Ordliste

nn Parts of the body   »   hy Parts of the body

58 [femtiåtte]

Parts of the body

Parts of the body

58 [հիսունութ]

58 [hisunut’]

Parts of the body

[marmni maser]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. Ե------արդ--մ -կ-րո-մ: Ե- մ- մ--- ե- ն------- Ե- մ- մ-ր- ե- ն-ա-ո-մ- ---------------------- Ես մի մարդ եմ նկարում: 0
Y-s m--mard --------um Y-- m- m--- y-- n----- Y-s m- m-r- y-m n-a-u- ---------------------- Yes mi mard yem nkarum
Fyrst hovudet. Ս-զ---մ-գլ--խը: Ս------ գ------ Ս-զ-ո-մ գ-ո-խ-: --------------- Սկզբում գլուխը: 0
S-z--- -lu--y S----- g----- S-z-u- g-u-h- ------------- Skzbum glukhy
Mannen har på seg ein hatt. Այդ մ--դը-գ-խ--կ-է--րե-: Ա-- մ---- գ----- է դ---- Ա-դ մ-ր-ը գ-խ-ր- է դ-ե-: ------------------------ Այդ մարդը գլխարկ է դրել: 0
Ayd mardy -lkh--- e--rel A-- m---- g------ e d--- A-d m-r-y g-k-a-k e d-e- ------------------------ Ayd mardy glkhark e drel
Du ser ikkje håret. Մ---րը --ն--րևում: Մ----- չ-- ե------ Մ-զ-ր- չ-ն ե-և-ւ-: ------------------ Մազերը չեն երևում: 0
M-z-ry ---yen y-r--um M----- c----- y------ M-z-r- c-’-e- y-r-v-m --------------------- Mazery ch’yen yerevum
Du ser ikkje øyro heller. Ակ---նե-ը --ւ-ն-ե- --- ե---ւ-: Ա-------- ն------- չ-- ե------ Ա-ա-ջ-ե-ը ն-ւ-ն-ե- չ-ն ե-և-ւ-: ------------------------------ Ականջները նույնպես չեն երևում: 0
A-a-jner- -----e--c---e---e-ev-m A-------- n------ c----- y------ A-a-j-e-y n-y-p-s c-’-e- y-r-v-m -------------------------------- Akanjnery nuynpes ch’yen yerevum
Du ser ikkje ryggen heller. Մեջ-ը------պես-չ----ևում: Մ---- ն------- չ- ե------ Մ-ջ-ը ն-ւ-ն-ե- չ- ե-և-ւ-: ------------------------- Մեջքը նույնպես չի երևում: 0
M--k-- ---npe--ch’- -e---um M----- n------ c--- y------ M-j-’- n-y-p-s c-’- y-r-v-m --------------------------- Mejk’y nuynpes ch’i yerevum
Eg teiknar augo og munnen. Ես-նկա--ւ- ե- --ք--ը-և --րան-: Ե- ն------ ե- ա----- և բ------ Ե- ն-ա-ո-մ ե- ա-ք-ր- և բ-ր-ն-: ------------------------------ Ես նկարում եմ աչքերը և բերանը: 0
Y-s---aru- --m ach--’-e-y -ev-ber--y Y-- n----- y-- a--------- y-- b----- Y-s n-a-u- y-m a-h-k-y-r- y-v b-r-n- ------------------------------------ Yes nkarum yem ach’k’yery yev berany
Mannen dansar og ler. Մ---ը -ար-ւ--- և-ծիծ--ու-: Մ---- պ----- է և ծ-------- Մ-ր-ը պ-ր-ւ- է և ծ-ծ-ղ-ւ-: -------------------------- Մարդը պարում է և ծիծաղում: 0
Ma-dy-p-r---e-----ts-ts---um M---- p---- e y-- t--------- M-r-y p-r-m e y-v t-i-s-g-u- ---------------------------- Mardy parum e yev tsitsaghum
Mannen har lang nase. Մ-րդը -ր----ք-- ո---: Մ---- ե---- ք-- ո---- Մ-ր-ը ե-կ-ր ք-թ ո-ն-: --------------------- Մարդը երկար քիթ ունի: 0
Mardy---rk-r-k’--- -ni M---- y----- k---- u-- M-r-y y-r-a- k-i-’ u-i ---------------------- Mardy yerkar k’it’ uni
Han har ein stokk i handa. Նր- ձե--ին-----այ--կ-: Ն-- ձ----- մ- փ--- կ-- Ն-ա ձ-ռ-ի- մ- փ-յ- կ-: ---------------------- Նրա ձեռքին մի փայտ կա: 0
Nra----r-k’-- mi p’-yt--a N-- d-------- m- p---- k- N-a d-e-r-’-n m- p-a-t k- ------------------------- Nra dzerrk’in mi p’ayt ka
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Նր- -ա----ց-ն մ- -արֆ-է-փ-թ-թա-: Ն-- պ-------- մ- շ--- է փ------- Ն-ա պ-ր-ն-ց-ն մ- շ-ր- է փ-թ-թ-ծ- -------------------------------- Նրա պարանոցին մի շարֆ է փաթաթած: 0
Nr--p---nots-in-mi--h------p’at--t’a-s N-- p---------- m- s---- e p---------- N-a p-r-n-t-’-n m- s-a-f e p-a-’-t-a-s -------------------------------------- Nra paranots’in mi sharf e p’at’at’ats
Det er vinter, og det er kaldt. Ձմե--- - ց---տ: Ձ--- է և ց----- Ձ-ե- է և ց-ւ-տ- --------------- Ձմեռ է և ցուրտ: 0
Dzmerr-e---v-ts--rt D----- e y-- t----- D-m-r- e y-v t-’-r- ------------------- Dzmerr e yev ts’urt
Armane er kraftige. Ձ-ռք-րը--մրակազմ-ե-: Ձ------ ա------- ե-- Ձ-ռ-ե-ը ա-ր-կ-զ- ե-: -------------------- Ձեռքերը ամրակազմ են: 0
Dze--k’y-r--a-r--az- -en D---------- a------- y-- D-e-r-’-e-y a-r-k-z- y-n ------------------------ Dzerrk’yery amrakazm yen
Beina er òg kraftige. Ո--ե-ը --ւ--պե- -մ-ա------ն: Ո----- ն------- ա------- ե-- Ո-ք-ր- ն-ւ-ն-ե- ա-ր-կ-զ- ե-: ---------------------------- Ոտքերը նույնպես ամրակազմ են: 0
Vo----er--nu--pe-------a-m --n V-------- n------ a------- y-- V-t-’-e-y n-y-p-s a-r-k-z- y-n ------------------------------ Votk’yery nuynpes amrakazm yen
Mannen er av snø. Մարդ- ձյ--ն---է--ատր-ս--ած: Մ---- ձ------ է պ---------- Մ-ր-ը ձ-ո-ն-ց է պ-տ-ա-տ-ա-: --------------------------- Մարդը ձյունից է պատրաստված: 0
Ma--- --y---t-’-- pa-------ts M---- d-------- e p---------- M-r-y d-y-n-t-’ e p-t-a-t-a-s ----------------------------- Mardy dzyunits’ e patrastvats
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Ն- վա---- և ----րկ---չ- կ---մ: Ն- վ----- և վ------- չ- կ----- Ն- վ-ր-ի- և վ-ր-ր-ո- չ- կ-ո-մ- ------------------------------ Նա վարտիք և վերարկու չի կրում: 0
N---ar-i-’---v--er-rku -h-- krum N- v------ y-- v------ c--- k--- N- v-r-i-’ y-v v-r-r-u c-’- k-u- -------------------------------- Na vartik’ yev verarku ch’i krum
Men mannen frys ikkje. Բայ- -արդ--չ---րս-ւմ: Բ--- մ---- չ- մ------ Բ-յ- մ-ր-ը չ- մ-ս-ւ-: --------------------- Բայց մարդը չի մրսում: 0
B-y-s’ ma--y----i -rsum B----- m---- c--- m---- B-y-s- m-r-y c-’- m-s-m ----------------------- Bayts’ mardy ch’i mrsum
Det er ein snømann. Ն- ---մար- -: Ն- ձ------ է- Ն- ձ-ե-ա-դ է- ------------- Նա ձնեմարդ է: 0
N--d--e-ard-e N- d------- e N- d-n-m-r- e ------------- Na dznemard e

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...