Ordliste

nn to need – to want to   »   ro „a avea nevoie – a vrea”

69 [sekstini]

to need – to want to

to need – to want to

69 [şaizeci şi nouă]

„a avea nevoie – a vrea”

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg treng ei seng. Am-ne-oi--de------t. A- n----- d- u- p--- A- n-v-i- d- u- p-t- -------------------- Am nevoie de un pat. 0
Eg vil sove. Vr-au-să-d--m. V---- s- d---- V-e-u s- d-r-. -------------- Vreau să dorm. 0
Finst det ei seng her? Ave---a------ p-t? A---- a--- u- p--- A-e-i a-c- u- p-t- ------------------ Aveţi aici un pat? 0
Eg treng ei lampe. Am-nevoi--de --l-m--. A- n----- d- o l----- A- n-v-i- d- o l-m-ă- --------------------- Am nevoie de o lampă. 0
Eg vil lese. Vre-- s- citesc. V---- s- c------ V-e-u s- c-t-s-. ---------------- Vreau să citesc. 0
Finst det ei lampe her? Aveţi--i-i----a---? A---- a--- o l----- A-e-i a-c- o l-m-ă- ------------------- Aveţi aici o lampă? 0
Eg treng ein telefon. Am-n--oi---- -n te----n. A- n----- d- u- t------- A- n-v-i- d- u- t-l-f-n- ------------------------ Am nevoie de un telefon. 0
Eg vil ringje. Vrea-------- -n--el-fo-. V---- s- d-- u- t------- V-e-u s- d-u u- t-l-f-n- ------------------------ Vreau să dau un telefon. 0
Finst det ein telefon her? A---- a-c- u- -el--o-? A---- a--- u- t------- A-e-i a-c- u- t-l-f-n- ---------------------- Aveţi aici un telefon? 0
Eg treng eit kamera. Am n-v-i--de - -----ă f---. A- n----- d- o c----- f---- A- n-v-i- d- o c-m-r- f-t-. --------------------------- Am nevoie de o cameră foto. 0
Eg vil ta bilete. Vre-u să f-tografi-z. V---- s- f----------- V-e-u s- f-t-g-a-i-z- --------------------- Vreau să fotografiez. 0
Finst det eit kamera her? A-e-- -----o-c-me-- fot-? A---- a--- o c----- f---- A-e-i a-c- o c-m-r- f-t-? ------------------------- Aveţi aici o cameră foto? 0
Eg treng ei datamaskin. A---e--i--d- un--al--l--or. A- n----- d- u- c---------- A- n-v-i- d- u- c-l-u-a-o-. --------------------------- Am nevoie de un calculator. 0
Eg vil sende ein epost. Vr--u----tr-mit -n-E---i-. V---- s- t----- u- E------ V-e-u s- t-i-i- u- E-M-i-. -------------------------- Vreau să trimit un E-Mail. 0
Finst det ei datamaskin her? Aveţ- ---i-u----lculator? A---- a--- u- c---------- A-e-i a-c- u- c-l-u-a-o-? ------------------------- Aveţi aici un calculator? 0
Eg treng ein penn. Îmi -rebu-e--- p-x. Î-- t------ u- p--- Î-i t-e-u-e u- p-x- ------------------- Îmi trebuie un pix. 0
Eg vil skrive noko. V-e-u -ă-s-ri--ce--. V---- s- s---- c---- V-e-u s- s-r-u c-v-. -------------------- Vreau să scriu ceva. 0
Finst det eit ark og ein penn her? A--ţ- a----- foaie ----â-t-e-şi ------? A---- a--- o f---- d- h----- ş- u- p--- A-e-i a-c- o f-a-e d- h-r-i- ş- u- p-x- --------------------------------------- Aveţi aici o foaie de hârtie şi un pix? 0

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...