Ordliste

nn Shopping   »   it Fare spese

54 [femtifire]

Shopping

Shopping

54 [cinquantaquattro]

Fare spese

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. Vo---i c--prar- u- --ga--. V----- c------- u- r------ V-r-e- c-m-r-r- u- r-g-l-. -------------------------- Vorrei comprare un regalo. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. M---i--te -- trop-o -a--. M- n----- d- t----- c---- M- n-e-t- d- t-o-p- c-r-. ------------------------- Ma niente di troppo caro. 0
Kanskje ei veske? F--s- --a bor---ta? F---- u-- b-------- F-r-e u-a b-r-e-t-? ------------------- Forse una borsetta? 0
Kva farge vil du ha? Di--he -olore? D- c-- c------ D- c-e c-l-r-? -------------- Di che colore? 0
Svart, brun eller kvit? Ne--- -ar--n- -------a? N---- m------ o b------ N-r-, m-r-o-e o b-a-c-? ----------------------- Nera, marrone o bianca? 0
Stor eller lita? Un- gran---o un- -i-col-? U-- g----- o u-- p------- U-a g-a-d- o u-a p-c-o-a- ------------------------- Una grande o una piccola? 0
Kan eg få sjå på denne? P--s--v--er--un-p---q--st-? P---- v----- u- p-- q------ P-s-o v-d-r- u- p-’ q-e-t-? --------------------------- Posso vedere un po’ questa? 0
Er det skinn? È -i--e-l-? È d- p----- È d- p-l-e- ----------- È di pelle? 0
Eller er det kunststoff? O-è di -ate-i-le sint-ti-o? O è d- m-------- s--------- O è d- m-t-r-a-e s-n-e-i-o- --------------------------- O è di materiale sintetico? 0
Skinn, sjølvsagt. D- pe-l--n-tu-alm-nt-. D- p---- n------------ D- p-l-e n-t-r-l-e-t-. ---------------------- Di pelle naturalmente. 0
Det er svært god kvalitet. Q---t--è--- o--im- ----i--. Q----- è d- o----- q------- Q-e-t- è d- o-t-m- q-a-i-à- --------------------------- Questa è di ottima qualità. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. E--- -----t-a ---e---e-te-a un buo- --e-z-. E l- b------- è v-------- a u- b--- p------ E l- b-r-e-t- è v-r-m-n-e a u- b-o- p-e-z-. ------------------------------------------- E la borsetta è veramente a un buon prezzo. 0
Eg likar ho. Q-e-ta--i--i-c-. Q----- m- p----- Q-e-t- m- p-a-e- ---------------- Questa mi piace. 0
Eg tek ho. L--p-en-o. L- p------ L- p-e-d-. ---------- La prendo. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? P--so c-mbiar-a --e----lm-n-e? P---- c-------- e------------- P-s-o c-m-i-r-a e-e-t-a-m-n-e- ------------------------------ Posso cambiarla eventualmente? 0
Sjølvsagt. Na--ralm-nt-. N------------ N-t-r-l-e-t-. ------------- Naturalmente. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. Fac----o un --cco-rega-o. F------- u- p---- r------ F-c-i-m- u- p-c-o r-g-l-. ------------------------- Facciamo un pacco regalo. 0
Der borte er kassa. L----s-- è--a ----la p-rte. L- c---- è d- q----- p----- L- c-s-a è d- q-e-l- p-r-e- --------------------------- La cassa è da quella parte. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...