Ordliste

nn Asking questions 1   »   be Задаваць пытанні 1

62 [sekstito]

Asking questions 1

Asking questions 1

62 [шэсцьдзесят два]

62 [shests’dzesyat dva]

Задаваць пытанні 1

[Zadavats’ pytannі 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
lære в---ц-а в------ в-ч-ц-а ------- вучыцца 0
v---yts-sa v--------- v-c-y-s-s- ---------- vuchytstsa
Lærer elevane mykje? В-ч-і-в---ц-а шм--? В---- в------ ш---- В-ч-і в-ч-ц-а ш-а-? ------------------- Вучні вучацца шмат? 0
V---n----c-a--tsa-sh-at? V----- v--------- s----- V-c-n- v-c-a-s-s- s-m-t- ------------------------ Vuchnі vuchatstsa shmat?
Nei, dei lærer lite. Н-,--н- в-------м--а. Н-- я-- в------ м---- Н-, я-ы в-ч-ц-а м-л-. --------------------- Не, яны вучацца мала. 0
N-, -an---uc--t---- ma-a. N-- y--- v--------- m---- N-, y-n- v-c-a-s-s- m-l-. ------------------------- Ne, yany vuchatstsa mala.
spørje пыта-ь п----- п-т-ц- ------ пытаць 0
p--a-s’ p------ p-t-t-’ ------- pytats’
Spør du ofte læraren? В--час---пы-аец- ----аўні--? В- ч---- п------ н---------- В- ч-с-а п-т-е-е н-с-а-н-к-? ---------------------------- Вы часта пытаеце настаўніка? 0
Vy c-asta py-a--se n--t-unі--? V- c----- p------- n---------- V- c-a-t- p-t-e-s- n-s-a-n-k-? ------------------------------ Vy chasta pytaetse nastaunіka?
Nei, eg spør han ikkje ofte. Не- ---ыт-ю-яг- -я-а--а. Н-- я п---- я-- н------- Н-, я п-т-ю я-о н-ч-с-а- ------------------------ Не, я пытаю яго нячаста. 0
Ne, y-------u ya-o -y-------. N-- y- p----- y--- n--------- N-, y- p-t-y- y-g- n-a-h-s-a- ----------------------------- Ne, ya pytayu yago nyachasta.
svare а-к---аць а-------- а-к-з-а-ь --------- адказваць 0
a-ka---ts’ a--------- a-k-z-a-s- ---------- adkazvats’
Svar, er du snill. А-к---ай--- кал-----к-. А---------- к--- л----- А-к-з-а-ц-, к-л- л-с-а- ----------------------- Адказвайце, калі ласка. 0
A-k---ayt--, -a-- la--a. A----------- k--- l----- A-k-z-a-t-e- k-l- l-s-a- ------------------------ Adkazvaytse, kalі laska.
Eg svarar. Я-а-ка-в--. Я а-------- Я а-к-з-а-. ----------- Я адказваю. 0
Y- -d----ayu. Y- a--------- Y- a-k-z-a-u- ------------- Ya adkazvayu.
jobbe пр--ав--ь п-------- п-а-а-а-ь --------- працаваць 0
p-a--avats’ p---------- p-a-s-v-t-’ ----------- pratsavats’
jobbar han no? Ён--япер пр-цуе? Ё- ц---- п------ Ё- ц-п-р п-а-у-? ---------------- Ён цяпер працуе? 0
En tsy-p-r---at-u-? E- t------ p------- E- t-y-p-r p-a-s-e- ------------------- En tsyaper pratsue?
Ja, han held på å jobbe. Т-к--ё- ц--е- -р-ц-е. Т--- ё- ц---- п------ Т-к- ё- ц-п-р п-а-у-. --------------------- Так, ён цяпер працуе. 0
Tak,--o- ts-ap-- -ra--ue. T--- y-- t------ p------- T-k- y-n t-y-p-r p-a-s-e- ------------------------- Tak, yon tsyaper pratsue.
kome п-ы-о--іць п--------- п-ы-о-з-ц- ---------- прыходзіць 0
pryk--d--ts’ p----------- p-y-h-d-і-s- ------------ prykhodzіts’
Kjem de? В- пр-й---це? В- п--------- В- п-ы-д-е-е- ------------- Вы прыйдзеце? 0
Vy-pr-yd--t--? V- p---------- V- p-y-d-e-s-? -------------- Vy pryydzetse?
Ja, vi kjem snart. Та-, -ы-з---з---ы-д---. Т--- м- з---- п-------- Т-к- м- з-р-з п-ы-д-е-. ----------------------- Так, мы зараз прыйдзем. 0
Tak--m----raz p-y----m. T--- m- z---- p-------- T-k- m- z-r-z p-y-d-e-. ----------------------- Tak, my zaraz pryydzem.
bu жыць ж--- ж-ц- ---- жыць 0
z-yt-’ z----- z-y-s- ------ zhyts’
Bur du i Berlin? В--жы-я-е ў-Б--лі--? В- ж----- ў Б------- В- ж-в-ц- ў Б-р-і-е- -------------------- Вы жывяце ў Берліне? 0
V- ---v-a-s--u B-r----? V- z-------- u B------- V- z-y-y-t-e u B-r-і-e- ----------------------- Vy zhyvyatse u Berlіne?
Ja, eg bur i Berlin. Та-, ----ву---Б--л-н-. Т--- я ж--- ў Б------- Т-к- я ж-в- ў Б-р-і-е- ---------------------- Так, я жыву ў Берліне. 0
Ta-- ya zh-v--- --r-і--. T--- y- z---- u B------- T-k- y- z-y-u u B-r-і-e- ------------------------ Tak, ya zhyvu u Berlіne.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!