Ordliste

nn Subordinate clauses: that 2   »   it Frasi secondarie con che 2

92 [nittito]

Subordinate clauses: that 2

Subordinate clauses: that 2

92 [novantadue]

Frasi secondarie con che 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Det irriterar meg at du snorkar. M- -e--- -he tu ---s-. Mi secca che tu russi. M- s-c-a c-e t- r-s-i- ---------------------- Mi secca che tu russi. 0
Det irriterar meg at du drikk så mykje øl. M- ---c----e-t---eva----ta --r-a. Mi secca che tu beva tanta birra. M- s-c-a c-e t- b-v- t-n-a b-r-a- --------------------------------- Mi secca che tu beva tanta birra. 0
Det irriterar meg at du kjem så seint. M--sec-a --- -----ng--c--ì -ar-i. Mi secca che tu venga così tardi. M- s-c-a c-e t- v-n-a c-s- t-r-i- --------------------------------- Mi secca che tu venga così tardi. 0
Eg trur han treng ein dokter. Cre-o -h- ---i- b--ogno -i -- -ed-c-. Credo che abbia bisogno di un medico. C-e-o c-e a-b-a b-s-g-o d- u- m-d-c-. ------------------------------------- Credo che abbia bisogno di un medico. 0
Eg trur han er sjuk. Credo -h- s-a--a-a--. Credo che sia malato. C-e-o c-e s-a m-l-t-. --------------------- Credo che sia malato. 0
Eg trur han søv no. Cr--- -h---des-o--o-ma. Credo che adesso dorma. C-e-o c-e a-e-s- d-r-a- ----------------------- Credo che adesso dorma. 0
Vi håpar han vil gifte seg med dottera vår. S-e---m- ch- s---- n--------g-i-. Speriamo che sposi nostra figlia. S-e-i-m- c-e s-o-i n-s-r- f-g-i-. --------------------------------- Speriamo che sposi nostra figlia. 0
Vi håpar han har mykje pengar. Spe-ia-- --e a-bia --l-i-s---i. Speriamo che abbia molti soldi. S-e-i-m- c-e a-b-a m-l-i s-l-i- ------------------------------- Speriamo che abbia molti soldi. 0
Vi håpar han er millionær. Sper-a---che -----ili---r-o. Speriamo che sia milionario. S-e-i-m- c-e s-a m-l-o-a-i-. ---------------------------- Speriamo che sia milionario. 0
Eg har høyrt at kona di har hatt eit uhell. Ho-s--tito---e -u- --g-ie--- -vu-o ----n-ident-. Ho sentito che tua moglie ha avuto un incidente. H- s-n-i-o c-e t-a m-g-i- h- a-u-o u- i-c-d-n-e- ------------------------------------------------ Ho sentito che tua moglie ha avuto un incidente. 0
Eg har høyrt at ho ligg på sjukehuset. Ho--en-ito---e---all’-s-e--le. Ho sentito che è all’ospedale. H- s-n-i-o c-e è a-l-o-p-d-l-. ------------------------------ Ho sentito che è all’ospedale. 0
Eg har høyrt at bilen din er heilt øydelagt. H---e----o---e l--t---ma--h--a-- c-m-l-t--e--e--is---tt-. Ho sentito che la tua macchina è completamente distrutta. H- s-n-i-o c-e l- t-a m-c-h-n- è c-m-l-t-m-n-e d-s-r-t-a- --------------------------------------------------------- Ho sentito che la tua macchina è completamente distrutta. 0
Eg er glad for at du kom. Mi-fa-p--c-r- --e-sia v-nu--. Mi fa piacere che sia venuto. M- f- p-a-e-e c-e s-a v-n-t-. ----------------------------- Mi fa piacere che sia venuto. 0
Eg er glad for at du er interessert. Mi f--pi---r--c-- abbia in--re-s-. Mi fa piacere che abbia interesse. M- f- p-a-e-e c-e a-b-a i-t-r-s-e- ---------------------------------- Mi fa piacere che abbia interesse. 0
Eg er glad for at du vil kjøpe huset. Mi ---p---er--ch--v---ia-co-p--r--l- casa. Mi fa piacere che voglia comprare la casa. M- f- p-a-e-e c-e v-g-i- c-m-r-r- l- c-s-. ------------------------------------------ Mi fa piacere che voglia comprare la casa. 0
Eg er redd den siste bussen har gått. Te-- --e-l’-lti-- auto--s--i--gi- ---sa--. Temo che l’ultimo autobus sia già passato. T-m- c-e l-u-t-m- a-t-b-s s-a g-à p-s-a-o- ------------------------------------------ Temo che l’ultimo autobus sia già passato. 0
Eg er redd vi må ta drosje. Tem- c-e---bbi-m--p------e--n --s--. Temo che dobbiamo prendere un tassì. T-m- c-e d-b-i-m- p-e-d-r- u- t-s-ì- ------------------------------------ Temo che dobbiamo prendere un tassì. 0
Eg er redd eg ikkje har pengar på meg. T-m- di-n-n --e-e den-r----n m-. Temo di non avere denaro con me. T-m- d- n-n a-e-e d-n-r- c-n m-. -------------------------------- Temo di non avere denaro con me. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Frå rørsler til språk

Når vi lærer språk, har hjernen mykje å gjere. Han må handtere dei språklege signala. Rørsler og symbol er språklege signal, dei med. Dei fanst til og med før menneskespråket. Nokre teikn blir forståtte i alle kulturar. Andre må lærast. Du kan ikkje forstå dei i seg sjølv. Rørsler og symbol blir handsama som språk. Og dei blir handsama på same stad i hjernen! Ein ny studie har vist det. Forskarar testa fleire forsøkspersonar. Desse forsøkspersonane skulle sjå ulike videoklipp. Hjerneaktiviteten vart målt medan dei såg klippa. Ein del av klippa uttrykte ulike ting. Det skjedde med rørsler, symbol og språk. Den andre forsøksgruppa såg andre videoklipp. Desse videoane var nonsens-klipp. Språk, rørsler og symbol fanst ikkje. Dei hadde inga meining. I målingane såg forskarane kva som vart handsama kvar. Dei samanlikna hjerneaktiviteten til forsøkspersonane. Alt som hadde meining, vart analysert i same område i hjernen. Resultata frå desse eksperimenta er særs interessante. Dei viser korleis hjernen vår har lært språk over tid. Fyrst kommuniserte mennesket med rørsler. Seinare utvikla det språk. Så hjernen måtte lære å handsame rørsler som språk. Og tydelegvis oppdaterte han berre den gamle versjonen...