Ordliste

nn to have to do something / must   »   it dover fare qualcosa

72 [syttito]

to have to do something / must

to have to do something / must

72 [settantadue]

dover fare qualcosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
måtte d---re d----- d-v-r- ------ dovere 0
Eg må sende brevet. De----ped-r--l--lette--. D--- s------ l- l------- D-v- s-e-i-e l- l-t-e-a- ------------------------ Devo spedire la lettera. 0
Eg må betale hotellet. Dev--pa---e-l’-l--r-o. D--- p----- l--------- D-v- p-g-r- l-a-b-r-o- ---------------------- Devo pagare l’albergo. 0
Du må stå opp tidleg. D--- --z-r-i pr--to. D--- a------ p------ D-v- a-z-r-i p-e-t-. -------------------- Devi alzarti presto. 0
Du må jobbe mykje. D------v----- mol-o. D--- l------- m----- D-v- l-v-r-r- m-l-o- -------------------- Devi lavorare molto. 0
Du må kome tidsnok. Dev----s-re p-----l-. D--- e----- p-------- D-v- e-s-r- p-n-u-l-. --------------------- Devi essere puntuale. 0
Han må fylle bensin. Lui -ev- f--e-b--zina. L-- d--- f--- b------- L-i d-v- f-r- b-n-i-a- ---------------------- Lui deve fare benzina. 0
Han må reparere bilen. L---d--e -g-i-s-ar- la-m--china. L-- d--- a--------- l- m-------- L-i d-v- a-g-u-t-r- l- m-c-h-n-. -------------------------------- Lui deve aggiustare la macchina. 0
Han må vaske bilen. Lu- d-ve--av-r- -a---cc-in-. L-- d--- l----- l- m-------- L-i d-v- l-v-r- l- m-c-h-n-. ---------------------------- Lui deve lavare la macchina. 0
Ho må handle. Lei----- f--e-la-s--sa. L-- d--- f--- l- s----- L-i d-v- f-r- l- s-e-a- ----------------------- Lei deve fare la spesa. 0
Ho må vaske husveret. L-- --ve -ulire -- c-s-. L-- d--- p----- l- c---- L-i d-v- p-l-r- l- c-s-. ------------------------ Lei deve pulire la casa. 0
Ho må vaske tøy. L-i--ev- la---- -- -ianch-r-a. L-- d--- l----- l- b---------- L-i d-v- l-v-r- l- b-a-c-e-i-. ------------------------------ Lei deve lavare la biancheria. 0
Vi må snart gå på skulen. D---i----an-ar--s---to a---uo-a. D------- a----- s----- a s------ D-b-i-m- a-d-r- s-b-t- a s-u-l-. -------------------------------- Dobbiamo andare subito a scuola. 0
Vi må snart gå på jobb. Dobbia---a-d-re---bi-o--- la--ro. D------- a----- s----- a- l------ D-b-i-m- a-d-r- s-b-t- a- l-v-r-. --------------------------------- Dobbiamo andare subito al lavoro. 0
Vi må snart gå til legen. D-bb-a----nd--e-s---to---l med--o. D------- a----- s----- d-- m------ D-b-i-m- a-d-r- s-b-t- d-l m-d-c-. ---------------------------------- Dobbiamo andare subito dal medico. 0
De må vente på bussen. D----e----e--a-e ---utobus. D----- a-------- l--------- D-v-t- a-p-t-a-e l-a-t-b-s- --------------------------- Dovete aspettare l’autobus. 0
De må vente på toget. D-vete---pett-re i- -ren-. D----- a-------- i- t----- D-v-t- a-p-t-a-e i- t-e-o- -------------------------- Dovete aspettare il treno. 0
De må vente på drosjen. D--ete -spe-ta---il-tass-. D----- a-------- i- t----- D-v-t- a-p-t-a-e i- t-s-ì- -------------------------- Dovete aspettare il tassì. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...