a). 0
Kvifor et du ikkje kjøtet? Z---j ne-jest- ---a? Z---- n- j---- m---- Z-k-j n- j-s-e m-s-? -------------------- Zakaj ne jeste mesa? 0
Eg er vegetarianar. Se- v-g-t--ij---- --eget-ri-a---). S-- v------------ (--------------- S-m v-g-t-r-j-n-c (-e-e-a-i-a-k-)- ---------------------------------- Sem vegetarijanec (vegetarijanka). 0
Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. Ne-j----a- -er--em-vegeta-i---e- (v-geta--j-n-a-. N- j-- g-- k-- s-- v------------ (--------------- N- j-m g-, k-r s-m v-g-t-r-j-n-c (-e-e-a-i-a-k-)- ------------------------------------------------- Ne jem ga, ker sem vegetarijanec (vegetarijanka). 0

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...