Ordliste

nn giving reasons 3   »   da begrunde noget 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

giving reasons 3

77 [syvoghalvfjerds]

begrunde noget 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Kvifor et du ikkje kaka? Hv-r-or--pis-- d--ik-e---g--? H------ s----- d- i--- k----- H-o-f-r s-i-e- d- i-k- k-g-n- ----------------------------- Hvorfor spiser du ikke kagen? 0
Eg må slanke meg. J-g ------abe---g. J-- s--- t--- m--- J-g s-a- t-b- m-g- ------------------ Jeg skal tabe mig. 0
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. J-g s----r d-n --ke----r-i j-g sk-- --be-mig. J-- s----- d-- i---- f---- j-- s--- t--- m--- J-g s-i-e- d-n i-k-, f-r-i j-g s-a- t-b- m-g- --------------------------------------------- Jeg spiser den ikke, fordi jeg skal tabe mig. 0
Kvifor drikk du ikkje øl? Hvo---- d---ke- ---i-k- ø--en? H------ d------ d- i--- ø----- H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- ø-l-n- ------------------------------ Hvorfor drikker du ikke øllen? 0
Eg må køyre. J-g -k-- -ø-e. J-- s--- k---- J-g s-a- k-r-. -------------- Jeg skal køre. 0
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. Je- dr-k--- --n -k-e- ----- j------- -ø--. J-- d------ d-- i---- f---- j-- s--- k---- J-g d-i-k-r d-n i-k-, f-r-i j-g s-a- k-r-. ------------------------------------------ Jeg drikker den ikke, fordi jeg skal køre. 0
Kvifor drikk du ikkje kaffien? Hv-rf-r --i---r -- ikk---af--n? H------ d------ d- i--- k------ H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- k-f-e-? ------------------------------- Hvorfor drikker du ikke kaffen? 0
Han er kald. Den-er k-l-. D-- e- k---- D-n e- k-l-. ------------ Den er kold. 0
Eg drikk han ikkje fordi han er kald. Jeg ------- den -k-----ordi d-n-e- ko-d. J-- d------ d-- i---- f---- d-- e- k---- J-g d-i-k-r d-n i-k-, f-r-i d-n e- k-l-. ---------------------------------------- Jeg drikker den ikke, fordi den er kold. 0
Kvifor drikk du ikkje teen? H--r--- -r-kke--d-----e te-n? H------ d------ d- i--- t---- H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- t-e-? ----------------------------- Hvorfor drikker du ikke teen? 0
Eg har ikkje sukker. Je----r-i-ke---get s---er. J-- h-- i--- n---- s------ J-g h-r i-k- n-g-t s-k-e-. -------------------------- Jeg har ikke noget sukker. 0
Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. J-- -r-k--r i-k- --en,-ford----g -kke ha- n--e- suk---. J-- d------ i--- t---- f---- j-- i--- h-- n---- s------ J-g d-i-k-r i-k- t-e-, f-r-i j-g i-k- h-r n-g-t s-k-e-. ------------------------------------------------------- Jeg drikker ikke teen, fordi jeg ikke har noget sukker. 0
Kvifor et du ikkje suppa? Hv-rf-r s-i--r -u i--e-sup---? H------ s----- d- i--- s------ H-o-f-r s-i-e- d- i-k- s-p-e-? ------------------------------ Hvorfor spiser du ikke suppen? 0
Eg har ikkje bestilt ho. J--------kk-----t-l--d--. J-- h-- i--- b------ d--- J-g h-r i-k- b-s-i-t d-n- ------------------------- Jeg har ikke bestilt den. 0
Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. Je- spi--- d-n-ik--- ---d- jeg-i-ke---r -est--t --n. J-- s----- d-- i---- f---- j-- i--- h-- b------ d--- J-g s-i-e- d-n i-k-, f-r-i j-g i-k- h-r b-s-i-t d-n- ---------------------------------------------------- Jeg spiser den ikke, fordi jeg ikke har bestilt den. 0
Kvifor et du ikkje kjøtet? Hv--fo----ise--d--ikk- ---e-? H------ s----- d- i--- k----- H-o-f-r s-i-e- d- i-k- k-d-t- ----------------------------- Hvorfor spiser du ikke kødet? 0
Eg er vegetarianar. Je--e--v----a-. J-- e- v------- J-g e- v-g-t-r- --------------- Jeg er vegetar. 0
Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. Je--sp-s-- -et-i--e,--or------ e--vege-ar. J-- s----- d-- i---- f---- j-- e- v------- J-g s-i-e- d-t i-k-, f-r-i j-g e- v-g-t-r- ------------------------------------------ Jeg spiser det ikke, fordi jeg er vegetar. 0

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...