Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   mk Прашања – Минато време 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [осумдесет и шест]

86 [osoomdyesyet i shyest]

Прашања – Минато време 2

[Prashaњa – Minato vryemye 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kva slips brukte du? Која----товрск------о-еш-? К--- в--------- ј- н------ К-ј- в-а-о-р-к- ј- н-с-ш-? -------------------------- Која вратоврска ја носеше? 0
Koјa-vra-o-rs-a--a----y-sh-e? K--- v--------- ј- n--------- K-ј- v-a-o-r-k- ј- n-s-e-h-e- ----------------------------- Koјa vratovrska јa nosyeshye?
Kva bil køyrde du? Кој а---моби- го-куп-? К-- а-------- г- к---- К-ј а-т-м-б-л г- к-п-? ---------------------- Кој автомобил го купи? 0
K-ј-avto-ob-- ----k-op-? K-- a-------- g-- k----- K-ј a-t-m-b-l g-o k-o-i- ------------------------ Koј avtomobil guo koopi?
Kva avis abonnerte du på? З- -ој---с-ик-се--рет--а--? З- к-- в----- с- п--------- З- к-ј в-с-и- с- п-е-п-а-и- --------------------------- За кој весник се претплати? 0
Za---ј-v----ik--y- pr--tp----? Z- k-- v------ s-- p---------- Z- k-ј v-e-n-k s-e p-y-t-l-t-? ------------------------------ Za koј vyesnik sye pryetplati?
Kven såg du? К--- -и-овт-? К--- в------- К-г- в-д-в-е- ------------- Кого видовте? 0
Ko-uo -i-ov---? K---- v-------- K-g-o v-d-v-y-? --------------- Koguo vidovtye?
Kven trefte du? Ког---ре-н--те? К--- с--------- К-г- с-е-н-в-е- --------------- Кого сретнавте? 0
Kog-- --y-tn-vty-? K---- s----------- K-g-o s-y-t-a-t-e- ------------------ Koguo sryetnavtye?
Kven kjente du att? Ко-о--р-поз---т-? К--- п----------- К-г- п-е-о-н-в-е- ----------------- Кого препознавте? 0
Ko-uo-pr-epozn---y-? K---- p------------- K-g-o p-y-p-z-a-t-e- -------------------- Koguo pryepoznavtye?
Når sto du opp? Ко-- --а-ав-е? К--- с-------- К-г- с-а-а-т-? -------------- Кога станавте? 0
K--ua------v-ye? K---- s--------- K-g-a s-a-a-t-e- ---------------- Kogua stanavtye?
Når begynte du? Ког--з--очнавт-? К--- з---------- К-г- з-п-ч-а-т-? ---------------- Кога започнавте? 0
K---a -a--c--av--e? K---- z------------ K-g-a z-p-c-n-v-y-? ------------------- Kogua zapochnavtye?
Når slutta du? Ког- п----а-а--е? К--- п----------- К-г- п-е-т-н-в-е- ----------------- Кога престанавте? 0
K-gua p-yest-----ye? K---- p------------- K-g-a p-y-s-a-a-t-e- -------------------- Kogua pryestanavtye?
Kvifor vakna du? Зо-то се-ра-б-ди-те? З---- с- р---------- З-ш-о с- р-з-у-и-т-? -------------------- Зошто се разбудивте? 0
Zo---o --e -a---od----e? Z----- s-- r------------ Z-s-t- s-e r-z-o-d-v-y-? ------------------------ Zoshto sye razboodivtye?
Kvifor vart du lærar? З-ш-- с--на----нас-авн-к? З---- с------- н--------- З-ш-о с-а-а-т- н-с-а-н-к- ------------------------- Зошто станавте наставник? 0
Zo--to sta-a--ye -as-avni-? Z----- s-------- n--------- Z-s-t- s-a-a-t-e n-s-a-n-k- --------------------------- Zoshto stanavtye nastavnik?
Kvifor tok du drosje? Зо--- --мав---т----? З---- з------ т----- З-ш-о з-м-в-е т-к-и- -------------------- Зошто земавте такси? 0
Zosht--zy-m-vtye tak-i? Z----- z-------- t----- Z-s-t- z-e-a-t-e t-k-i- ----------------------- Zoshto zyemavtye taksi?
Kvar kom du frå? О- ка---дојд--те? О- к--- д-------- О- к-д- д-ј-о-т-? ----------------- Од каде дојдовте? 0
O- -adye do-do-tye? O- k---- d--------- O- k-d-e d-ј-o-t-e- ------------------- Od kadye doјdovtye?
Kvar gjekk du? Н-к------и-овте? Н----- о-------- Н-к-д- о-и-о-т-? ---------------- Накаде отидовте? 0
Nak--ye o--d---y-? N------ o--------- N-k-d-e o-i-o-t-e- ------------------ Nakadye otidovtye?
Kvar har du vore? Ка---бев-е? К--- б----- К-д- б-в-е- ----------- Каде бевте? 0
K---- by----e? K---- b------- K-d-e b-e-t-e- -------------- Kadye byevtye?
Kven hjelpte du? К-м- м----мог-а? К--- м- п------- К-м- м- п-м-г-а- ---------------- Кому му помогна? 0
Ko-oo m-- --mo--na? K---- m-- p-------- K-m-o m-o p-m-g-n-? ------------------- Komoo moo pomoguna?
Kven skreiv du til? Ком--му-----? К--- м- п---- К-м- м- п-ш-? ------------- Кому му пиша? 0
Kom---m---pisha? K---- m-- p----- K-m-o m-o p-s-a- ---------------- Komoo moo pisha?
Kven svara du? К-м--м----г-в--и? К--- м- о-------- К-м- м- о-г-в-р-? ----------------- Кому му одговори? 0
Ko-oo m-o--dgu-vo--? K---- m-- o--------- K-m-o m-o o-g-o-o-i- -------------------- Komoo moo odguovori?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...