Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   sv Fråga – förfluten tid 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [åttiosex]

Fråga – förfluten tid 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Kva slips brukte du? Vil--n s--p- -a-e d---å di-? V----- s---- h--- d- p- d--- V-l-e- s-i-s h-d- d- p- d-g- ---------------------------- Vilken slips hade du på dig? 0
Kva bil køyrde du? V--k-- bil--a--du-k--t? V----- b-- h-- d- k---- V-l-e- b-l h-r d- k-p-? ----------------------- Vilken bil har du köpt? 0
Kva avis abonnerte du på? V-l----ti-ning---r--u p-e---e-e--t på? V----- t------ h-- d- p----------- p-- V-l-e- t-d-i-g h-r d- p-e-u-e-e-a- p-? -------------------------------------- Vilken tidning har du prenumererat på? 0
Kven såg du? Ve--har-d--set-? V-- h-- d- s---- V-m h-r d- s-t-? ---------------- Vem har du sett? 0
Kven trefte du? V-m-h-r-du -räf---? V-- h-- d- t------- V-m h-r d- t-ä-f-t- ------------------- Vem har du träffat? 0
Kven kjente du att? V-- h------k-n- -g--? V-- h-- d- k--- i---- V-m h-r d- k-n- i-e-? --------------------- Vem har du känt igen? 0
Når sto du opp? N-- -ar-ni--å-t upp? N-- h-- n- g--- u--- N-r h-r n- g-t- u-p- -------------------- När har ni gått upp? 0
Når begynte du? N-- h----i-b--ja-? N-- h-- n- b------ N-r h-r n- b-r-a-? ------------------ När har ni börjat? 0
Når slutta du? N-- --r n----ut-t? N-- h-- n- s------ N-r h-r n- s-u-a-? ------------------ När har ni slutat? 0
Kvifor vakna du? Va-f---har -i ---na-? V----- h-- n- v------ V-r-ö- h-r n- v-k-a-? --------------------- Varför har ni vaknat? 0
Kvifor vart du lærar? V--för -l-- n---ä--r-? V----- b--- n- l------ V-r-ö- b-e- n- l-r-r-? ---------------------- Varför blev ni lärare? 0
Kvifor tok du drosje? Var-ö---a--n--t--i- en--axi? V----- h-- n- t---- e- t---- V-r-ö- h-r n- t-g-t e- t-x-? ---------------------------- Varför har ni tagit en taxi? 0
Kvar kom du frå? V--- -omm-r--i-i----? V--- k----- n- i----- V-r- k-m-e- n- i-r-n- --------------------- Vart kommer ni ifrån? 0
Kvar gjekk du? V-r- ha--ni-----? V--- h-- n- g---- V-r- h-r n- g-t-? ----------------- Vart har ni gått? 0
Kvar har du vore? V-r---r--i-v-ri-? V-- h-- n- v----- V-r h-r n- v-r-t- ----------------- Var har ni varit? 0
Kven hjelpte du? V-m---r-d-----l-t? V-- h-- d- h------ V-m h-r d- h-ä-p-? ------------------ Vem har du hjälpt? 0
Kven skreiv du til? Vem-h---d----r-vi- -il-? V-- h-- d- s------ t---- V-m h-r d- s-r-v-t t-l-? ------------------------ Vem har du skrivit till? 0
Kven svara du? Ve---ar-d-----ra-? V-- h-- d- s------ V-m h-r d- s-a-a-? ------------------ Vem har du svarat? 0

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...