Ordliste

nn giving reasons 2   »   hy giving reasons 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

giving reasons 2

76 [յոթանասունվեց]

76 [yot’anasunvets’]

giving reasons 2

[inch’ vor ban himnavorel 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? Ին-ու՞-չեի- եկե-: Ի----- չ--- ե---- Ի-չ-ւ- չ-ի- ե-ե-: ----------------- Ինչու՞ չեիր եկել: 0
Inc---՞-ch---ir-ye-el I------ c------ y---- I-c-’-՞ c-’-e-r y-k-l --------------------- Inch’u՞ ch’yeir yekel
Eg var sjuk. Ես ----նդ-է-: Ե- հ----- է-- Ե- հ-վ-ն- է-: ------------- Ես հիվանդ էի: 0
Y---h-v-nd ei Y-- h----- e- Y-s h-v-n- e- ------------- Yes hivand ei
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. Ես-չ-- ----- --ովհե-և-ե---ի-----է-: Ե- չ-- ե---- ո------- ե- հ----- է-- Ե- չ-ի ե-ե-, ո-ո-հ-տ- ե- հ-վ-ն- է-: ----------------------------------- Ես չեի եկել, որովհետև ես հիվանդ էի: 0
Y-- -h-------k-l,---rov-etev-yes-----nd ei Y-- c----- y----- v--------- y-- h----- e- Y-s c-’-e- y-k-l- v-r-v-e-e- y-s h-v-n- e- ------------------------------------------ Yes ch’yei yekel, vorovhetev yes hivand ei
Kvifor kom ho ikkje? Ի----՞--էր--ա--կել: Ի----- չ-- ն- ե---- Ի-չ-ւ- չ-ր ն- ե-ե-: ------------------- Ինչու՞ չէր նա եկել: 0
I-c--u---h-e- na y--el I------ c---- n- y---- I-c-’-՞ c-’-r n- y-k-l ---------------------- Inch’u՞ ch’er na yekel
Ho var trøytt. Ն--հ----- -ր: Ն- հ----- է-- Ն- հ-գ-ա- է-: ------------- Նա հոգնած էր: 0
N--hog---s er N- h------ e- N- h-g-a-s e- ------------- Na hognats er
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. Նա-չէր-եկել,--ր--հետև-նա--ոգն-ծ--ր: Ն- չ-- ե---- ո------- ն- հ----- է-- Ն- չ-ր ե-ե-, ո-ո-հ-տ- ն- հ-գ-ա- է-: ----------------------------------- Նա չէր եկել, որովհետև նա հոգնած էր: 0
N- c--er -eke-- -o---------na ho----s er N- c---- y----- v--------- n- h------ e- N- c-’-r y-k-l- v-r-v-e-e- n- h-g-a-s e- ---------------------------------------- Na ch’er yekel, vorovhetev na hognats er
Kvifor kom han ikkje? Ինչո-՞---ր ---եկ-լ: Ի----- չ-- ն- ե---- Ի-չ-ւ- չ-ր ն- ե-ե-: ------------------- Ինչու՞ չէր նա եկել: 0
I-c-’-՞--h’----a y-kel I------ c---- n- y---- I-c-’-՞ c-’-r n- y-k-l ---------------------- Inch’u՞ ch’er na yekel
Han hadde ikkje lyst. Նա--ա----ք-չ-ւներ: Ն- հ------ չ------ Ն- հ-ճ-ւ-ք չ-ւ-ե-: ------------------ Նա հաճույք չուներ: 0
Na-ha-hu-k’ --’un-r N- h------- c------ N- h-c-u-k- c-’-n-r ------------------- Na hachuyk’ ch’uner
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. Ն--չէր --ել,--րո-եհետ- -ա --------չ----ր: Ն- չ-- ե---- ո-------- ն- հ------ չ------ Ն- չ-ր ե-ե-, ո-ո-ե-ե-և ն- հ-ճ-ւ-ք չ-ւ-ե-: ----------------------------------------- Նա չէր եկել, որովեհետև նա հաճույք չուներ: 0
Na--h’-r -eke-,--o--ve-et-v -a-ha---y-----’u--r N- c---- y----- v---------- n- h------- c------ N- c-’-r y-k-l- v-r-v-h-t-v n- h-c-u-k- c-’-n-r ----------------------------------------------- Na ch’er yekel, vorovehetev na hachuyk’ ch’uner
Kvifor kom de ikkje? Ի-չու- --ի- ե-ել: Ի----- չ--- ե---- Ի-չ-ւ- չ-ի- ե-ե-: ----------------- Ինչու՞ չեիք եկել: 0
I-ch’-՞ -h-y-ik--ye-el I------ c------- y---- I-c-’-՞ c-’-e-k- y-k-l ---------------------- Inch’u՞ ch’yeik’ yekel
Bilen vår er i ustand. Մ-- մ----ա- փ-ացել--ր: Մ-- մ------ փ----- է-- Մ-ր մ-ք-ն-ն փ-ա-ե- է-: ---------------------- Մեր մեքենան փչացել էր: 0
M---m-k’--nan --ch’a-s-ye--er M-- m-------- p----------- e- M-r m-k-y-n-n p-c-’-t-’-e- e- ----------------------------- Mer mek’yenan p’ch’ats’yel er
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. Մեն---է--ք ե-ե-,-ո-ով---- -ե---եքենան-փչ---լ-է-: Մ--- չ---- ե---- ո------- մ-- մ------ փ----- է-- Մ-ն- չ-ի-ք ե-ե-, ո-ո-հ-տ- մ-ր մ-ք-ն-ն փ-ա-ե- է-: ------------------------------------------------ Մենք չէինք եկել, որովհետև մեր մեքենան փչացել էր: 0
M--k’------n-’ -e-e----o--vh---- mer ---’---an p-c-’-----el--r M---- c------- y----- v--------- m-- m-------- p----------- e- M-n-’ c-’-i-k- y-k-l- v-r-v-e-e- m-r m-k-y-n-n p-c-’-t-’-e- e- -------------------------------------------------------------- Menk’ ch’eink’ yekel, vorovhetev mer mek’yenan p’ch’ats’yel er
Kvifor kom dei ikkje? Ինչ-ւ՞-չէի---արդ-կ--կե-: Ի----- չ--- մ----- ե---- Ի-չ-ւ- չ-ի- մ-ր-ի- ե-ե-: ------------------------ Ինչու՞ չէին մարդիկ եկել: 0
I------ -h-ein-m-r-i- y-k-l I------ c----- m----- y---- I-c-’-՞ c-’-i- m-r-i- y-k-l --------------------------- Inch’u՞ ch’ein mardik yekel
Dei rakk ikkje toget. Ն--նք ---ց-ից -ի- ո---ց-լ: Ն---- գ------ է-- ո------- Ն-ա-ք գ-ա-ք-ց է-ն ո-շ-ց-լ- -------------------------- Նրանք գնացքից էին ուշացել: 0
Nr--k’--nats’k--t-’ -in-u-h--s’yel N----- g----------- e-- u--------- N-a-k- g-a-s-k-i-s- e-n u-h-t-’-e- ---------------------------------- Nrank’ gnats’k’its’ ein ushats’yel
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. Նր--ք չէ-ն եկե-- որ----տ- -ն-ցքի--է---ո-շ-ց-լ: Ն---- չ--- ե---- ո------- գ------ է-- ո------- Ն-ա-ք չ-ի- ե-ե-, ո-ո-հ-տ- գ-ա-ք-ց է-ն ո-շ-ց-լ- ---------------------------------------------- Նրանք չէին եկել, որովհետև գնացքից էին ուշացել: 0
Nran-’---’-in --kel, -or--he--- g-at-’--i-s--ein u-ha--’-el N----- c----- y----- v--------- g----------- e-- u--------- N-a-k- c-’-i- y-k-l- v-r-v-e-e- g-a-s-k-i-s- e-n u-h-t-’-e- ----------------------------------------------------------- Nrank’ ch’ein yekel, vorovhetev gnats’k’its’ ein ushats’yel
Kvifor kom du ikkje? Ի--ու- -էի- -կե-: Ի----- չ--- ե---- Ի-չ-ւ- չ-ի- ե-ե-: ----------------- Ինչու՞ չէիր եկել: 0
Inc--u՞-ch’e-r --kel I------ c----- y---- I-c-’-՞ c-’-i- y-k-l -------------------- Inch’u՞ ch’eir yekel
Eg fekk ikkje lov. Ինձ չէ- կար--ի: Ի-- չ-- կ------ Ի-ձ չ-ր կ-ր-լ-: --------------- Ինձ չէր կարելի: 0
I-d- -h’er-k---li I--- c---- k----- I-d- c-’-r k-r-l- ----------------- Indz ch’er kareli
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. Ե- չ-- եկ-լ- որո-հետ- -ն-------ար-լի: Ե- չ-- ե---- ո------- ի-- չ-- կ------ Ե- չ-ի ե-ե-, ո-ո-հ-տ- ի-ձ չ-ր կ-ր-լ-: ------------------------------------- Ես չէի եկել, որովհետև ինձ չէր կարելի: 0
Y-s --’-i --k--,-vo-o-h--ev--n---ch’----a-eli Y-- c---- y----- v--------- i--- c---- k----- Y-s c-’-i y-k-l- v-r-v-e-e- i-d- c-’-r k-r-l- --------------------------------------------- Yes ch’ei yekel, vorovhetev indz ch’er kareli

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...