Ordliste

nn to need – to want to   »   mr गरज असणे – इच्छा करणे

69 [sekstini]

to need – to want to

to need – to want to

६९ [एकोणसत्तर]

69 [Ēkōṇasattara]

गरज असणे – इच्छा करणे

[garaja asaṇē – icchā karaṇē]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Marathi Spel Meir
Eg treng ei seng. म-ा -ि--न्य-च- -र- आहे. म-- व--------- ग-- आ--- म-ा व-छ-न-य-च- ग-ज आ-े- ----------------------- मला विछान्याची गरज आहे. 0
ma------hā-----ī---ra-a-ā-ē. m--- v---------- g----- ā--- m-l- v-c-ā-'-ā-ī g-r-j- ā-ē- ---------------------------- malā vichān'yācī garaja āhē.
Eg vil sove. मल- झो-ाय---आहे. म-- झ------ आ--- म-ा झ-प-य-े आ-े- ---------------- मला झोपायचे आहे. 0
Ma-ā ----ā--cē --ē. M--- j-------- ā--- M-l- j-ō-ā-a-ē ā-ē- ------------------- Malā jhōpāyacē āhē.
Finst det ei seng her? इ-े-विछ-ना आ-े-क-? इ-- व----- आ-- क-- इ-े व-छ-न- आ-े क-? ------------------ इथे विछाना आहे का? 0
I-h--v-------ā-ē-k-? I--- v------ ā-- k-- I-h- v-c-ā-ā ā-ē k-? -------------------- Ithē vichānā āhē kā?
Eg treng ei lampe. मल--द---याची गरज आहे. म-- द------- ग-- आ--- म-ा द-व-य-च- ग-ज आ-े- --------------------- मला दिव्याची गरज आहे. 0
Ma-- di----- -ar-j----ē. M--- d------ g----- ā--- M-l- d-v-ā-ī g-r-j- ā-ē- ------------------------ Malā divyācī garaja āhē.
Eg vil lese. म-ा -ाचायचे --े. म-- व------ आ--- म-ा व-च-य-े आ-े- ---------------- मला वाचायचे आहे. 0
M-lā vāc-yac- --ē. M--- v------- ā--- M-l- v-c-y-c- ā-ē- ------------------ Malā vācāyacē āhē.
Finst det ei lampe her? इ-े -िव--आ---का? इ-- द--- आ-- क-- इ-े द-व- आ-े क-? ---------------- इथे दिवा आहे का? 0
It-ē--i-ā --ē kā? I--- d--- ā-- k-- I-h- d-v- ā-ē k-? ----------------- Ithē divā āhē kā?
Eg treng ein telefon. म-ा---ल-फ-न---------े. म-- ट-------- ग-- आ--- म-ा ट-ल-फ-न-ी ग-ज आ-े- ---------------------- मला टेलिफोनची गरज आहे. 0
Ma-- --l---ōna----ar-------. M--- ṭ---------- g----- ā--- M-l- ṭ-l-p-ō-a-ī g-r-j- ā-ē- ---------------------------- Malā ṭēliphōnacī garaja āhē.
Eg vil ringje. म-- फ-- --ा-----ह-. म-- फ-- क----- आ--- म-ा फ-न क-ा-च- आ-े- ------------------- मला फोन करायचा आहे. 0
M--ā--hōn- k----ac- ā--. M--- p---- k------- ā--- M-l- p-ō-a k-r-y-c- ā-ē- ------------------------ Malā phōna karāyacā āhē.
Finst det ein telefon her? इथे ---ि-ोन --े --? इ-- ट------ आ-- क-- इ-े ट-ल-फ-न आ-े क-? ------------------- इथे टेलिफोन आहे का? 0
I-hē ṭēli----a -h- k-? I--- ṭ-------- ā-- k-- I-h- ṭ-l-p-ō-a ā-ē k-? ---------------------- Ithē ṭēliphōna āhē kā?
Eg treng eit kamera. म-ा-क---------ी---- आ-े. म-- क--- – य--- ग-- आ--- म-ा क-म- – य-च- ग-ज आ-े- ------------------------ मला कॅमे – याची गरज आहे. 0
Ma-ā k------yā----a---- ā--. M--- k--- – y--- g----- ā--- M-l- k-m- – y-c- g-r-j- ā-ē- ---------------------------- Malā kĕmē – yācī garaja āhē.
Eg vil ta bilete. म----ोटो--ा-ा--े--ह--. म-- फ--- क------ आ---- म-ा फ-ट- क-ढ-य-े आ-े-. ---------------------- मला फोटो काढायचे आहेत. 0
M--ā -hō---k---ā-a-ē ā-ē-a. M--- p---- k-------- ā----- M-l- p-ō-ō k-ḍ-ā-a-ē ā-ē-a- --------------------------- Malā phōṭō kāḍhāyacē āhēta.
Finst det eit kamera her? इथ--कॅम-----ह--क-? इ-- क----- आ-- क-- इ-े क-म-र- आ-े क-? ------------------ इथे कॅमेरा आहे का? 0
I-----ĕmēr--āh- --? I--- k----- ā-- k-- I-h- k-m-r- ā-ē k-? ------------------- Ithē kĕmērā āhē kā?
Eg treng ei datamaskin. म---सं-ण-ाची-ग-ज --े. म-- स------- ग-- आ--- म-ा स-ग-क-च- ग-ज आ-े- --------------------- मला संगणकाची गरज आहे. 0
Malā-s-ṅ--ṇakāc---araj- -h-. M--- s---------- g----- ā--- M-l- s-ṅ-a-a-ā-ī g-r-j- ā-ē- ---------------------------- Malā saṅgaṇakācī garaja āhē.
Eg vil sende ein epost. म-ा----े--प-ठव-यचा -हे. म-- ई---- प------- आ--- म-ा ई-म-ल प-ठ-ा-च- आ-े- ----------------------- मला ई-मेल पाठवायचा आहे. 0
M-lā---mē----āṭhavāy-cā-ā--. M--- ī----- p---------- ā--- M-l- ī-m-l- p-ṭ-a-ā-a-ā ā-ē- ---------------------------- Malā ī-mēla pāṭhavāyacā āhē.
Finst det ei datamaskin her? इ-े स-ग-- आ-े--ा? इ-- स---- आ-- क-- इ-े स-ग-क आ-े क-? ----------------- इथे संगणक आहे का? 0
I-h- -a-ga---- -----ā? I--- s-------- ā-- k-- I-h- s-ṅ-a-a-a ā-ē k-? ---------------------- Ithē saṅgaṇaka āhē kā?
Eg treng ein penn. मल--लेखणीच--गरज --े. म-- ल------ ग-- आ--- म-ा ल-ख-ी-ी ग-ज आ-े- -------------------- मला लेखणीची गरज आहे. 0
M--ā--ē---ṇīc- g-raja -h-. M--- l-------- g----- ā--- M-l- l-k-a-ī-ī g-r-j- ā-ē- -------------------------- Malā lēkhaṇīcī garaja āhē.
Eg vil skrive noko. मल--क-ह-----ा-च--आहे. म-- क--- ल------ आ--- म-ा क-ह- ल-ह-य-े आ-े- --------------------- मला काही लिहायचे आहे. 0
M-lā-k--ī l-h-ya-- ā-ē. M--- k--- l------- ā--- M-l- k-h- l-h-y-c- ā-ē- ----------------------- Malā kāhī lihāyacē āhē.
Finst det eit ark og ein penn her? इ-े -ागद - लेखण----े--ा? इ-- क--- व ल---- आ-- क-- इ-े क-ग- व ल-ख-ी आ-े क-? ------------------------ इथे कागद व लेखणी आहे का? 0
Ithē -ā---- -a-l--h--- --- -ā? I--- k----- v- l------ ā-- k-- I-h- k-g-d- v- l-k-a-ī ā-ē k-? ------------------------------ Ithē kāgada va lēkhaṇī āhē kā?

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...