Ordliste

nn giving reasons 3   »   em giving reasons 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

giving reasons 3

77 [seventy-seven]

giving reasons 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Kvifor et du ikkje kaka? W----ren-t -ou---t--g --- cak-? W-- a----- y-- e----- t-- c---- W-y a-e-’- y-u e-t-n- t-e c-k-? ------------------------------- Why aren’t you eating the cake? 0
Eg må slanke meg. I-must--ose---i---. I m--- l--- w------ I m-s- l-s- w-i-h-. ------------------- I must lose weight. 0
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. I---n----ati----t bec-u-e-I-m-s- lo-e we-g-t. I-- n-- e----- i- b------ I m--- l--- w------ I-m n-t e-t-n- i- b-c-u-e I m-s- l-s- w-i-h-. --------------------------------------------- I’m not eating it because I must lose weight. 0
Kvifor drikk du ikkje øl? Why------t-you --inki-- -he bee-? W-- a----- y-- d------- t-- b---- W-y a-e-’- y-u d-i-k-n- t-e b-e-? --------------------------------- Why aren’t you drinking the beer? 0
Eg må køyre. I hav- ----ri-e. I h--- t- d----- I h-v- t- d-i-e- ---------------- I have to drive. 0
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. I’m ----drinking--t -ec--se I ha-- -o----ve. I-- n-- d------- i- b------ I h--- t- d----- I-m n-t d-i-k-n- i- b-c-u-e I h-v- t- d-i-e- -------------------------------------------- I’m not drinking it because I have to drive. 0
Kvifor drikk du ikkje kaffien? Why-aren----o-----nk--g the----f--? W-- a----- y-- d------- t-- c------ W-y a-e-’- y-u d-i-k-n- t-e c-f-e-? ----------------------------------- Why aren’t you drinking the coffee? 0
Han er kald. It is col-. I- i- c---- I- i- c-l-. ----------- It is cold. 0
Eg drikk han ikkje fordi han er kald. I’--n---d--n--n- -t b--au-- -t-i------. I-- n-- d------- i- b------ i- i- c---- I-m n-t d-i-k-n- i- b-c-u-e i- i- c-l-. --------------------------------------- I’m not drinking it because it is cold. 0
Kvifor drikk du ikkje teen? W----r-n-- y------n---g -h- t--? W-- a----- y-- d------- t-- t--- W-y a-e-’- y-u d-i-k-n- t-e t-a- -------------------------------- Why aren’t you drinking the tea? 0
Eg har ikkje sukker. I---ve--- su-a-. I h--- n- s----- I h-v- n- s-g-r- ---------------- I have no sugar. 0
Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. I’m -ot---i---ng -t be---s-----on’t h--- --y suga-. I-- n-- d------- i- b------ I d---- h--- a-- s----- I-m n-t d-i-k-n- i- b-c-u-e I d-n-t h-v- a-y s-g-r- --------------------------------------------------- I’m not drinking it because I don’t have any sugar. 0
Kvifor et du ikkje suppa? Why-----’t you --ting-the----p? W-- a----- y-- e----- t-- s---- W-y a-e-’- y-u e-t-n- t-e s-u-? ------------------------------- Why aren’t you eating the soup? 0
Eg har ikkje bestilt ho. I -i--’t --d-----. I d----- o---- i-- I d-d-’- o-d-r i-. ------------------ I didn’t order it. 0
Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. I-m-not ---ing-i--bec-us--I-di-n’t -rd-r-it. I-- n-- e----- i- b------ I d----- o---- i-- I-m n-t e-t-n- i- b-c-u-e I d-d-’- o-d-r i-. -------------------------------------------- I’m not eating it because I didn’t order it. 0
Kvifor et du ikkje kjøtet? Why--o--- --- e-- -----e--? W-- d---- y-- e-- t-- m---- W-y d-n-t y-u e-t t-e m-a-? --------------------------- Why don’t you eat the meat? 0
Eg er vegetarianar. I am-a ve-----i--. I a- a v---------- I a- a v-g-t-r-a-. ------------------ I am a vegetarian. 0
Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. I-m n-t -a--n- it------s----a--- veg-tar-an. I-- n-- e----- i- b------ I a- a v---------- I-m n-t e-t-n- i- b-c-u-e I a- a v-g-t-r-a-. -------------------------------------------- I’m not eating it because I am a vegetarian. 0

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...