Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   hy Possessive pronouns 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [վաթսունվեց]

66 [vat’sunvets’]

Possessive pronouns 1

[andznakan deranunner 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
eg - min ե--- -մ ե- - ի- ե- - ի- ------- ես - իմ 0
ye- ---m y-- - i- y-s - i- -------- yes - im
Eg finn ikkje nøkkelen min. Ես--- բա-ա-ի--չ-- -տ----: Ե- ի- բ------ չ-- գ------ Ե- ի- բ-ն-լ-ն չ-մ գ-ն-ւ-: ------------------------- Ես իմ բանալին չեմ գտնում: 0
Y----m--an---- ch-yem-gt-um Y-- i- b------ c----- g---- Y-s i- b-n-l-n c-’-e- g-n-m --------------------------- Yes im banalin ch’yem gtnum
Eg finn ikkje billetten min. Ե- ի--տ---- չ-մ գտն-ւ-: Ե- ի- տ---- չ-- գ------ Ե- ի- տ-մ-ը չ-մ գ-ն-ւ-: ----------------------- Ես իմ տոմսը չեմ գտնում: 0
Y-s-i--tomsy----y-- gtnum Y-- i- t---- c----- g---- Y-s i- t-m-y c-’-e- g-n-m ------------------------- Yes im tomsy ch’yem gtnum
du - din դ-ւ---քո դ-- - ք- դ-ւ - ք- -------- դու - քո 0
d--- k’-o d- - k--- d- - k-v- --------- du - k’vo
Har du funne nøkkelen din? Դո- ---բ-նալ-- գտ-՞- ե-: Դ-- ք- բ------ գ---- ե-- Դ-ւ ք- բ-ն-լ-ն գ-ե-լ ե-: ------------------------ Դու քո բանալին գտե՞լ ես: 0
Du--’-o ba--li--gt-՞l -es D- k--- b------ g---- y-- D- k-v- b-n-l-n g-e-l y-s ------------------------- Du k’vo banalin gte՞l yes
Har du funne billetten din? Դո- քո-----ը--տ--լ --: Դ-- ք- տ---- գ---- ե-- Դ-ւ ք- տ-մ-ը գ-ե-լ ե-: ---------------------- Դու քո տոմսը գտե՞լ ես: 0
D- ---o-----y--t--l --s D- k--- t---- g---- y-- D- k-v- t-m-y g-e-l y-s ----------------------- Du k’vo tomsy gte՞l yes
han - hans նա-- -րա ն- - ն-- ն- - ն-ա -------- նա - նրա 0
na - --a n- - n-- n- - n-a -------- na - nra
Veit du kvar nøkkelen hans er? Դու-գ--ե՞- -րա բան-լ-----տ-ղ է: Դ-- գ----- ն-- բ------ ո---- է- Դ-ւ գ-տ-՞- ն-ա բ-ն-լ-ն ո-տ-ղ է- ------------------------------- Դու գիտե՞ս նրա բանալին որտեղ է: 0
Du -i-e---nr------li- ---t-g--e D- g----- n-- b------ v------ e D- g-t-՞- n-a b-n-l-n v-r-e-h e ------------------------------- Du gite՞s nra banalin vortegh e
Veit du kvar billetten hans er? Դո- գ-տե՞- -րա-տո-սը---տ-ղ-է: Դ-- գ----- ն-- տ---- ո---- է- Դ-ւ գ-տ-՞- ն-ա տ-մ-ը ո-տ-ղ է- ----------------------------- Դու գիտե՞ս նրա տոմսը որտեղ է: 0
D-------s-n-a ---sy ---teg- e D- g----- n-- t---- v------ e D- g-t-՞- n-a t-m-y v-r-e-h e ----------------------------- Du gite՞s nra tomsy vortegh e
ho - hennar նա---իր ն- - ի- ն- - ի- ------- նա - իր 0
n-----r n- - i- n- - i- ------- na - ir
Pengane hennar er borte. Ն-ա--ո--արը-չ--: Ն-- գ------ չ--- Ն-ա գ-ւ-ա-ը չ-ա- ---------------- Նրա գումարը չկա: 0
Nr- gu---- ch-ka N-- g----- c---- N-a g-m-r- c-’-a ---------------- Nra gumary ch’ka
Og kredittkortet hennar er òg borte. Եվ -ր վ-րկայ-ն--արտն ----կ-: Ե- ի- վ------- ք---- է- չ--- Ե- ի- վ-ր-ա-ի- ք-ր-ն է- չ-ա- ---------------------------- Եվ իր վարկային քարտն էլ չկա: 0
Ye- i----rka--n k-ar-n--l--h--a Y-- i- v------- k----- e- c---- Y-v i- v-r-a-i- k-a-t- e- c-’-a ------------------------------- Yev ir varkayin k’artn el ch’ka
vi / me - vår մեն- --մեր մ--- - մ-- մ-ն- - մ-ր ---------- մենք - մեր 0
menk----mer m---- - m-- m-n-’ - m-r ----------- menk’ - mer
Bestefaren vår er sjuk. Մեր --պիկ- հի--ն---: Մ-- պ----- հ----- է- Մ-ր պ-պ-կ- հ-վ-ն- է- -------------------- Մեր պապիկը հիվանդ է: 0
Me- -a-ik- ---a-d-e M-- p----- h----- e M-r p-p-k- h-v-n- e ------------------- Mer papiky hivand e
Men bestemor vår er frisk. Մ---տա---ը --ո-ջ -: Մ-- տ----- ա---- է- Մ-ր տ-տ-կ- ա-ո-ջ է- ------------------- Մեր տատիկը առողջ է: 0
M-r-t--i-y-a-rog-j-e M-- t----- a------ e M-r t-t-k- a-r-g-j e -------------------- Mer tatiky arroghj e
de - dykkar դ-ւք---ձ-ր դ--- - ձ-- դ-ւ- - ձ-ր ---------- դուք - ձեր 0
du-’---dz-r d--- - d--- d-k- - d-e- ----------- duk’ - dzer
Kvar er far dykkar? Որ-ե՞- է ձ-ր հ--րի--: Ո----- է ձ-- հ------- Ո-տ-՞- է ձ-ր հ-յ-ի-ը- --------------------- Որտե՞ղ է ձեր հայրիկը: 0
V------- - d--r h--riky V------- e d--- h------ V-r-e-g- e d-e- h-y-i-y ----------------------- Vorte՞gh e dzer hayriky
Kvar er mor dykkar? Ո---՞- - ձ-ր-մ------: Ո----- է ձ-- մ------- Ո-տ-՞- է ձ-ր մ-յ-ի-ը- --------------------- Որտե՞ղ է ձեր մայրիկը: 0
Vorte-g----dzer ma-r--y V------- e d--- m------ V-r-e-g- e d-e- m-y-i-y ----------------------- Vorte՞gh e dzer mayriky

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!