Ordliste

nn Parts of the body   »   it Parti del corpo

58 [femtiåtte]

Parts of the body

Parts of the body

58 [cinquantotto]

Parti del corpo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. Io d-seg---u---omo. Io disegno un uomo. I- d-s-g-o u- u-m-. ------------------- Io disegno un uomo. 0
Fyrst hovudet. P-i-a -a ----a. Prima la testa. P-i-a l- t-s-a- --------------- Prima la testa. 0
Mannen har på seg ein hatt. L---m- ------a--n c-p-----. L’uomo indossa un cappello. L-u-m- i-d-s-a u- c-p-e-l-. --------------------------- L’uomo indossa un cappello. 0
Du ser ikkje håret. Non-s-----o-- - capel-i. Non si vedono i capelli. N-n s- v-d-n- i c-p-l-i- ------------------------ Non si vedono i capelli. 0
Du ser ikkje øyro heller. No--si v----o----n--e--e--re-c-ie. Non si vedono neanche le orecchie. N-n s- v-d-n- n-a-c-e l- o-e-c-i-. ---------------------------------- Non si vedono neanche le orecchie. 0
Du ser ikkje ryggen heller. N-n -i-v-de --anch- la s-hie--. Non si vede neanche la schiena. N-n s- v-d- n-a-c-e l- s-h-e-a- ------------------------------- Non si vede neanche la schiena. 0
Eg teiknar augo og munnen. I--d-s-g-o --- o-c-i-e l--b--ca. Io disegno gli occhi e la bocca. I- d-s-g-o g-i o-c-i e l- b-c-a- -------------------------------- Io disegno gli occhi e la bocca. 0
Mannen dansar og ler. L’---o-ball- e---de. L’uomo balla e ride. L-u-m- b-l-a e r-d-. -------------------- L’uomo balla e ride. 0
Mannen har lang nase. L’---- ----l-nas- -u---. L’uomo ha il naso lungo. L-u-m- h- i- n-s- l-n-o- ------------------------ L’uomo ha il naso lungo. 0
Han har ein stokk i handa. Lui-ha i- --no--n-ba-tone. Lui ha in mano un bastone. L-i h- i- m-n- u- b-s-o-e- -------------------------- Lui ha in mano un bastone. 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. L-- -ndos-a anch- --a s-iar-------rn- -l collo. Lui indossa anche una sciarpa intorno al collo. L-i i-d-s-a a-c-e u-a s-i-r-a i-t-r-o a- c-l-o- ----------------------------------------------- Lui indossa anche una sciarpa intorno al collo. 0
Det er vinter, og det er kaldt. È --ve------fa--re-d-. È inverno e fa freddo. È i-v-r-o e f- f-e-d-. ---------------------- È inverno e fa freddo. 0
Armane er kraftige. Le-br-c-ia----o ---uste. Le braccia sono robuste. L- b-a-c-a s-n- r-b-s-e- ------------------------ Le braccia sono robuste. 0
Beina er òg kraftige. An-h- l- -ambe-s-n---o-uste. Anche le gambe sono robuste. A-c-e l- g-m-e s-n- r-b-s-e- ---------------------------- Anche le gambe sono robuste. 0
Mannen er av snø. L--om--è---tto d----v-. L’uomo è fatto di neve. L-u-m- è f-t-o d- n-v-. ----------------------- L’uomo è fatto di neve. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Non-indo-s- -- -a-t-lo---né--appo-to --sopr--i--. Non indossa né pantaloni né cappotto / soprabito. N-n i-d-s-a n- p-n-a-o-i n- c-p-o-t- / s-p-a-i-o- ------------------------------------------------- Non indossa né pantaloni né cappotto / soprabito. 0
Men mannen frys ikkje. Ma --uo-- non-h---r-ddo. Ma l’uomo non ha freddo. M- l-u-m- n-n h- f-e-d-. ------------------------ Ma l’uomo non ha freddo. 0
Det er ein snømann. È-------a-z--di-nev-. È un pupazzo di neve. È u- p-p-z-o d- n-v-. --------------------- È un pupazzo di neve. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...