Ordliste

nn In the hotel – Arrival   »   hy In the hotel – Arrival

27 [tjuesju]

In the hotel – Arrival

In the hotel – Arrival

27 [քսանյոթ]

27 [k’sanyot’]

In the hotel – Arrival

[hyuranots’i zhamanum]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Har de eit ledig rom? Ա-ատ -ե--ա- -ւնե--: Ա--- ս----- ո------ Ա-ա- ս-ն-ա- ո-ն-՞-: ------------------- Ազատ սենյակ ունե՞ք: 0
Az-- se-y-k -ne՞k’ A--- s----- u----- A-a- s-n-a- u-e-k- ------------------ Azat senyak une՞k’
Eg har reservert rom. Ես --նյա- ե--պ---ի-ել: Ե- ս----- ե- պ-------- Ե- ս-ն-ա- ե- պ-տ-ի-ե-: ---------------------- Ես սենյակ եմ պատվիրել: 0
Yes-s---ak -e---atv---l Y-- s----- y-- p------- Y-s s-n-a- y-m p-t-i-e- ----------------------- Yes senyak yem patvirel
Eg heiter Møller. Ի- ա--ւ-ը--յո-լ-եր է: Ի- ա----- Մ------- է- Ի- ա-ո-ն- Մ-ո-լ-ե- է- --------------------- Իմ անունը Մյուլլեր է: 0
I--a--ny ---l-er e I- a---- M------ e I- a-u-y M-u-l-r e ------------------ Im anuny Myuller e
Eg treng eit enkeltrom. Ի-ձ --կտ-ղան-ց----յ-կ-է հար-----: Ի-- մ--------- ս----- է հ-------- Ի-ձ մ-կ-ե-ա-ո- ս-ն-ա- է հ-ր-ա-ո-: --------------------------------- Ինձ մեկտեղանոց սենյակ է հարկավոր: 0
In-z-m-k-e---n-ts- s--ya- - --r-a-or I--- m------------ s----- e h------- I-d- m-k-e-h-n-t-’ s-n-a- e h-r-a-o- ------------------------------------ Indz mekteghanots’ senyak e harkavor
Eg treng eit dobbeltrom. Ի-ձ-եր-ո--տ------------կ - հ-----որ: Ի-- ե---- տ------ ս----- է հ-------- Ի-ձ ե-կ-ւ տ-ղ-ն-ց ս-ն-ա- է հ-ր-ա-ո-: ------------------------------------ Ինձ երկու տեղանոց սենյակ է հարկավոր: 0
In-- -erku--eg--n-ts’----yak e--a--a-or I--- y---- t--------- s----- e h------- I-d- y-r-u t-g-a-o-s- s-n-a- e h-r-a-o- --------------------------------------- Indz yerku teghanots’ senyak e harkavor
Kva kostar rommet per natt? Ի՞նչ արժե --նյա-- --կ----ե----հ-մա-: Ի--- ա--- ս------ մ-- գ------ հ----- Ի-ն- ա-ժ- ս-ն-ա-ը մ-կ գ-շ-ր-ա հ-մ-ր- ------------------------------------ Ի՞նչ արժե սենյակը մեկ գիշերվա համար: 0
I-n--’-arzh- s-n---y --k gi-h---a---m-r I----- a---- s------ m-- g------- h---- I-n-h- a-z-e s-n-a-y m-k g-s-e-v- h-m-r --------------------------------------- I՞nch’ arzhe senyaky mek gisherva hamar
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Ե---ւզ-ւ- ---լ-գարա------նյակ: Ե- ո----- ե- լ-------- ս------ Ե- ո-զ-ւ- ե- լ-գ-ր-ն-վ ս-ն-ա-: ------------------------------ Ես ուզում եմ լոգարանով սենյակ: 0
Ye----um---- -----a-o- -eny-k Y-- u--- y-- l-------- s----- Y-s u-u- y-m l-g-r-n-v s-n-a- ----------------------------- Yes uzum yem logaranov senyak
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. Ե--ու-ու--ե- -ն---ղով ս-----: Ե- ո----- ե- ց------- ս------ Ե- ո-զ-ւ- ե- ց-ց-ւ-ո- ս-ն-ա-: ----------------------------- Ես ուզում եմ ցնցուղով սենյակ: 0
Y-s-u--m-y-m -s’-ts’u--o-------k Y-- u--- y-- t----------- s----- Y-s u-u- y-m t-’-t-’-g-o- s-n-a- -------------------------------- Yes uzum yem ts’nts’ughov senyak
Kan eg få sjå på rommet? Կա-ո՞- ---ս--յ----տ--ն--: Կ----- ե- ս------ տ------ Կ-ր-՞- ե- ս-ն-ա-ը տ-ս-ե-: ------------------------- Կարո՞ղ եմ սենյակը տեսնել: 0
K--o՞g- yem sen-a-y ---n-l K------ y-- s------ t----- K-r-՞-h y-m s-n-a-y t-s-e- -------------------------- Karo՞gh yem senyaky tesnel
Er det ein garasje her? Ա-ստ-ղ-ավտ--նա- -ա՞: Ա----- ա------- կ--- Ա-ս-ե- ա-տ-տ-ա- կ-՞- -------------------- Այստեղ ավտոտնակ կա՞: 0
A----g----totnak---՞ A------ a------- k-- A-s-e-h a-t-t-a- k-՞ -------------------- Aystegh avtotnak ka՞
Er det ein safe her? Այս--ղ կա՞ -ա-տն-ր-ն: Ա----- կ-- գ--------- Ա-ս-ե- կ-՞ գ-ղ-ն-ր-ն- --------------------- Այստեղ կա՞ գաղտնարան: 0
Ayst-g---a- ---ht----n A------ k-- g--------- A-s-e-h k-՞ g-g-t-a-a- ---------------------- Aystegh ka՞ gaghtnaran
Er det ein faks her? Ա--տե--կա--ֆա-ս: Ա----- կ-- ֆ---- Ա-ս-ե- կ-՞ ֆ-ք-: ---------------- Այստեղ կա՞ ֆաքս: 0
Ayst--h--a՞ fak’s A------ k-- f---- A-s-e-h k-՞ f-k-s ----------------- Aystegh ka՞ fak’s
Flott, eg tek rommet. Լա-- -ս վերց-ու- -- --- ս-ն-ա--: Լ--- ե- վ------- ե- ա-- ս------- Լ-վ- ե- վ-ր-ն-ւ- ե- ա-ս ս-ն-ա-ը- -------------------------------- Լավ, ես վերցնում եմ այս սենյակը: 0
Lav, ----v--ts-n-m y--------e-ya-y L--- y-- v-------- y-- a-- s------ L-v- y-s v-r-s-n-m y-m a-s s-n-a-y ---------------------------------- Lav, yes verts’num yem ays senyaky
Her er nøklane. Այ-տե- -ա--լինն-րն---: Ա----- բ---------- ե-- Ա-ս-ե- բ-ն-լ-ն-ե-ն ե-: ---------------------- Այստեղ բանալիններն են: 0
Ays-eg--------nner- y-n A------ b---------- y-- A-s-e-h b-n-l-n-e-n y-n ----------------------- Aystegh banalinnern yen
Her er bagasjen min. Ա-ս----ի- ճ----ո-կներն--ն: Ա----- ի- ճ----------- ե-- Ա-ս-ե- ի- ճ-մ-ր-ւ-ն-ր- ե-: -------------------------- Այստեղ իմ ճամպրուկներն են: 0
A--tegh-i- ch-mp-u-n--- -en A------ i- c----------- y-- A-s-e-h i- c-a-p-u-n-r- y-n --------------------------- Aystegh im champruknern yen
Når er det frukost? Ժամը քա--սի՞- - -ախ-ճ---: Ժ--- ք------- է ն-------- Ժ-մ- ք-ն-ս-՞- է ն-խ-ճ-շ-: ------------------------- Ժամը քանիսի՞ն է նախաճաշը: 0
Zh-m- k-ani-i՞--e -a----ha-hy Z---- k-------- e n---------- Z-a-y k-a-i-i-n e n-k-a-h-s-y ----------------------------- Zhamy k’anisi՞n e nakhachashy
Når er det middag? Ժ--ը---ն-ս--ն - ճ--ը: Ժ--- ք------- է ճ---- Ժ-մ- ք-ն-ս-՞- է ճ-շ-: --------------------- Ժամը քանիսի՞ն է ճաշը: 0
Z--my---a-isi՞--e ch--hy Z---- k-------- e c----- Z-a-y k-a-i-i-n e c-a-h- ------------------------ Zhamy k’anisi՞n e chashy
Når er det kveldsmat? Ժ--ը-քա-ի-ի-ն---ը-թրի-ը: Ժ--- ք------- է ը------- Ժ-մ- ք-ն-ս-՞- է ը-թ-ի-ը- ------------------------ Ժամը քանիսի՞ն է ընթրիքը: 0
Zh--- k--ni-----e-y-t--ik-y Z---- k-------- e y-------- Z-a-y k-a-i-i-n e y-t-r-k-y --------------------------- Zhamy k’anisi՞n e ynt’rik’y

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.