Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   uk Питання – минулий час 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [вісімдесят шість]

86 [visimdesyat shistʹ]

Питання – минулий час 2

[Pytannya – mynulyy̆ chas 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Kva slips brukte du? Яку ----ат-- -и но--в? Я-- к------- т- н----- Я-у к-а-а-к- т- н-с-в- ---------------------- Яку краватку ти носив? 0
Y-ku -ra---ku ----o-yv? Y--- k------- t- n----- Y-k- k-a-a-k- t- n-s-v- ----------------------- Yaku kravatku ty nosyv?
Kva bil køyrde du? Я-ий авт--обіл- т- к---в? Я--- а--------- т- к----- Я-и- а-т-м-б-л- т- к-п-в- ------------------------- Який автомобіль ти купив? 0
Yaky-̆ -v---o-i----y ku-y-? Y----- a--------- t- k----- Y-k-y- a-t-m-b-l- t- k-p-v- --------------------------- Yakyy̆ avtomobilʹ ty kupyv?
Kva avis abonnerte du på? Я-----з-ту--и-передп-атив? Я-- г----- т- п----------- Я-у г-з-т- т- п-р-д-л-т-в- -------------------------- Яку газету ти передплатив? 0
Y--u -a---u-ty -e--d-l--yv? Y--- h----- t- p----------- Y-k- h-z-t- t- p-r-d-l-t-v- --------------------------- Yaku hazetu ty peredplatyv?
Kven såg du? Ко-о -- --ч---? К--- в- б------ К-г- в- б-ч-л-? --------------- Кого ви бачили? 0
K--o -y b----ly? K--- v- b------- K-h- v- b-c-y-y- ---------------- Koho vy bachyly?
Kven trefte du? К--- -и з--трі-и? К--- В- з-------- К-г- В- з-с-р-л-? ----------------- Кого Ви зустріли? 0
Koh- Vy-z-str-l-? K--- V- z-------- K-h- V- z-s-r-l-? ----------------- Koho Vy zustrily?
Kven kjente du att? К--о-Ви ----ал-? К--- В- п------- К-г- В- п-з-а-и- ---------------- Кого Ви пізнали? 0
K-ho Vy-pi--al-? K--- V- p------- K-h- V- p-z-a-y- ---------------- Koho Vy piznaly?
Når sto du opp? Коли-Ви-в---ли? К--- В- в------ К-л- В- в-т-л-? --------------- Коли Ви встали? 0
Ko---V- -s---y? K--- V- v------ K-l- V- v-t-l-? --------------- Koly Vy vstaly?
Når begynte du? К-л- В----ч---? К--- В- п------ К-л- В- п-ч-л-? --------------- Коли Ви почали? 0
K--- ----oc-al-? K--- V- p------- K-l- V- p-c-a-y- ---------------- Koly Vy pochaly?
Når slutta du? Ко-- Ви ---пини-и? К--- В- п--------- К-л- В- п-и-и-и-и- ------------------ Коли Ви припинили? 0
Koly--y-----y---y? K--- V- p--------- K-l- V- p-y-y-y-y- ------------------ Koly Vy prypynyly?
Kvifor vakna du? Чо-- -----о-и-у-и-я? Ч--- В- п----------- Ч-м- В- п-о-и-у-и-я- -------------------- Чому Ви прокинулися? 0
Chom- -y--ro-y-ul--y-? C---- V- p------------ C-o-u V- p-o-y-u-y-y-? ---------------------- Chomu Vy prokynulysya?
Kvifor vart du lærar? Чо-- -и----л------е---? Ч--- В- с---- в-------- Ч-м- В- с-а-и в-и-е-е-? ----------------------- Чому Ви стали вчителем? 0
C--m- V----aly--c----l-m? C---- V- s---- v--------- C-o-u V- s-a-y v-h-t-l-m- ------------------------- Chomu Vy staly vchytelem?
Kvifor tok du drosje? Чо-- ----зял--так-і? Ч--- В- в---- т----- Ч-м- В- в-я-и т-к-і- -------------------- Чому Ви взяли таксі? 0
Chomu----v-yal----ks-? C---- V- v----- t----- C-o-u V- v-y-l- t-k-i- ---------------------- Chomu Vy vzyaly taksi?
Kvar kom du frå? З---ки-Ви п-----и? З----- В- п------- З-і-к- В- п-и-ш-и- ------------------ Звідки Ви прийшли? 0
Zv-dk--V--pryy-s-l-? Z----- V- p--------- Z-i-k- V- p-y-̆-h-y- -------------------- Zvidky Vy pryy̆shly?
Kvar gjekk du? К--и В- --д--и? К--- В- х------ К-д- В- х-д-л-? --------------- Куди Ви ходили? 0
Kud- V---hody--? K--- V- k------- K-d- V- k-o-y-y- ---------------- Kudy Vy khodyly?
Kvar har du vore? Д--Ви---л-? Д- В- б---- Д- В- б-л-? ----------- Де Ви були? 0
De -y-b-l-? D- V- b---- D- V- b-l-? ----------- De Vy buly?
Kven hjelpte du? Ком------опомі--- -о-омо--а? К--- т- д------ / д--------- К-м- т- д-п-м-г / д-п-м-г-а- ---------------------------- Кому ти допоміг / допомогла? 0
K--- -y-d-pom-- --dop-----a? K--- t- d------ / d--------- K-m- t- d-p-m-h / d-p-m-h-a- ---------------------------- Komu ty dopomih / dopomohla?
Kven skreiv du til? Ко---ти---п--а- /--аписала? К--- т- н------ / н-------- К-м- т- н-п-с-в / н-п-с-л-? --------------------------- Кому ти написав / написала? 0
Kom- -- n--ysav ------s--a? K--- t- n------ / n-------- K-m- t- n-p-s-v / n-p-s-l-? --------------------------- Komu ty napysav / napysala?
Kven svara du? К-му--- ---по----/--ідпо--ла? К--- т- в------- / в--------- К-м- т- в-д-о-і- / в-д-о-і-а- ----------------------------- Кому ти відповів / відповіла? 0
K-m--ty v-dp-v-v / vi--o-ila? K--- t- v------- / v--------- K-m- t- v-d-o-i- / v-d-o-i-a- ----------------------------- Komu ty vidpoviv / vidpovila?

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...