Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   it Pronomi possessivi 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [sessantasei]

Pronomi possessivi 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
eg - min i----i--m-o --la---a i- – i- m-- / l- m-- i- – i- m-o / l- m-a -------------------- io – il mio / la mia 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. N-- t--v- l- m-a ---a--. N-- t---- l- m-- c------ N-n t-o-o l- m-a c-i-v-. ------------------------ Non trovo la mia chiave. 0
Eg finn ikkje billetten min. No- --o-o -l -----i--ie-to. N-- t---- i- m-- b--------- N-n t-o-o i- m-o b-g-i-t-o- --------------------------- Non trovo il mio biglietto. 0
du - din t--– i- t---- l- tua t- – i- t-- / l- t-- t- – i- t-o / l- t-a -------------------- tu – il tuo / la tua 0
Har du funne nøkkelen din? Ha- -ro--to la -ua --ia-e? H-- t------ l- t-- c------ H-i t-o-a-o l- t-a c-i-v-? -------------------------- Hai trovato la tua chiave? 0
Har du funne billetten din? H-- -r--ato i- t-o---gl-etto? H-- t------ i- t-- b--------- H-i t-o-a-o i- t-o b-g-i-t-o- ----------------------------- Hai trovato il tuo biglietto? 0
han - hans l-- - i--s-o---l- s-a l-- – i- s-- / l- s-- l-i – i- s-o / l- s-a --------------------- lui – il suo / la sua 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Sai -o--- l- ----chi-ve? S-- d---- l- s-- c------ S-i d-v-è l- s-a c-i-v-? ------------------------ Sai dov’è la sua chiave? 0
Veit du kvar billetten hans er? S-i -o-’- -l s-o -----ett-? S-- d---- i- s-- b--------- S-i d-v-è i- s-o b-g-i-t-o- --------------------------- Sai dov’è il suo biglietto? 0
ho - hennar l-i-–-i- suo---l----a l-- – i- s-- / l- s-- l-i – i- s-o / l- s-a --------------------- lei – il suo / la sua 0
Pengane hennar er borte. Il su- dena-- - -p-r---. I- s-- d----- è s------- I- s-o d-n-r- è s-a-i-o- ------------------------ Il suo denaro è sparito. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. E -nc-e -- -ua c---a-----r--ito-non -’è-p--. E a---- l- s-- c---- d- c------ n-- c-- p--- E a-c-e l- s-a c-r-a d- c-e-i-o n-n c-è p-ù- -------------------------------------------- E anche la sua carta di credito non c’è più. 0
vi / me - vår n---- -- n-st-o n-- – i- n----- n-i – i- n-s-r- --------------- noi – il nostro 0
Bestefaren vår er sjuk. Il--o---o----n--è-mal-t-. I- n----- n---- è m------ I- n-s-r- n-n-o è m-l-t-. ------------------------- Il nostro nonno è malato. 0
Men bestemor vår er frisk. La n--tr- n-n-a--t----ne. L- n----- n---- s-- b---- L- n-s-r- n-n-a s-a b-n-. ------------------------- La nostra nonna sta bene. 0
de - dykkar vo--– -----st-o v-- – i- v----- v-i – i- v-s-r- --------------- voi – il vostro 0
Kvar er far dykkar? Ba-b--i,-d--’--il--o------a-à? B------- d---- i- v----- p---- B-m-i-i- d-v-è i- v-s-r- p-p-? ------------------------------ Bambini, dov’è il vostro papà? 0
Kvar er mor dykkar? B---in-, d-v’- -a v-s-ra m--ma? B------- d---- l- v----- m----- B-m-i-i- d-v-è l- v-s-r- m-m-a- ------------------------------- Bambini, dov’è la vostra mamma? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!