Ordliste

nn to need – to want to   »   sv behöva – vilja

69 [sekstini]

to need – to want to

to need – to want to

69 [sextionio]

behöva – vilja

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Eg treng ei seng. J-g be-ö-er-en--ä-g. J-- b------ e- s---- J-g b-h-v-r e- s-n-. -------------------- Jag behöver en säng. 0
Eg vil sove. J-g---l- s--a. J-- v--- s---- J-g v-l- s-v-. -------------- Jag vill sova. 0
Finst det ei seng her? Finns d-t--n s-ng---r? F---- d-- e- s--- h--- F-n-s d-t e- s-n- h-r- ---------------------- Finns det en säng här? 0
Eg treng ei lampe. Jag--ehö-e- e- -am-a. J-- b------ e- l----- J-g b-h-v-r e- l-m-a- --------------------- Jag behöver en lampa. 0
Eg vil lese. J-g -i---l---. J-- v--- l---- J-g v-l- l-s-. -------------- Jag vill läsa. 0
Finst det ei lampe her? Fi-n--de--en l-m-a h--? F---- d-- e- l---- h--- F-n-s d-t e- l-m-a h-r- ----------------------- Finns det en lampa här? 0
Eg treng ein telefon. J-g -eh-v-- en---le---. J-- b------ e- t------- J-g b-h-v-r e- t-l-f-n- ----------------------- Jag behöver en telefon. 0
Eg vil ringje. J-g--i-- ---g-. J-- v--- r----- J-g v-l- r-n-a- --------------- Jag vill ringa. 0
Finst det ein telefon her? F---s-d-t e------fo--hä-? F---- d-- e- t------ h--- F-n-s d-t e- t-l-f-n h-r- ------------------------- Finns det en telefon här? 0
Eg treng eit kamera. Ja--b-hö-e- -n -a-e-a. J-- b------ e- k------ J-g b-h-v-r e- k-m-r-. ---------------------- Jag behöver en kamera. 0
Eg vil ta bilete. J-- v-ll----ogr-----. J-- v--- f----------- J-g v-l- f-t-g-a-e-a- --------------------- Jag vill fotografera. 0
Finst det eit kamera her? Finns-de- en-kam-ra---r? F---- d-- e- k----- h--- F-n-s d-t e- k-m-r- h-r- ------------------------ Finns det en kamera här? 0
Eg treng ei datamaskin. Ja- be----r-e- -a---. J-- b------ e- d----- J-g b-h-v-r e- d-t-r- --------------------- Jag behöver en dator. 0
Eg vil sende ein epost. J------l -k-cka-e-t ---ai-. J-- v--- s----- e-- e------ J-g v-l- s-i-k- e-t e-m-i-. --------------------------- Jag vill skicka ett e-mail. 0
Finst det ei datamaskin her? Finns -e- -n--a--r här? F---- d-- e- d---- h--- F-n-s d-t e- d-t-r h-r- ----------------------- Finns det en dator här? 0
Eg treng ein penn. J----e-ö--r--- k---pets----a. J-- b------ e- k------------- J-g b-h-v-r e- k-l-p-t-p-n-a- ----------------------------- Jag behöver en kulspetspenna. 0
Eg vil skrive noko. J---v----s-r-------ot. J-- v--- s----- n----- J-g v-l- s-r-v- n-g-t- ---------------------- Jag vill skriva något. 0
Finst det eit ark og ein penn her? F--n--det et- -----r---h--- -u-s-e-spen-a--är? F---- d-- e-- p----- o-- e- k------------ h--- F-n-s d-t e-t p-p-e- o-h e- k-l-p-t-p-n-a h-r- ---------------------------------------------- Finns det ett papper och en kulspetspenna här? 0

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...