Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   be Пытанні – прошлы час 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [восемдзесят шэсць]

86 [vosemdzesyat shests’]

Пытанні – прошлы час 2

[Pytannі – proshly chas 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Kva slips brukte du? Які-на -аб- -ыў---льшту-? Я-- н- т--- б-- г-------- Я-і н- т-б- б-ў г-л-ш-у-? ------------------------- Які на табе быў гальштук? 0
Y-k- n- t-b-------a-’sh--k? Y--- n- t--- b-- g--------- Y-k- n- t-b- b-u g-l-s-t-k- --------------------------- Yakі na tabe byu gal’shtuk?
Kva bil køyrde du? Я-і-а-там-б-ль--- купі-? Я-- а--------- т- к----- Я-і а-т-м-б-л- т- к-п-ў- ------------------------ Які аўтамабіль ты купіў? 0
Ya----ut-ma---’ -y-kup--? Y--- a--------- t- k----- Y-k- a-t-m-b-l- t- k-p-u- ------------------------- Yakі autamabіl’ ty kupіu?
Kva avis abonnerte du på? Н- --ую-газет- ты ---п------? Н- я--- г----- т- п---------- Н- я-у- г-з-т- т- п-д-і-а-с-? ----------------------------- На якую газету ты падпісаўся? 0
N- y----u--a---- -y--adpіsau-ya? N- y----- g----- t- p----------- N- y-k-y- g-z-t- t- p-d-і-a-s-a- -------------------------------- Na yakuyu gazetu ty padpіsausya?
Kven såg du? Ка---В--ўба---і? К--- В- ў------- К-г- В- ў-а-ы-і- ---------------- Каго Вы ўбачылі? 0
K-go -y--ba----і? K--- V- u-------- K-g- V- u-a-h-l-? ----------------- Kago Vy ubachylі?
Kven trefte du? К----Вы с-с-р-л-? К--- В- с-------- К-г- В- с-с-р-л-? ----------------- Каго Вы сустрэлі? 0
Kag---y-s-s-r---? K--- V- s-------- K-g- V- s-s-r-l-? ----------------- Kago Vy sustrelі?
Kven kjente du att? К--- -ы-паз----? К--- В- п------- К-г- В- п-з-а-і- ---------------- Каго Вы пазналі? 0
K-go -y pa-nalі? K--- V- p------- K-g- V- p-z-a-і- ---------------- Kago Vy paznalі?
Når sto du opp? Калі--- --т-лі? К--- В- ў------ К-л- В- ў-т-л-? --------------- Калі Вы ўсталі? 0
Ka-і Vy-u--a-і? K--- V- u------ K-l- V- u-t-l-? --------------- Kalі Vy ustalі?
Når begynte du? Калі -ы-пачал-? К--- В- п------ К-л- В- п-ч-л-? --------------- Калі Вы пачалі? 0
K----Vy p-c-a--? K--- V- p------- K-l- V- p-c-a-і- ---------------- Kalі Vy pachalі?
Når slutta du? Ка-і-Вы -а--н----? К--- В- з--------- К-л- В- з-к-н-ы-і- ------------------ Калі Вы закончылі? 0
Kal--V--z--on---l-? K--- V- z---------- K-l- V- z-k-n-h-l-? ------------------- Kalі Vy zakonchylі?
Kvifor vakna du? Ч-м--Вы-п---н-л--я? Ч--- В- п---------- Ч-м- В- п-а-н-л-с-? ------------------- Чаму Вы прачнуліся? 0
C---u Vy p--c----іsya? C---- V- p------------ C-a-u V- p-a-h-u-і-y-? ---------------------- Chamu Vy prachnulіsya?
Kvifor vart du lærar? Ч-му----ст-лі нас-а-----м? Ч--- В- с---- н----------- Ч-м- В- с-а-і н-с-а-н-к-м- -------------------------- Чаму Вы сталі настаўнікам? 0
Ch----V- st--- --st--nіkam? C---- V- s---- n----------- C-a-u V- s-a-і n-s-a-n-k-m- --------------------------- Chamu Vy stalі nastaunіkam?
Kvifor tok du drosje? Ча-- В- --я----аксі? Ч--- В- ў---- т----- Ч-м- В- ў-я-і т-к-і- -------------------- Чаму Вы ўзялі таксі? 0
C-a-u V-----al- -a--і? C---- V- u----- t----- C-a-u V- u-y-l- t-k-і- ---------------------- Chamu Vy uzyalі taksі?
Kvar kom du frå? А-к-ль Вы --ы-ш-і? А----- В- п------- А-к-л- В- п-ы-ш-і- ------------------ Адкуль Вы прыйшлі? 0
Adk--’-V- --y---lі? A----- V- p-------- A-k-l- V- p-y-s-l-? ------------------- Adkul’ Vy pryyshlі?
Kvar gjekk du? К-д- ---п---лі? К--- В- п------ К-д- В- п-й-л-? --------------- Куды Вы пайшлі? 0
K-d- Vy---y----? K--- V- p------- K-d- V- p-y-h-і- ---------------- Kudy Vy payshlі?
Kvar har du vore? Дз- Вы былі? Д-- В- б---- Д-е В- б-л-? ------------ Дзе Вы былі? 0
Dze V----lі? D-- V- b---- D-e V- b-l-? ------------ Dze Vy bylі?
Kven hjelpte du? Ка-у-ты-д----о-? К--- т- д------- К-м- т- д-п-м-г- ---------------- Каму ты дапамог? 0
Kamu -y--a-amog? K--- t- d------- K-m- t- d-p-m-g- ---------------- Kamu ty dapamog?
Kven skreiv du til? Каму ты --п-саў? К--- т- н------- К-м- т- н-п-с-ў- ---------------- Каму ты напісаў? 0
Kamu -y-n--іsa-? K--- t- n------- K-m- t- n-p-s-u- ---------------- Kamu ty napіsau?
Kven svara du? Ка-у--ы а-ка---? К--- т- а------- К-м- т- а-к-з-ў- ---------------- Каму ты адказаў? 0
K----t- adk--au? K--- t- a------- K-m- t- a-k-z-u- ---------------- Kamu ty adkazau?

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...