Ordliste

nn big – small   »   fa ‫بزرگ – کوچک‬

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

‫68 [شصت و هشت]‬

68 [shast-o-hasht]

‫بزرگ – کوچک‬

[bozorg - kuchak]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
stor og liten ‫-زرگ و-کو-ک‬ ‫---- و ک---- ‫-ز-گ و ک-چ-‬ ------------- ‫بزرگ و کوچک‬ 0
boz--- -- -uc--k b----- v- k----- b-z-r- v- k-c-a- ---------------- bozorg va kuchak
Elefanten er stor. ‫ف---بزر---س-.‬ ‫--- ب--- ا---- ‫-ی- ب-ر- ا-ت-‬ --------------- ‫فیل بزرگ است.‬ 0
f-- --zor- -st. f-- b----- a--- f-l b-z-r- a-t- --------------- fil bozorg ast.
Musa er lita. ‫-وش--و-ک----.‬ ‫--- ک--- ا---- ‫-و- ک-چ- ا-ت-‬ --------------- ‫موش کوچک است.‬ 0
mus- --c-a- --t. m--- k----- a--- m-s- k-c-a- a-t- ---------------- mush kuchak ast.
mørk og lys ‫تا----- ---ن‬ ‫----- و ر---- ‫-ا-ی- و ر-ش-‬ -------------- ‫تاریک و روشن‬ 0
t--i- ---r----n t---- v- r----- t-r-k v- r-s-a- --------------- târik va roshan
Natta er mørk. ‫ش-----یک -س-.‬ ‫-- ت---- ا---- ‫-ب ت-ر-ک ا-ت-‬ --------------- ‫شب تاریک است.‬ 0
sha--târ---ast. s--- t---- a--- s-a- t-r-k a-t- --------------- shab târik ast.
Dagen er lys. ‫ر-ز-روشن اس-.‬ ‫--- ر--- ا---- ‫-و- ر-ش- ا-ت-‬ --------------- ‫روز روشن است.‬ 0
r-o- -o-h-n ast. r--- r----- a--- r-o- r-s-a- a-t- ---------------- rooz roshan ast.
gamal og ung ‫-ی--و--و--‬ ‫--- و ج---- ‫-ی- و ج-ا-‬ ------------ ‫پیر و جوان‬ 0
p-r v- -a--n p-- v- j---- p-r v- j-v-n ------------ pir va javân
Bestefar vår er veldig gamal. ‫-د-بز-گم---خی-ی پیر-----‬ ‫---------- خ--- پ-- ا---- ‫-د-ب-ر-م-ن خ-ل- پ-ر ا-ت-‬ -------------------------- ‫پدربزرگمان خیلی پیر است.‬ 0
p-dar--o--rg---n-k-yli --r---t. p--------------- k---- p-- a--- p-d-r-b-z-r-e-â- k-y-i p-r a-t- ------------------------------- pedar-bozorgemân khyli pir ast.
For sytti år sidan var han ung. ‫70-س-ل -ی--‫او-ه--جوا--بو--‬ ‫-- س-- پ-- ‫-- ه- ج--- ب---- ‫-0 س-ل پ-ش ‫-و ه- ج-ا- ب-د-‬ ----------------------------- ‫70 سال پیش ‫او هم جوان بود.‬ 0
oo --ft-d -âl--is- ha-u- -a-â- -ud. o- h----- s-- p--- h---- j---- b--- o- h-f-â- s-l p-s- h-n-z j-v-n b-d- ----------------------------------- oo haftâd sâl pish hanuz javân bud.
fin og stygg ‫ز-ب- - ز-ت‬ ‫---- و ز--- ‫-ی-ا و ز-ت- ------------ ‫زیبا و زشت‬ 0
z--â--- --s-t z--- v- z---- z-b- v- z-s-t ------------- zibâ va zesht
Sumarfuglen er fin. ‫--وا-ه ز-با-ت-‬ ‫------ ز------- ‫-ر-ا-ه ز-ب-س-.- ---------------- ‫پروانه زیباست.‬ 0
pa-vâ-e-zi---t. p------ z------ p-r-â-e z-b-s-. --------------- parvâne zibâst.
Edderkoppen er stygg. ‫عن-بو--ز---ا---‬ ‫------ ز-- ا---- ‫-ن-ب-ت ز-ت ا-ت-‬ ----------------- ‫عنکبوت زشت است.‬ 0
a--abu--zesht-as-. a------ z---- a--- a-k-b-t z-s-t a-t- ------------------ ankabut zesht ast.
tjukk og tynn ‫چ---و-لاغر‬ ‫--- و ل---- ‫-ا- و ل-غ-‬ ------------ ‫چاق و لاغر‬ 0
ch-g---a----h-r c---- v- l----- c-â-h v- l-g-a- --------------- châgh va lâghar
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. ‫ی- -- -- --- -00 ---و،-چ-ق ا-ت-‬ ‫-- ز- ب- و-- 1-- ک---- چ-- ا---- ‫-ک ز- ب- و-ن 1-0 ک-ل-، چ-ق ا-ت-‬ --------------------------------- ‫یک زن به وزن 100 کیلو، چاق است.‬ 0
yek---n ---sad ki-o--ch-gh --t. y-- z-- b- s-- k---- c---- a--- y-k z-n b- s-d k-l-o c-â-h a-t- ------------------------------- yek zan bâ sad kiloo châgh ast.
Ein mann på femti kilo er tynn. ‫یک-م---به -زن-5-----و، لاغر -س-.‬ ‫-- م-- ب- و-- 5- ک---- ل--- ا---- ‫-ک م-د ب- و-ن 5- ک-ل-، ل-غ- ا-ت-‬ ---------------------------------- ‫یک مرد به وزن 50 کیلو، لاغر است.‬ 0
yek-m-r---â -a---h ----o---gh-- -s-. y-- m--- b- p----- k---- l----- a--- y-k m-r- b- p-n-â- k-l-o l-g-a- a-t- ------------------------------------ yek mard bâ panjâh kiloo lâghar ast.
dyr og billeg ‫گر---و-ار-ا-‬ ‫---- و ا----- ‫-ر-ن و ا-ز-ن- -------------- ‫گران و ارزان‬ 0
ge-ân-v---r--n g---- v- a---- g-r-n v- a-z-n -------------- gerân va arzân
Bilen er dyr. ‫-ت--ب-ل -ر---اس--‬ ‫------- گ--- ا---- ‫-ت-م-ی- گ-ا- ا-ت-‬ ------------------- ‫اتومبیل گران است.‬ 0
ot---bil-g-r-n a-t. o------- g---- a--- o-o-o-i- g-r-n a-t- ------------------- otomobil gerân ast.
Avisa er billeg. ‫-وزنام- -رز-- اس--‬ ‫------- ا---- ا---- ‫-و-ن-م- ا-ز-ن ا-ت-‬ -------------------- ‫روزنامه ارزان است.‬ 0
r-o-n--e-a---n-a--. r------- a---- a--- r-o-n-m- a-z-n a-t- ------------------- rooznâme arzân ast.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...