Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   zh 问题–过去时2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86[八十六]

86 [Bāshíliù]

问题–过去时2

[wèntí – guòqù shí 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Kva slips brukte du? 你-带过的 - -条--- ? 你 带-- 是 哪- 领- ? 你 带-的 是 哪- 领- ? --------------- 你 带过的 是 哪条 领带 ? 0
nǐ-d--guò de-sh- n----áo--ǐ----i? n- d----- d- s-- n- t--- l------- n- d-i-u- d- s-ì n- t-á- l-n-d-i- --------------------------------- nǐ dàiguò de shì nǎ tiáo lǐngdài?
Kva bil køyrde du? 你--的 是 -辆 车 ? 你 买- 是 哪- 车 ? 你 买- 是 哪- 车 ? ------------- 你 买的 是 哪辆 车 ? 0
Nǐ -ǎ- de---ì-nǎ li-ng ch-? N- m-- d- s-- n- l---- c--- N- m-i d- s-ì n- l-à-g c-ē- --------------------------- Nǐ mǎi de shì nǎ liàng chē?
Kva avis abonnerte du på? 你 -------纸-? 你 订- 哪- 报- ? 你 订- 哪- 报- ? ------------ 你 订过 哪份 报纸 ? 0
N- dìng-uò n--f-n --o-h-? N- d------ n- f-- b------ N- d-n-g-ò n- f-n b-o-h-? ------------------------- Nǐ dìngguò nǎ fèn bàozhǐ?
Kven såg du? 您 看见-谁了-? 您 看- 谁- ? 您 看- 谁- ? --------- 您 看见 谁了 ? 0
N-n kà-ji-- s-u-l-? N-- k------ s------ N-n k-n-i-n s-u-l-? ------------------- Nín kànjiàn shuíle?
Kven trefte du? 您-和 - --面-了-? 您 和 谁 见-- 了 ? 您 和 谁 见-面 了 ? ------------- 您 和 谁 见过面 了 ? 0
N----é-shuí jià-g-- m-à-l-? N-- h- s--- j------ m------ N-n h- s-u- j-à-g-ò m-à-l-? --------------------------- Nín hé shuí jiànguò miànle?
Kven kjente du att? 您 认- 谁-了 ? 您 认- 谁 了 ? 您 认- 谁 了 ? ---------- 您 认出 谁 了 ? 0
N-n rè----- -----e? N-- r-- c-- s------ N-n r-n c-ū s-u-l-? ------------------- Nín rèn chū shuíle?
Når sto du opp? 您 -么 时候 起床- ? 您 什- 时- 起-- ? 您 什- 时- 起-的 ? ------------- 您 什么 时候 起床的 ? 0
Ní---hé--e-shíh---q-c-u-n- --? N-- s----- s----- q------- d-- N-n s-é-m- s-í-ò- q-c-u-n- d-? ------------------------------ Nín shénme shíhòu qǐchuáng de?
Når begynte du? 您 什---- 开始的 ? 您 什- 时- 开-- ? 您 什- 时- 开-的 ? ------------- 您 什么 时候 开始的 ? 0
N-n---é-----hí-òu k--s-- --? N-- s----- s----- k----- d-- N-n s-é-m- s-í-ò- k-i-h- d-? ---------------------------- Nín shénme shíhòu kāishǐ de?
Når slutta du? 您 -么 -- 停-的-? 您 什- 时- 停-- ? 您 什- 时- 停-的 ? ------------- 您 什么 时候 停止的 ? 0
N-- -hé-m---hí-ò- -í-gz-ǐ --? N-- s----- s----- t------ d-- N-n s-é-m- s-í-ò- t-n-z-ǐ d-? ----------------------------- Nín shénme shíhòu tíngzhǐ de?
Kvifor vakna du? 您-为什么-醒-- ? 您 为-- 醒 了 ? 您 为-么 醒 了 ? ----------- 您 为什么 醒 了 ? 0
N-n -èishéme -ǐngl-? N-- w------- x------ N-n w-i-h-m- x-n-l-? -------------------- Nín wèishéme xǐngle?
Kvifor vart du lærar? 您--什--当了--师-? 您 为-- 当- 教- ? 您 为-么 当- 教- ? ------------- 您 为什么 当了 教师 ? 0
Nín--è--hém- dān--- ---o--ī? N-- w------- d----- j------- N-n w-i-h-m- d-n-l- j-à-s-ī- ---------------------------- Nín wèishéme dāngle jiàoshī?
Kvifor tok du drosje? 您--什- 坐了--租--? 您 为-- 坐- 出-- ? 您 为-么 坐- 出-车 ? -------------- 您 为什么 坐了 出租车 ? 0
Nín-w-is-ém----òle--hū---c-ē? N-- w------- z---- c---- c--- N-n w-i-h-m- z-ò-e c-ū-ū c-ē- ----------------------------- Nín wèishéme zuòle chūzū chē?
Kvar kom du frå? 您-从哪--来- ? 您 从-- 来- ? 您 从-里 来- ? ---------- 您 从哪里 来的 ? 0
N-- c-n- -ǎ-ǐ l---de? N-- c--- n--- l-- d-- N-n c-n- n-l- l-i d-? --------------------- Nín cóng nǎlǐ lái de?
Kvar gjekk du? 您-去---了-? 您 去-- 了 ? 您 去-里 了 ? --------- 您 去哪里 了 ? 0
Ní---- -ǎlǐ-le? N-- q- n--- l-- N-n q- n-l- l-? --------------- Nín qù nǎlǐ le?
Kvar har du vore? 您-去了 哪--? 您 去- 哪- ? 您 去- 哪- ? --------- 您 去了 哪儿 ? 0
N-n-qùle -ǎ-e-? N-- q--- n----- N-n q-l- n-'-r- --------------- Nín qùle nǎ'er?
Kven hjelpte du? 你 帮谁 了-? 你 帮- 了 ? 你 帮- 了 ? -------- 你 帮谁 了 ? 0
Nǐ -ā----huí-e? N- b--- s------ N- b-n- s-u-l-? --------------- Nǐ bāng shuíle?
Kven skreiv du til? 你--谁-写信-了-? 你 给- 写- 了 ? 你 给- 写- 了 ? ----------- 你 给谁 写信 了 ? 0
Nǐ gě--shuí x-ě -ì--e? N- g-- s--- x-- x----- N- g-i s-u- x-ě x-n-e- ---------------------- Nǐ gěi shuí xiě xìnle?
Kven svara du? 你--答 - 了-? 你 回- 谁 了 ? 你 回- 谁 了 ? ---------- 你 回答 谁 了 ? 0
Nǐ-h-í-á sh--l-? N- h---- s------ N- h-í-á s-u-l-? ---------------- Nǐ huídá shuíle?

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...