Ordliste

nn In the hotel – Complaints   »   hy In the hotel – Complaints

28 [tjueåtte]

In the hotel – Complaints

In the hotel – Complaints

28 [քսանութ]

28 [k’sanut’]

In the hotel – Complaints

[boghok’ner hyuranots’um]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Dusjen verkar ikkje. Ցնց-ւղ- -ի աշխ-տ-ւ-: Ց------ չ- ա-------- Ց-ց-ւ-ը չ- ա-խ-տ-ւ-: -------------------- Ցնցուղը չի աշխատում: 0
T-’--s----y----i-a-----tum T---------- c--- a-------- T-’-t-’-g-y c-’- a-h-h-t-m -------------------------- Ts’nts’ughy ch’i ashkhatum
Det kjem ikkje varmtvatn. Տ-- -ուր չի--ալ--: Տ-- ջ--- չ- գ----- Տ-ք ջ-ւ- չ- գ-լ-ս- ------------------ Տաք ջուր չի գալիս: 0
Tak- j-r ch-- -alis T--- j-- c--- g---- T-k- j-r c-’- g-l-s ------------------- Tak’ jur ch’i galis
Kan du fikse det? Կա-ո-- ե--ն----ել: Կ----- ե- ն------- Կ-ր-՞- ե- ն-ր-գ-լ- ------------------ Կարո՞ղ եք նորոգել: 0
K---՞gh--e-’---rogel K------ y--- n------ K-r-՞-h y-k- n-r-g-l -------------------- Karo՞gh yek’ norogel
Det er ikkje telefon på rommet. Հ-ռ---ս -----են---ու-: Հ------ չ-- ս--------- Հ-ռ-խ-ս չ-ա ս-ն-ա-ո-մ- ---------------------- Հեռախոս չկա սենյակում: 0
H-rr---o--ch’k------ak-m H-------- c---- s------- H-r-a-h-s c-’-a s-n-a-u- ------------------------ Herrakhos ch’ka senyakum
Det er ikkje TV på rommet. Հեռո------ւ-----ա սեն--կ-ւ-: Հ------------ չ-- ս--------- Հ-ռ-ւ-տ-ց-ւ-ց չ-ա ս-ն-ա-ո-մ- ---------------------------- Հեռուստացույց չկա սենյակում: 0
H----s----’u-t-’ c--k--se-ya--m H--------------- c---- s------- H-r-u-t-t-’-y-s- c-’-a s-n-a-u- ------------------------------- Herrustats’uyts’ ch’ka senyakum
Rommet har ingen balkong. Սե-յ-----ո-ն--պ-տ-գա--: Ս------ չ---- պ-------- Ս-ն-ա-ը չ-ւ-ի պ-տ-գ-մ-: ----------------------- Սենյակը չունի պատշգամբ: 0
Se-y-ky-ch--ni---t-h-a-b S------ c----- p-------- S-n-a-y c-’-n- p-t-h-a-b ------------------------ Senyaky ch’uni patshgamb
Rommet er for bråkete. Ս--յ------մկ-տ-է: Ս------ ա----- է- Ս-ն-ա-ը ա-մ-ո- է- ----------------- Սենյակը աղմկոտ է: 0
S-n-a-- -g-mk-t e S------ a------ e S-n-a-y a-h-k-t e ----------------- Senyaky aghmkot e
Rommet er for lite. Ս-նյակ- փո---է: Ս------ փ--- է- Ս-ն-ա-ը փ-ք- է- --------------- Սենյակը փոքր է: 0
Sen---- ----k-- e S------ p------ e S-n-a-y p-v-k-r e ----------------- Senyaky p’vok’r e
Rommet er for mørkt. Սե-յա-- -ո-թ -: Ս------ մ--- է- Ս-ն-ա-ը մ-ւ- է- --------------- Սենյակը մութ է: 0
S-ny-ky--u-’ e S------ m--- e S-n-a-y m-t- e -------------- Senyaky mut’ e
Oppvarminga verkar ikkje. Ջե-ուց---ը ---աշխա-ո--: Ջ--------- չ- ա-------- Ջ-ռ-ւ-ո-մ- չ- ա-խ-տ-ւ-: ----------------------- Ջեռուցումը չի աշխատում: 0
Jerrut-’--y-ch-- -s---a--m J---------- c--- a-------- J-r-u-s-u-y c-’- a-h-h-t-m -------------------------- Jerruts’umy ch’i ashkhatum
Klimaanlegget verkar ikkje. Օ-ակ--գա--ր--ը չի---խա----: Օ------------- չ- ա-------- Օ-ա-ա-գ-վ-ր-չ- չ- ա-խ-տ-ւ-: --------------------------- Օդակարգավորիչը չի աշխատում: 0
Odak-rg-vo-ich’--c-’--as--h--um O--------------- c--- a-------- O-a-a-g-v-r-c-’- c-’- a-h-h-t-m ------------------------------- Odakargavorich’y ch’i ashkhatum
TV-en er øydelagt. Հ--ո--տ----յցը--ի -շ-ա---մ: Հ------------- չ- ա-------- Հ-ռ-ւ-տ-ց-ւ-ց- չ- ա-խ-տ-ւ-: --------------------------- Հեռուստացույցը չի աշխատում: 0
H---ust-ts--y-s-y -----a--k-a--m H---------------- c--- a-------- H-r-u-t-t-’-y-s-y c-’- a-h-h-t-m -------------------------------- Herrustats’uyts’y ch’i ashkhatum
Eg likar det ikkje. Դ- -նձ-դուր-չի գ-լ-ս: Դ- ի-- դ--- չ- գ----- Դ- ի-ձ դ-ւ- չ- գ-լ-ս- --------------------- Դա ինձ դուր չի գալիս: 0
D------ du- --’i g---s D- i--- d-- c--- g---- D- i-d- d-r c-’- g-l-s ---------------------- Da indz dur ch’i galis
Eg synest det er for dyrt. Ի--համար -ա-թա-կ-է: Ի- հ---- դ- թ--- է- Ի- հ-մ-ր դ- թ-ն- է- ------------------- Իմ համար դա թանկ է: 0
Im h--ar d---’a-- e I- h---- d- t---- e I- h-m-r d- t-a-k e ------------------- Im hamar da t’ank e
Har du noko billegare? Ավ--ի-էժան----ն-՞-: Ա---- է--- չ------- Ա-ե-ի է-ա- չ-ւ-ե-ք- ------------------- Ավելի էժան չունե՞ք: 0
A--li-e-han----u-e՞k’ A---- e---- c-------- A-e-i e-h-n c-’-n-՞-’ --------------------- Aveli ezhan ch’une՞k’
Er det ein vandrarheim her omkring? Այ--եղ--ո--կ--քո-մ--ր-տաս-ր-ական---ն-ա----րա- -ա՞: Ա----- մ---------- ե------------ հ----------- կ--- Ա-ս-ե- մ-տ-կ-յ-ո-մ ե-ի-ա-ա-դ-կ-ն հ-ն-ա-ա-ա-ա- կ-՞- -------------------------------------------------- Այստեղ մոտակայքում երիտասարդական հանրակացարան կա՞: 0
Ays---h mo--k--k’-m---ri---ar-a-a--h-n-a--t---ra----՞ A------ m---------- y------------- h------------- k-- A-s-e-h m-t-k-y-’-m y-r-t-s-r-a-a- h-n-a-a-s-a-a- k-՞ ----------------------------------------------------- Aystegh motakayk’um yeritasardakan hanrakats’aran ka՞
Er det eit pensjonat her omkring? Այս-ե-----ակ-յք--մ-հ--ւր---ց -ա՞: Ա----- մ---------- հ-------- կ--- Ա-ս-ե- մ-տ-կ-յ-ո-մ հ-ո-ր-ն-ց կ-՞- --------------------------------- Այստեղ մոտակայքում հյուրանոց կա՞: 0
A-s-egh--otak-yk-um----ran--s’ -a՞ A------ m---------- h--------- k-- A-s-e-h m-t-k-y-’-m h-u-a-o-s- k-՞ ---------------------------------- Aystegh motakayk’um hyuranots’ ka՞
Er det ein restaurant her omkring? Այստ---մո-ակ--քու--ռ--տ--ա- կ--: Ա----- մ---------- ռ------- կ--- Ա-ս-ե- մ-տ-կ-յ-ո-մ ռ-ս-ո-ա- կ-՞- -------------------------------- Այստեղ մոտակայքում ռեստորան կա՞: 0
Aystegh ----kay---- r-e--o-a- ka՞ A------ m---------- r-------- k-- A-s-e-h m-t-k-y-’-m r-e-t-r-n k-՞ --------------------------------- Aystegh motakayk’um rrestoran ka՞

Positive språk, negative språk

Dei fleste er anten optimistar eller pessimistar. Det kan høve for språk òg! Forskarar undersøkjer jamnleg ordforrådet i ulike språk. Då gjer dei ofte overraskande funn. På engelsk finst det til dømes fleire negative enn positive ord. Det finst om lag dobbelt så mange ord for negative kjensler. I vestlege samfunn påverkar ordforrådet språkbrukarane. Folk der klagar ganske ofte. Og dei kritiserer mange ting. Difor brukar dei eit meir negativt farga språk. Men negative ord er interessante av andre grunnar òg. Dei inneheld nemleg meir informasjon enn positive uttrykk. Årsaka til dette kan liggje i utviklingshistoria vår. For levande vesen har det alltid vore viktig å kjenne att farar. Dei måtte reagere raskt på risikoar. Dessutan ville dei åtvare andre menneske om farar. Difor var det naudsynt å gje vidare mykje informasjon fort. Med færrast mogleg ord måtte det seiast mest mogleg. Bortsett frå det, har ikkje negativt språk nokon verkelege fordelar. Det kan ein kvar lett førestelle seg. Folk som berre pratar negativt, blir sikkert ikkje sett så stor pris på. Dessutan verkar negativt språk inn på kjenslene våre. Positivt språk, derimot, kan ha positiv effekt. I yrkeslivet har folk som formulerer seg postitivt meir suksess. Difor burde vi bruke språket vårt med meir omtanke. Fordi vi avgjer kva ord vi skal velje. Og gjennom språket vårt skaper vi røyndomen. Med andre ord: Snakk positivt!
Visste du?
Marathis er blant de Indoiranske språk. Det snakkes i vestlige og sentrale deler av India. Marathi er morsmål for mer enn 70 millioner mennesker. Av denne grunnen er det beregnet å være blant de 20 mest talte språk i verden. Marathi er skrevet med samme skriftform som Hindi. I alfabetet representerer hvert symbol nøyaktig en lyd. Det er 12 vokaler og 36 konsonanter. Tallene er relativt kompliserte. Det er et tydelig ord for hvert tall, 1 til 100. Hvert tall må derfor læres individuelt. Marathi er delt inn i 42 forskjellige dialekter. De alle sier mye om utviklingen av språket. Enda en ting med Marathi er den lange litterære tradisjonen. Det er tekster som er over 1000 år gammel. Hvis du er interessert i historien til India, burde du studere Marathi!