Ordliste

nn The time   »   hy The time

8 [åtte]

The time

The time

8 [ութ]

8 [ut’]

The time

[zhamer]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Orsak! Ն------: Ն------- Ն-ր-ց-ք- -------- Ներեցեք: 0
Ne-e---yek’ N---------- N-r-t-’-e-’ ----------- Nerets’yek’
Kva er klokka? Ժա-ը-քա----ն--: Ժ--- ք------ է- Ժ-մ- ք-ն-՞-ն է- --------------- Ժամը քանի՞սն է: 0
Z-amy-k’-ni՞s--e Z---- k------- e Z-a-y k-a-i-s- e ---------------- Zhamy k’ani՞sn e
Tusen takk. Շատ --որ--կ-լ-ւ-յ---: Շ-- շ---------------- Շ-տ շ-ո-հ-կ-լ-ւ-յ-ւ-: --------------------- Շատ շնորհակալություն: 0
Sha----------al-t-yun S--- s--------------- S-a- s-n-r-a-a-u-’-u- --------------------- Shat shnorhakalut’yun
Klokka er eitt. Ho er eitt. Ժա-ը-մե-- -----ա-ներ-ք- -) Ժ--- մ--- է- (--------- է- Ժ-մ- մ-կ- է- (-ա-ն-ր-ք- է- -------------------------- Ժամը մեկն է: (տասներեքն է) 0
Z-------k--e-(-----r---- -) Z---- m--- e (---------- e- Z-a-y m-k- e (-a-n-r-k-n e- --------------------------- Zhamy mekn e (tasnerek’n e)
Klokka er to. Ժ-----ր--ւ-ն ---(-ա-----սն--) Ժ--- ե------ է- (--------- է- Ժ-մ- ե-կ-ւ-ն է- (-ա-ն-ո-ս- է- ----------------------------- Ժամը երկուսն է: (տասնչորսն է) 0
Zh-my-----us--e (tas-c---o--n -) Z---- y------ e (------------ e- Z-a-y y-r-u-n e (-a-n-h-v-r-n e- -------------------------------- Zhamy yerkusn e (tasnch’vorsn e)
Klokka er tre. Ժա----րե-ն է:(-աս-հին-- -) Ժ--- ե---- է----------- է- Ժ-մ- ե-ե-ն է-(-ա-ն-ի-գ- է- -------------------------- Ժամը երեքն է:(տասնհինգն է) 0
Zh-m---e--k’- --t---hin-n e) Z---- y------ e---------- e- Z-a-y y-r-k-n e-t-s-h-n-n e- ---------------------------- Zhamy yerek’n e(tasnhingn e)
Klokka er fire. Ժ--ը -որսն է: (տաս---ցն--) Ժ--- չ---- է- (-------- է- Ժ-մ- չ-ր-ն է- (-ա-ն-ե-ն է- -------------------------- Ժամը չորսն է: (տասնվեցն է) 0
Zhamy c-’vo-s--- (t--nvets’n e) Z---- c------- e (---------- e- Z-a-y c-’-o-s- e (-a-n-e-s-n e- ------------------------------- Zhamy ch’vorsn e (tasnvets’n e)
Klokka er fem. Ժ-մը --ն-ն-է---տ------- -) Ժ--- հ---- է- (-------- է- Ժ-մ- հ-ն-ն է- (-ա-ն-ո-ն է- -------------------------- Ժամը հինգն է: (տասնյոթն է) 0
Zha---h-ngn ---t-sny--’n e) Z---- h---- e (--------- e- Z-a-y h-n-n e (-a-n-o-’- e- --------------------------- Zhamy hingn e (tasnyot’n e)
Klokka er seks. Ժ-մը -ե-- -----ա----թն--) Ժ--- վ--- է- (-------- է- Ժ-մ- վ-ց- է- (-ա-ն-ւ-ն է- ------------------------- Ժամը վեցն է: (տասնութն է) 0
Z-am--v----- - ---s---’n--) Z---- v----- e (-------- e- Z-a-y v-t-’- e (-a-n-t-n e- --------------------------- Zhamy vets’n e (tasnut’n e)
Klokka er sju. Ժամ---ոթն----( --ս-ի----) Ժ--- յ--- է- ( տ------ է- Ժ-մ- յ-թ- է- ( տ-ս-ի-ն է- ------------------------- Ժամը յոթն է: ( տասնինն է) 0
Z-amy --t’- e-(---sn-nn-e) Z---- y---- e ( t------ e- Z-a-y y-t-n e ( t-s-i-n e- -------------------------- Zhamy yot’n e ( tasninn e)
Klokka er åtte. Ժա---ո-թն է: -ք--նն է) Ժ--- ո--- է- (----- է- Ժ-մ- ո-թ- է- (-ս-ն- է- ---------------------- Ժամը ութն է: (քսանն է) 0
Zh-----t’- -----sann--) Z---- u--- e (------ e- Z-a-y u-’- e (-’-a-n e- ----------------------- Zhamy ut’n e (k’sann e)
Klokka er ni. Ժ--ը -նն----( -սանմ-----) Ժ--- ի-- է- ( ք------- է- Ժ-մ- ի-ն է- ( ք-ա-մ-կ- է- ------------------------- Ժամը ինն է: ( քսանմեկն է) 0
Z--m--in----- -’s-nmek- -) Z---- i-- e ( k-------- e- Z-a-y i-n e ( k-s-n-e-n e- -------------------------- Zhamy inn e ( k’sanmekn e)
Klokka er ti. Ժ--- -ա-ն-է: --ք-անե-կ-ւ----) Ժ--- տ--- է- ( ք---------- է- Ժ-մ- տ-ս- է- ( ք-ա-ե-կ-ւ-ն է- ----------------------------- Ժամը տասն է: ( քսաներկուսն է) 0
Z---- t--n-e-( k’--ne----- -) Z---- t--- e ( k---------- e- Z-a-y t-s- e ( k-s-n-r-u-n e- ----------------------------- Zhamy tasn e ( k’sanerkusn e)
Klokka er elleve. Ժամը--աս---կ--է:-(ք--ն-ր-ք- է) Ժ--- տ------- է- (--------- է- Ժ-մ- տ-ս-մ-կ- է- (-ս-ն-ր-ք- է- ------------------------------ Ժամը տասնմեկն է: (քսաներեքն է) 0
Z---y-t-snmekn ---k’s----e-’n e) Z---- t------- e (----------- e- Z-a-y t-s-m-k- e (-’-a-e-e-’- e- -------------------------------- Zhamy tasnmekn e (k’sanerek’n e)
Klokka er tolv. Ժ-մ-----------սն -- (----չ---- է) Ժ--- տ---------- է- (--------- է- Ժ-մ- տ-ս-ե-կ-ւ-ն է- (-ս-ն-ո-ս- է- --------------------------------- Ժամը տասներկուսն է: (քսանչորսն է) 0
Z--my-tasn-rk-s--e----san---v--sn e) Z---- t--------- e (------------- e- Z-a-y t-s-e-k-s- e (-’-a-c-’-o-s- e- ------------------------------------ Zhamy tasnerkusn e (k’sanch’vorsn e)
Eit minutt har seksti sekund. Մե---ոպեն-ու---վաթ-ուն-վա-րկյան: Մ-- ր---- ո--- վ------ վ-------- Մ-կ ր-պ-ն ո-ն- վ-թ-ո-ն վ-յ-կ-ա-: -------------------------------- Մեկ րոպեն ունի վաթսուն վայրկյան: 0
Me- r-p---un--vat’--- --y-k--n M-- r---- u-- v------ v------- M-k r-p-n u-i v-t-s-n v-y-k-a- ------------------------------ Mek ropen uni vat’sun vayrkyan
Ein time har seksti minutt. Մ-----մ---ւն-----ս--ն--ո--: Մ-- ժ--- ո--- վ------ ր---- Մ-կ ժ-մ- ո-ն- վ-թ-ո-ն ր-պ-: --------------------------- Մեկ ժամն ունի վաթսուն րոպե: 0
Me------n-u-- --t-----r-pe M-- z---- u-- v------ r--- M-k z-a-n u-i v-t-s-n r-p- -------------------------- Mek zhamn uni vat’sun rope
Ein dag har tjuefire timar. Մեկ օ-- -ւնի ---ն-ո-- ժ-մ: Մ-- օ-- ո--- ք------- ժ--- Մ-կ օ-ն ո-ն- ք-ա-չ-ր- ժ-մ- -------------------------- Մեկ օրն ունի քսանչորս ժամ: 0
Me--o-n-u---k-s------------am M-- o-- u-- k----------- z--- M-k o-n u-i k-s-n-h-v-r- z-a- ----------------------------- Mek orn uni k’sanch’vors zham

Språkfamiliar

Det bur om lag 7 milliardar menneske på jorda. Og dei pratar om lag 7000 forskjellige språk! Som menneske, kan språka òg vera i slekt. Det tyder at dei stammar frå eit feller urspråk. Det finst òg språk som er heilt isolerte. Dei er ikkje genetisk i slekt med noko anna kjent språk. I Europa er baskisk eit døme på eit isolert språk. Dei fleste språk har både foreldre, born og sysken. Dei høyrer til ein bestemt språkfamilie. Du kan finne ut kor like språka er ved å samanlikna dei. Språkforskarar reknar i dag med om lag 300 genetiske einingar. Mellom desse er det 180 familiar som inneheld meir enn eitt språk. Om lag 120 isolerte språk utgjer resten. Den største språkfamilien er den indoeuropeiske. Han omfattar om lag 280 språk. Mellom dei er dei romanske, germanske og slaviske språka. Det er meir enn 3 milliardar språkbrukarar på alle kontinent! Den sinotibetanske språkfamilien dominerer i Asia. Han har meir enn 1,3 milliardar språkbrukarar. Det viktigaste sinotibetanske språket er det kinesiske. I Afrika har den tredje største språkfamilien heime. Han har namn etter utbreiingsområdete: Niger-Kongo. «Berre» 350 millionar språkbrukarar høyrer til denne språkfamilien. I denne språkfamilien er swahili det viktigaste språket. Oftast gjeld at nær slekt tyder betre forståing. Menneske som snakkar nærskylde språk, kan forstå kvarandre godt. Dei kan lære det andre språket nokså snøgt. Altså er det berre å lære språk – slektstemne er alltid triveleg!
Visste du?
Tysk er morsmålet til mer enn 90 millioner mennesker. De lever hovedsakelig i Tyskland, Østerrike og Sveits. Tysk snakkes også i Belgia, Liechtenstein, Nord-Italia og Luxemburg. I tillegg til de som har det som morsmål er det 80 millioner som forstår tysk. Tysk er et av de mest lærde fremmed språk. Som Nederlandsk og Engelsk, er også Tysk et Vest-Germansk språk. Det har blitt påvirket av andre språk i mange århundre. Dette fordi språkområdet ligger i sentrum av Europa. I dag er det mange Engelske ord som blir integrert i Tysk vokabular. Et annet trekk ved det Tyske språket er de mange dialektene. Dette har imidlertid blitt mindre og mindre viktig. Standardspråket har blitt mer utbredt, spesielt gjennom media. Mange skoler vil derfor gjeninnføre dialekt på læreplanen. Den Tyske grammatikken er ikke lett, men er vel verdt innsatsen! Fordi Tysk er et av de store språkene i verden.