Ordliste

nn In the kitchen   »   it In cucina

19 [nitten]

In the kitchen

In the kitchen

19 [diciannove]

In cucina

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? H-i-un- ----a cuc---? H-- u-- n---- c------ H-i u-a n-o-a c-c-n-? --------------------- Hai una nuova cucina? 0
Kva skal du lage i dag? C-s- v--- -------- oggi? C--- v--- c------- o---- C-s- v-o- c-c-n-r- o-g-? ------------------------ Cosa vuoi cucinare oggi? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? La-c-ci-a-- el-tt-ica-- ---a-? L- c----- è e-------- o a g--- L- c-c-n- è e-e-t-i-a o a g-s- ------------------------------ La cucina è elettrica o a gas? 0
Skal eg skjere opp lauken? T----o-le---p-lle? T----- l- c------- T-g-i- l- c-p-l-e- ------------------ Taglio le cipolle? 0
Skal eg skrelle potetene? P-lo le -a-a-e? P--- l- p------ P-l- l- p-t-t-? --------------- Pelo le patate? 0
Skal eg vaske salaten? La-o-l-i-sa--t-? L--- l---------- L-v- l-i-s-l-t-? ---------------- Lavo l’insalata? 0
Kor er glasa? Dov- s--o - -------ri? D--- s--- i b--------- D-v- s-n- i b-c-h-e-i- ---------------------- Dove sono i bicchieri? 0
Kor er serviset? Do-- so-o l--s-----l-e? D--- s--- l- s--------- D-v- s-n- l- s-o-i-l-e- ----------------------- Dove sono le stoviglie? 0
Kor er bestikket? D-v---o-o le --s-te? D--- s--- l- p------ D-v- s-n- l- p-s-t-? -------------------- Dove sono le posate? 0
Har du ein boksopnar? H-i-u---p-i--a-o-e? H-- u- a----------- H-i u- a-r-s-a-o-e- ------------------- Hai un apriscatole? 0
Har du ein flaskeopnar? H-i-u- ap-i--tt-g---? H-- u- a------------- H-i u- a-r-b-t-i-l-e- --------------------- Hai un apribottiglie? 0
Har du ein korketrekkar? Hai -n c-va-appi? H-- u- c--------- H-i u- c-v-t-p-i- ----------------- Hai un cavatappi? 0
Kokar du suppa i denne gryta? Fai --llire -a zup---i---u--la-p-n-ol-? F-- b------ l- z---- i- q----- p------- F-i b-l-i-e l- z-p-a i- q-e-l- p-n-o-a- --------------------------------------- Fai bollire la zuppa in quella pentola? 0
Steikjer du fisken i denne panna? C-o-i--- ----e -n-qu-lla ---el--? C---- i- p---- i- q----- p------- C-o-i i- p-s-e i- q-e-l- p-d-l-a- --------------------------------- Cuoci il pesce in quella padella? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? Cu--------e----a--u-q-ella--ri--ia? C---- l- v------ s- q----- g------- C-o-i l- v-r-u-a s- q-e-l- g-i-l-a- ----------------------------------- Cuoci la verdura su quella griglia? 0
Eg dekkjer bordet. I- -r---ro-l--ta-ola. I- p------ l- t------ I- p-e-a-o l- t-v-l-. --------------------- Io preparo la tavola. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. Ec-o - c-l-ell----e-for-hette - - -----i--. E--- i c-------- l- f-------- e i c-------- E-c- i c-l-e-l-, l- f-r-h-t-e e i c-c-h-a-. ------------------------------------------- Ecco i coltelli, le forchette e i cucchiai. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. E-co --bic-hi-ri--i ---t-i-e---to-a--i-li. E--- i b--------- i p----- e i t---------- E-c- i b-c-h-e-i- i p-a-t- e i t-v-g-i-l-. ------------------------------------------ Ecco i bicchieri, i piatti e i tovaglioli. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!