Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   ka შეკითხვა – წარსული 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [ოთხმოცდაექვსი]

86 [otkhmotsdaekvsi]

შეკითხვა – წარსული 2

[shek'itkhva – ts'arsuli 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Kva slips brukte du? რ-მ-ლ-----ს-უხი გ-კ---? რ----- ჰ------- გ------ რ-მ-ლ- ჰ-ლ-ტ-ხ- გ-კ-თ-? ----------------------- რომელი ჰალსტუხი გეკეთა? 0
r-me---ha-st'ukh--g-k-e-a? r----- h--------- g------- r-m-l- h-l-t-u-h- g-k-e-a- -------------------------- romeli halst'ukhi gek'eta?
Kva bil køyrde du? რო-----მ-ნ-ა-- იყ-დ-? რ----- მ------ ი----- რ-მ-ლ- მ-ნ-ა-ა ი-ი-ე- --------------------- რომელი მანქანა იყიდე? 0
rome-i-ma-ka-a-iq-de? r----- m------ i----- r-m-l- m-n-a-a i-i-e- --------------------- romeli mankana iqide?
Kva avis abonnerte du på? რ-მელი გა-ე-ი-გამო-წერე? რ----- გ----- გ--------- რ-მ-ლ- გ-ზ-თ- გ-მ-ი-ე-ე- ------------------------ რომელი გაზეთი გამოიწერე? 0
ro-el---a-e-- g--oi-s'---? r----- g----- g----------- r-m-l- g-z-t- g-m-i-s-e-e- -------------------------- romeli gazeti gamoits'ere?
Kven såg du? ვი----ინა-ე? ვ-- დ------- ვ-ნ დ-ი-ა-ე- ------------ ვინ დაინახე? 0
vin --i-akhe? v-- d-------- v-n d-i-a-h-? ------------- vin dainakhe?
Kven trefte du? ვის შ-ხვდი-? ვ-- შ------- ვ-ს შ-ხ-დ-თ- ------------ ვის შეხვდით? 0
vi- ----hv-i-? v-- s--------- v-s s-e-h-d-t- -------------- vis shekhvdit?
Kven kjente du att? ვინ-------? ვ-- ი------ ვ-ნ ი-ა-ი-? ----------- ვინ იცანით? 0
vin-i-s---t? v-- i------- v-n i-s-n-t- ------------ vin itsanit?
Når sto du opp? რ-დ-ს ად-ქით? რ---- ა------ რ-დ-ს ა-ე-ი-? ------------- როდის ადექით? 0
r--is--de-i-? r---- a------ r-d-s a-e-i-? ------------- rodis adekit?
Når begynte du? რ-დი--დ-იწ---? რ---- დ------- რ-დ-ს დ-ი-ყ-თ- -------------- როდის დაიწყეთ? 0
ro--s -aits'---? r---- d--------- r-d-s d-i-s-q-t- ---------------- rodis daits'qet?
Når slutta du? როდ----ე---იტე-? რ---- შ--------- რ-დ-ს შ-წ-ვ-ტ-თ- ---------------- როდის შეწყვიტეთ? 0
r--i----et-'-vi-'e-? r---- s------------- r-d-s s-e-s-q-i-'-t- -------------------- rodis shets'qvit'et?
Kvifor vakna du? რ-ტომ-გ--ღ-იძეთ? რ---- გ--------- რ-ტ-მ გ-ი-ვ-ძ-თ- ---------------- რატომ გაიღვიძეთ? 0
r-t'-- -a---vi----? r----- g----------- r-t-o- g-i-h-i-z-t- ------------------- rat'om gaighvidzet?
Kvifor vart du lærar? რა--მ--ახ-ი- მა----ლ--ელი? რ---- გ----- მ------------ რ-ტ-მ გ-ხ-ი- მ-ს-ა-ლ-ბ-ლ-? -------------------------- რატომ გახდით მასწავლებელი? 0
r-t'-m----hd-- --sts'-v-e-e--? r----- g------ m-------------- r-t-o- g-k-d-t m-s-s-a-l-b-l-? ------------------------------ rat'om gakhdit masts'avlebeli?
Kvifor tok du drosje? რ-ტ---ჩ----ი- ------? რ---- ჩ------ ტ------ რ-ტ-მ ჩ-ჯ-ქ-თ ტ-ქ-შ-? --------------------- რატომ ჩაჯექით ტაქსში? 0
ra-'---cha--k-t-t--kss--? r----- c------- t-------- r-t-o- c-a-e-i- t-a-s-h-? ------------------------- rat'om chajekit t'aksshi?
Kvar kom du frå? ს-იდან -ოხ--დი-? ს----- მ-------- ს-ი-ა- მ-ხ-ე-ი-? ---------------- საიდან მოხვედით? 0
s---an -o--ve-i-? s----- m--------- s-i-a- m-k-v-d-t- ----------------- saidan mokhvedit?
Kvar gjekk du? სა- წ-ხვ-დი-? ს-- წ-------- ს-დ წ-ხ-ე-ი-? ------------- სად წახვედით? 0
s-d---'a-hvedit? s-- t----------- s-d t-'-k-v-d-t- ---------------- sad ts'akhvedit?
Kvar har du vore? სად ----ით? ს-- ი------ ს-დ ი-ა-ი-? ----------- სად იყავით? 0
sa- i--v-t? s-- i------ s-d i-a-i-? ----------- sad iqavit?
Kven hjelpte du? ვი- მ---მა--? ვ-- მ-------- ვ-ს მ-ე-მ-რ-? ------------- ვის მიეხმარე? 0
v-s-m--k-m-re? v-- m--------- v-s m-e-h-a-e- -------------- vis miekhmare?
Kven skreiv du til? ვი----სწერ-? ვ-- მ------- ვ-ს მ-ს-ე-ე- ------------ ვის მისწერე? 0
v-- --s----r-? v-- m--------- v-s m-s-s-e-e- -------------- vis mists'ere?
Kven svara du? ვ---უ--ს-ხე? ვ-- უ------- ვ-ს უ-ა-უ-ე- ------------ ვის უპასუხე? 0
vi----'asuk-e? v-- u--------- v-s u-'-s-k-e- -------------- vis up'asukhe?

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...