Ordliste

nn Asking questions 1   »   ja 質問する 1

62 [sekstito]

Asking questions 1

Asking questions 1

62 [六十二]

62 [Rokujūni]

質問する 1

[shitsumon suru 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Japanese Spel Meir
lære 学ぶ 学ぶ 学ぶ 学ぶ 学ぶ 0
ma--bu m----- m-n-b- ------ manabu
Lærer elevane mykje? 生徒は よく 勉強 します か ? 生徒は よく 勉強 します か ? 生徒は よく 勉強 します か ? 生徒は よく 勉強 します か ? 生徒は よく 勉強 します か ? 0
se--- wa-y-k- -e--y--s---asu--a? s---- w- y--- b----- s------ k-- s-i-o w- y-k- b-n-y- s-i-a-u k-? -------------------------------- seito wa yoku benkyō shimasu ka?
Nei, dei lærer lite. いいえ 、 あまり 勉強 しません 。 いいえ 、 あまり 勉強 しません 。 いいえ 、 あまり 勉強 しません 。 いいえ 、 あまり 勉強 しません 。 いいえ 、 あまり 勉強 しません 。 0
Ī-- -mar--b-nkyō-------e-. Ī-- a---- b----- s-------- Ī-, a-a-i b-n-y- s-i-a-e-. -------------------------- Īe, amari benkyō shimasen.
spørje 質問 質問 質問 質問 質問 0
shi----on s-------- s-i-s-m-n --------- shitsumon
Spør du ofte læraren? 先生に よく 質問 します か ? 先生に よく 質問 します か ? 先生に よく 質問 します か ? 先生に よく 質問 します か ? 先生に よく 質問 します か ? 0
sens-- n- -oku--hi-sum-- sh-masu-k-? s----- n- y--- s-------- s------ k-- s-n-e- n- y-k- s-i-s-m-n s-i-a-u k-? ------------------------------------ sensei ni yoku shitsumon shimasu ka?
Nei, eg spør han ikkje ofte. いいえ 、 あまり しません 。 いいえ 、 あまり しません 。 いいえ 、 あまり しません 。 いいえ 、 あまり しません 。 いいえ 、 あまり しません 。 0
Ī-----a------m-s-n. Ī-- a---- s-------- Ī-, a-a-i s-i-a-e-. ------------------- Īe, amari shimasen.
svare 答え 答え 答え 答え 答え 0
k-t-e k---- k-t-e ----- kotae
Svar, er du snill. 答えなさい 。 答えなさい 。 答えなさい 。 答えなさい 。 答えなさい 。 0
ko-a- n-sai. k---- n----- k-t-e n-s-i- ------------ kotae nasai.
Eg svarar. 答えます 。 答えます 。 答えます 。 答えます 。 答えます 。 0
k--ae--su. k--------- k-t-e-a-u- ---------- kotaemasu.
jobbe 働く 働く 働く 働く 働く 0
ha-ar-ku h------- h-t-r-k- -------- hataraku
jobbar han no? 彼は 今 仕事中 です か ? 彼は 今 仕事中 です か ? 彼は 今 仕事中 です か ? 彼は 今 仕事中 です か ? 彼は 今 仕事中 です か ? 0
k-re -a -ma-sh-goto-c---esu-ka? k--- w- i-- s-------------- k-- k-r- w- i-a s-i-o-o-c-ū-e-u k-? ------------------------------- kare wa ima shigoto-chūdesu ka?
Ja, han held på å jobbe. ええ 、 ちょうど 働いて います 。 ええ 、 ちょうど 働いて います 。 ええ 、 ちょうど 働いて います 。 ええ 、 ちょうど 働いて います 。 ええ 、 ちょうど 働いて います 。 0
e e, -hōd--h----ai-- -m--u. e e- c---- h-------- i----- e e- c-ō-o h-t-r-i-e i-a-u- --------------------------- e e, chōdo hataraite imasu.
kome 来る 来る 来る 来る 来る 0
ku-u k--- k-r- ---- kuru
Kjem de? あなたたちは 来ます か ? あなたたちは 来ます か ? あなたたちは 来ます か ? あなたたちは 来ます か ? あなたたちは 来ます か ? 0
a-----t-c-i -a--i-as- --? a---------- w- k----- k-- a-a-a-t-c-i w- k-m-s- k-? ------------------------- anata-tachi wa kimasu ka?
Ja, vi kjem snart. ええ 、 すぐ 行きます 。 ええ 、 すぐ 行きます 。 ええ 、 すぐ 行きます 。 ええ 、 すぐ 行きます 。 ええ 、 すぐ 行きます 。 0
e-e,--ug--iki--su. e e- s--- i------- e e- s-g- i-i-a-u- ------------------ e e, sugu ikimasu.
bu 住む 住む 住む 住む 住む 0
su-u s--- s-m- ---- sumu
Bur du i Berlin? ベルリンに お住まい です か ? ベルリンに お住まい です か ? ベルリンに お住まい です か ? ベルリンに お住まい です か ? ベルリンに お住まい です か ? 0
be-urin ni o -u-ai-esu--a? b------ n- o s-------- k-- b-r-r-n n- o s-m-i-e-u k-? -------------------------- berurin ni o sumaidesu ka?
Ja, eg bur i Berlin. ええ 、 ベルリンに 住んで います 。 ええ 、 ベルリンに 住んで います 。 ええ 、 ベルリンに 住んで います 。 ええ 、 ベルリンに 住んで います 。 ええ 、 ベルリンに 住んで います 。 0
e e,-Berur-n n--sun-e ---su. e e- B------ n- s---- i----- e e- B-r-r-n n- s-n-e i-a-u- ---------------------------- e e, Berurin ni sunde imasu.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!