Ordliste

nn At the bank   »   it In banca

60 [seksti]

At the bank

At the bank

60 [sessanta]

In banca

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg vil opne ein konto. V--r-i -----e--n-c-nto. V----- a----- u- c----- V-r-e- a-r-r- u- c-n-o- ----------------------- Vorrei aprire un conto. 0
Her er passet mitt. Ecc--i- mio--a-saport-. E--- i- m-- p---------- E-c- i- m-o p-s-a-o-t-. ----------------------- Ecco il mio passaporto. 0
Og her er adressa mi. Ed----o i- -io-----r-zz-. E- e--- i- m-- i--------- E- e-c- i- m-o i-d-r-z-o- ------------------------- Ed ecco il mio indirizzo. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. V----- f-r- ---v-rs--ento s-- mi- -onto. V----- f--- u- v--------- s-- m-- c----- V-r-e- f-r- u- v-r-a-e-t- s-l m-o c-n-o- ---------------------------------------- Vorrei fare un versamento sul mio conto. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. V---ei---r--u---r-lie-o dal --o c--to. V----- f--- u- p------- d-- m-- c----- V-r-e- f-r- u- p-e-i-v- d-l m-o c-n-o- -------------------------------------- Vorrei fare un prelievo dal mio conto. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. Vo-re------ra-e l-est-at-o---nt-. V----- r------- l--------- c----- V-r-e- r-t-r-r- l-e-t-a-t- c-n-o- --------------------------------- Vorrei ritirare l’estratto conto. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. Vo-r------a-sa-e -n a-s---o-/----v-l c---k. V----- i-------- u- a------ / t----- c----- V-r-e- i-c-s-a-e u- a-s-g-o / t-a-e- c-e-k- ------------------------------------------- Vorrei incassare un assegno / travel check. 0
Kor mykje gebyr er det? Quan----la--ari-f-? Q------ l- t------- Q-a-t-è l- t-r-f-a- ------------------- Quant’è la tariffa? 0
Kvar skal eg skrive under? Do-e de-o -i----e? D--- d--- f------- D-v- d-v- f-r-a-e- ------------------ Dove devo firmare? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. St- aspetta-d- un-bon---c-----l--G---ania. S-- a--------- u- b------- d---- G-------- S-o a-p-t-a-d- u- b-n-f-c- d-l-a G-r-a-i-. ------------------------------------------ Sto aspettando un bonifico dalla Germania. 0
Her er kontonummeret mitt. Ec-o--l mi- --mero-d--con--. E--- i- m-- n----- d- c----- E-c- i- m-o n-m-r- d- c-n-o- ---------------------------- Ecco il mio numero di conto. 0
Er pengane komne fram? Sono--r-iv--i i s-ldi? S--- a------- i s----- S-n- a-r-v-t- i s-l-i- ---------------------- Sono arrivati i soldi? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. V-rrei-cam-iare-qu-sti s--d-. V----- c------- q----- s----- V-r-e- c-m-i-r- q-e-t- s-l-i- ----------------------------- Vorrei cambiare questi soldi. 0
Eg treng amerikanske dollar. M---c-o-ro-o dol-a-i --- / -tat-nit---i. M- o-------- d------ U-- / S------------ M- o-c-r-o-o d-l-a-i U-A / S-a-u-i-e-s-. ---------------------------------------- Mi occorrono dollari USA / Statunitensi. 0
Kan eg få det i små setlar? P---fav-r---- --- b-n--no-e----p-c-o-o-tag-io. P-- f----- m- d-- b-------- d- p------ t------ P-r f-v-r- m- d-a b-n-o-o-e d- p-c-o-o t-g-i-. ---------------------------------------------- Per favore mi dia banconote di piccolo taglio. 0
Finst det ein minibank her? C’è-un-ba-c-m-t qui? C-- u- b------- q--- C-è u- b-n-o-a- q-i- -------------------- C’è un bancomat qui? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? Q-a-e-s-m-a -i--uò-pr-lev---? Q---- s---- s- p-- p--------- Q-a-e s-m-a s- p-ò p-e-e-a-e- ----------------------------- Quale somma si può prelevare? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? Qu-l--c-r-e-d----e--t- si-a-ce--a--? Q---- c---- d- c------ s- a--------- Q-a-i c-r-e d- c-e-i-o s- a-c-t-a-o- ------------------------------------ Quali carte di credito si accettano? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...