Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   bg Въпроси – Минало време 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [осемдесет и шест]

86 [osemdeset i shest]

Въпроси – Минало време 2

[Vyprosi – Minalo vreme 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kva slips brukte du? Т-----ва -р-то----к- н-с-ше? Т- к---- в---------- н------ Т- к-к-а в-а-о-р-з-а н-с-ш-? ---------------------------- Ти каква вратовръзка носеше? 0
Ti --k-- -----vry-k- --s-s--? T- k---- v---------- n------- T- k-k-a v-a-o-r-z-a n-s-s-e- ----------------------------- Ti kakva vratovryzka noseshe?
Kva bil køyrde du? Т--как-а к-л- ------и? Т- к---- к--- с- к---- Т- к-к-а к-л- с- к-п-? ---------------------- Ти каква кола си купи? 0
T--kak------a--i--upi? T- k---- k--- s- k---- T- k-k-a k-l- s- k-p-? ---------------------- Ti kakva kola si kupi?
Kva avis abonnerte du på? Ти-з---а--- -ес--ик--е а---и-а? Т- з- к---- в------ с- а------- Т- з- к-к-в в-с-н-к с- а-о-и-а- ------------------------------- Ти за какъв вестник се абонира? 0
T- za k-k-v ---t--k--e -bo-ira? T- z- k---- v------ s- a------- T- z- k-k-v v-s-n-k s- a-o-i-a- ------------------------------- Ti za kakyv vestnik se abonira?
Kven såg du? Ко-о -идя---? К--- в------- К-г- в-д-х-е- ------------- Кого видяхте? 0
Kogo v----kh--? K--- v--------- K-g- v-d-a-h-e- --------------- Kogo vidyakhte?
Kven trefte du? Ко-о -рещн-х-е? К--- с--------- К-г- с-е-н-х-е- --------------- Кого срещнахте? 0
K--o -resh---a--te? K--- s------------- K-g- s-e-h-h-a-h-e- ------------------- Kogo sreshchnakhte?
Kven kjente du att? К--о--а--ознах--? К--- р----------- К-г- р-з-о-н-х-е- ----------------- Кого разпознахте? 0
K-go --zp--nak--e? K--- r------------ K-g- r-z-o-n-k-t-? ------------------ Kogo razpoznakhte?
Når sto du opp? Ког---тан-х--? К--- с-------- К-г- с-а-а-т-? -------------- Кога станахте? 0
Koga-stanak-te? K--- s--------- K-g- s-a-a-h-e- --------------- Koga stanakhte?
Når begynte du? Ког- -а--чна-те? К--- з---------- К-г- з-п-ч-а-т-? ---------------- Кога започнахте? 0
K--a z-po--nakhte? K--- z------------ K-g- z-p-c-n-k-t-? ------------------ Koga zapochnakhte?
Når slutta du? К--а-с---шихт-? К--- с--------- К-г- с-ъ-ш-х-е- --------------- Кога свършихте? 0
K--a s-y--hi-hte? K--- s----------- K-g- s-y-s-i-h-e- ----------------- Koga svyrshikhte?
Kvifor vakna du? За-о с- -ъ-у-и-т-? З--- с- с--------- З-щ- с- с-б-д-х-е- ------------------ Защо се събудихте? 0
Za--ch---e--y-udi-h--? Z------ s- s---------- Z-s-c-o s- s-b-d-k-t-? ---------------------- Zashcho se sybudikhte?
Kvifor vart du lærar? З--- -т-н---е--ч-те-? З--- с------- у------ З-щ- с-а-а-т- у-и-е-? --------------------- Защо станахте учител? 0
Zas---o---a-a-h-e -c-i-el? Z------ s-------- u------- Z-s-c-o s-a-a-h-e u-h-t-l- -------------------------- Zashcho stanakhte uchitel?
Kvifor tok du drosje? З------е-те ----и? З--- в----- т----- З-щ- в-е-т- т-к-и- ------------------ Защо взехте такси? 0
Z-shc-o-v--k--e-t-ks-? Z------ v------ t----- Z-s-c-o v-e-h-e t-k-i- ---------------------- Zashcho vzekhte taksi?
Kvar kom du frå? О-к-д- ----ох-е? О----- д-------- О-к-д- д-й-о-т-? ---------------- Откъде дойдохте? 0
Ot-----d----k--e? O----- d--------- O-k-d- d-y-o-h-e- ----------------- Otkyde doydokhte?
Kvar gjekk du? Къд--от-до--е? К--- о-------- К-д- о-и-о-т-? -------------- Къде отидохте? 0
Ky-e-o-ido-h-e? K--- o--------- K-d- o-i-o-h-e- --------------- Kyde otidokhte?
Kvar har du vore? Къ-- -я---? К--- б----- К-д- б-х-е- ----------- Къде бяхте? 0
K--e-b-a-h-e? K--- b------- K-d- b-a-h-e- ------------- Kyde byakhte?
Kven hjelpte du? Т- н- ког--помо-н-? Т- н- к--- п------- Т- н- к-г- п-м-г-а- ------------------- Ти на кого помогна? 0
T- -----g---o---n-? T- n- k--- p------- T- n- k-g- p-m-g-a- ------------------- Ti na kogo pomogna?
Kven skreiv du til? Т--н------ -ис-? Т- н- к--- п---- Т- н- к-г- п-с-? ---------------- Ти на кого писа? 0
T- n- kogo ---a? T- n- k--- p---- T- n- k-g- p-s-? ---------------- Ti na kogo pisa?
Kven svara du? Ти ----------г---ри? Т- н- к--- о-------- Т- н- к-г- о-г-в-р-? -------------------- Ти на кого отговори? 0
T--n- -ogo o-g----i? T- n- k--- o-------- T- n- k-g- o-g-v-r-? -------------------- Ti na kogo otgovori?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...