Ordliste

nn trenge - ville   »   ru нуждаться – хотеть

69 [sekstini]

trenge - ville

trenge - ville

69 [шестьдесят девять]

69 [shestʹdesyat devyatʹ]

нуждаться – хотеть

nuzhdatʹsya – khotetʹ

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Russian Spel Meir
Eg treng ei seng. М-е---жн- кровать. М__ н____ к_______ М-е н-ж-а к-о-а-ь- ------------------ Мне нужна кровать. 0
Mn--nuzhn---r---tʹ. M__ n_____ k_______ M-e n-z-n- k-o-a-ʹ- ------------------- Mne nuzhna krovatʹ.
Eg vil sove. Я х-ч-------. Я х___ с_____ Я х-ч- с-а-ь- ------------- Я хочу спать. 0
Y- ---c---s----. Y_ k_____ s_____ Y- k-o-h- s-a-ʹ- ---------------- Ya khochu spatʹ.
Finst det ei seng her? З--с- есть-к----ть? З____ е___ к_______ З-е-ь е-т- к-о-а-ь- ------------------- Здесь есть кровать? 0
Z-esʹ -e-----rov--ʹ? Z____ y____ k_______ Z-e-ʹ y-s-ʹ k-o-a-ʹ- -------------------- Zdesʹ yestʹ krovatʹ?
Eg treng ei lampe. М-е -у-на л-мп-. М__ н____ л_____ М-е н-ж-а л-м-а- ---------------- Мне нужна лампа. 0
M------hn--la--a. M__ n_____ l_____ M-e n-z-n- l-m-a- ----------------- Mne nuzhna lampa.
Eg vil lese. Я-х--у -итат-. Я х___ ч______ Я х-ч- ч-т-т-. -------------- Я хочу читать. 0
Y----ochu chi-at-. Y_ k_____ c_______ Y- k-o-h- c-i-a-ʹ- ------------------ Ya khochu chitatʹ.
Finst det ei lampe her? З--сь---ть ла---? З____ е___ л_____ З-е-ь е-т- л-м-а- ----------------- Здесь есть лампа? 0
Z-esʹ y-st----m--? Z____ y____ l_____ Z-e-ʹ y-s-ʹ l-m-a- ------------------ Zdesʹ yestʹ lampa?
Eg treng ein telefon. Мн- --ж-н -е---о-. М__ н____ т_______ М-е н-ж-н т-л-ф-н- ------------------ Мне нужен телефон. 0
M---n-zh-- t-l--o-. M__ n_____ t_______ M-e n-z-e- t-l-f-n- ------------------- Mne nuzhen telefon.
Eg vil ringje. Я--о-у--о-вон---. Я х___ п_________ Я х-ч- п-з-о-и-ь- ----------------- Я хочу позвонить. 0
Ya--h---u-p-z--nitʹ. Y_ k_____ p_________ Y- k-o-h- p-z-o-i-ʹ- -------------------- Ya khochu pozvonitʹ.
Finst det ein telefon her? Здес---сть-т--еф--? З____ е___ т_______ З-е-ь е-т- т-л-ф-н- ------------------- Здесь есть телефон? 0
Zdesʹ -e-tʹ -----o-? Z____ y____ t_______ Z-e-ʹ y-s-ʹ t-l-f-n- -------------------- Zdesʹ yestʹ telefon?
Eg treng eit kamera. М-е --жна-к-----. М__ н____ к______ М-е н-ж-а к-м-р-. ----------------- Мне нужна камера. 0
M-e --zhn- ka---a. M__ n_____ k______ M-e n-z-n- k-m-r-. ------------------ Mne nuzhna kamera.
Eg vil ta bilete. Я----у фо-о-р-фиро----. Я х___ ф_______________ Я х-ч- ф-т-г-а-и-о-а-ь- ----------------------- Я хочу фотографировать. 0
Ya k--c-u -oto-rafi-o--t-. Y_ k_____ f_______________ Y- k-o-h- f-t-g-a-i-o-a-ʹ- -------------------------- Ya khochu fotografirovatʹ.
Finst det eit kamera her? З--сь---т--к-м-ра? З____ е___ к______ З-е-ь е-т- к-м-р-? ------------------ Здесь есть камера? 0
Z-e-- ye--ʹ----er-? Z____ y____ k______ Z-e-ʹ y-s-ʹ k-m-r-? ------------------- Zdesʹ yestʹ kamera?
Eg treng ei datamaskin. Мн---уж---к-мп-ю-е-. М__ н____ к_________ М-е н-ж-н к-м-ь-т-р- -------------------- Мне нужен компьютер. 0
M-- --zh-----m--y---r. M__ n_____ k__________ M-e n-z-e- k-m-ʹ-u-e-. ---------------------- Mne nuzhen kompʹyuter.
Eg vil sende ein epost. Я -оч- отпр---т---л-----н--- с---щ-ние (---ай-]. Я х___ о________ э__________ с________ (________ Я х-ч- о-п-а-и-ь э-е-т-о-н-е с-о-щ-н-е (---а-л-. ------------------------------------------------ Я хочу отправить электронное сообщение (Э-майл]. 0
Y--kho--u -t-r--i---el-kt--n-o-e soo--hch-niye--E---y--. Y_ k_____ o________ e___________ s____________ (________ Y- k-o-h- o-p-a-i-ʹ e-e-t-o-n-y- s-o-s-c-e-i-e (---a-l-. -------------------------------------------------------- Ya khochu otpravitʹ elektronnoye soobshcheniye (E-mayl).
Finst det ei datamaskin her? Здес--есть к-м-ью---? З____ е___ к_________ З-е-ь е-т- к-м-ь-т-р- --------------------- Здесь есть компьютер? 0
Zde-ʹ---st- --m-------? Z____ y____ k__________ Z-e-ʹ y-s-ʹ k-m-ʹ-u-e-? ----------------------- Zdesʹ yestʹ kompʹyuter?
Eg treng ein penn. М-е --------ри-овая -у-ка. М__ н____ ш________ р_____ М-е н-ж-а ш-р-к-в-я р-ч-а- -------------------------- Мне нужна шариковая ручка. 0
M-- nuzhna s---ik-v-y- ruch--. M__ n_____ s__________ r______ M-e n-z-n- s-a-i-o-a-a r-c-k-. ------------------------------ Mne nuzhna sharikovaya ruchka.
Eg vil skrive noko. Я хо-- -ое-ч-о -----ать. Я х___ к______ н________ Я х-ч- к-е-ч-о н-п-с-т-. ------------------------ Я хочу кое-что написать. 0
Y- kh-c-- --y---ht--n-p---t-. Y_ k_____ k________ n________ Y- k-o-h- k-y---h-o n-p-s-t-. ----------------------------- Ya khochu koye-chto napisatʹ.
Finst det eit ark og ein penn her? З--с--е-т--ли-т-бум--и-- ш---ко--я -учк-? З____ е___ л___ б_____ и ш________ р_____ З-е-ь е-т- л-с- б-м-г- и ш-р-к-в-я р-ч-а- ----------------------------------------- Здесь есть лист бумаги и шариковая ручка? 0
Zde---y--t- -ist---ma---i----r--o-ay----c-k-? Z____ y____ l___ b_____ i s__________ r______ Z-e-ʹ y-s-ʹ l-s- b-m-g- i s-a-i-o-a-a r-c-k-? --------------------------------------------- Zdesʹ yestʹ list bumagi i sharikovaya ruchka?

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...