Ordliste

nn In nature   »   fa ‫در طبیعت‬

26 [tjueseks]

In nature

In nature

‫26 [بیست و شش]‬

26 [bist-o-shesh]

‫در طبیعت‬

[dar tabi-at]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
Ser du tårnet der borte? ‫آ- -ر- -ا--نج- م-------‬ ‫-- ب-- ر- آ--- م-------- ‫-ن ب-ج ر- آ-ج- م-‌-ی-ی-‬ ------------------------- ‫آن برج را آنجا می‌بینی؟‬ 0
â----r- râ --jâ m---ni? â- b--- r- â--- m------ â- b-r- r- â-j- m-b-n-? ----------------------- ân borj râ ânjâ mibini?
Ser du fjellet der borte? ‫-- ک-ه-ر- آ-ج---ی‌ب-نی-‬ ‫-- ک-- ر- آ--- م-------- ‫-ن ک-ه ر- آ-ج- م-‌-ی-ی-‬ ------------------------- ‫آن کوه را آنجا می‌بینی؟‬ 0
ân -u---â--njâ -ibini? â- k-- r- â--- m------ â- k-h r- â-j- m-b-n-? ---------------------- ân kuh râ ânjâ mibini?
Ser du landsbyen der borte? ‫-- ---ده -- --ج--م---ی---‬ ‫-- د---- ر- آ--- م-------- ‫-ن د-ک-ه ر- آ-ج- م-‌-ی-ی-‬ --------------------------- ‫آن دهکده را آنجا می‌بینی؟‬ 0
ân-------d- ---â-jâ-mi---i? â- d------- r- â--- m------ â- d-h-k-d- r- â-j- m-b-n-? --------------------------- ân deh-kade râ ânjâ mibini?
Ser du elva der borte? ‫آ--ر-دخا-- ر--آن-- --‌--نی؟‬ ‫-- ر------ ر- آ--- م-------- ‫-ن ر-د-ا-ه ر- آ-ج- م-‌-ی-ی-‬ ----------------------------- ‫آن رودخانه را آنجا می‌بینی؟‬ 0
ân -u---h--- ----nj- m--i-i? â- r-------- r- â--- m------ â- r-d-k-â-e r- â-j- m-b-n-? ---------------------------- ân rud-khâne râ ânjâ mibini?
Ser du brua der borte? ‫آن-------آن---می‌--ن-؟‬ ‫-- پ- ر- آ--- م-------- ‫-ن پ- ر- آ-ج- م-‌-ی-ی-‬ ------------------------ ‫آن پل را آنجا می‌بینی؟‬ 0
ân-po- -- â-j--m--i--? â- p-- r- â--- m------ â- p-l r- â-j- m-b-n-? ---------------------- ân pol râ ânjâ mibini?
Ser du vatnet der borte? ‫-----یا-ه ر- آن-ا-می‌بینی-‬ ‫-- د----- ر- آ--- م-------- ‫-ن د-ی-چ- ر- آ-ج- م-‌-ی-ی-‬ ---------------------------- ‫آن دریاچه را آنجا می‌بینی؟‬ 0
ân d-ry---he--- ---â---b--i? â- d-------- r- â--- m------ â- d-r-â-c-e r- â-j- m-b-n-? ---------------------------- ân daryâ-che râ ânjâ mibini?
Eg likar den fuglen der. ‫م- -ز -- پر-----و---می‌آ---‬ ‫-- ا- آ- پ---- خ--- م------- ‫-ن ا- آ- پ-ن-ه خ-ش- م-‌-ی-.- ----------------------------- ‫من از آن پرنده خوشم می‌آید.‬ 0
man-az â----rand-----sh-- ---âya-. m-- a- â- p------ k------ m------- m-n a- â- p-r-n-e k-o-h-m m---y-d- ---------------------------------- man az ân parande khosham mi-âyad.
Eg likar det treet der. ‫از آ--درخت-خ--م -ی-آ-د-‬ ‫-- آ- د--- خ--- م------- ‫-ز آ- د-خ- خ-ش- م-‌-ی-.- ------------------------- ‫از آن درخت خوشم می‌آید.‬ 0
az-ân----a--t --o-h----i-ây-d. a- â- d------ k------ m------- a- â- d-r-k-t k-o-h-m m---y-d- ------------------------------ az ân derakht khosham mi-âyad.
Eg likar denne steinen. ‫از -ین-س-گ--وشم----آ-د-‬ ‫-- ا-- س-- خ--- م------- ‫-ز ا-ن س-گ خ-ش- م-‌-ی-.- ------------------------- ‫از این سنگ خوشم می‌آید.‬ 0
az -- -ang--h---am--i---ad. a- i- s--- k------ m------- a- i- s-n- k-o-h-m m---y-d- --------------------------- az in sang khosham mi-âyad.
Eg likar den parken der. ‫ا---ن -ا-ک---شم می--ید-‬ ‫-- آ- پ--- خ--- م------- ‫-ز آ- پ-ر- خ-ش- م-‌-ی-.- ------------------------- ‫از آن پارک خوشم می‌آید.‬ 0
az-----ârk k---h-- m----a-. a- â- p--- k------ m------- a- â- p-r- k-o-h-m m---y-d- --------------------------- az ân pârk khosham mi-âyad.
Eg likar den hagen der. ‫ا--آ- با- -وش----‌-ید.‬ ‫-- آ- ب-- خ--- م------- ‫-ز آ- ب-غ خ-ش- م-‌-ی-.- ------------------------ ‫از آن باغ خوشم می‌آید.‬ 0
az--n-bâ---khos--- mi-ây--. a- â- b--- k------ m------- a- â- b-g- k-o-h-m m---y-d- --------------------------- az ân bâgh khosham mi-âyad.
Eg likar denne blomsten. ‫ا--این-گ- -وش- -ی----.‬ ‫-- ا-- گ- خ--- م------- ‫-ز ا-ن گ- خ-ش- م-‌-ی-.- ------------------------ ‫از این گل خوشم می‌آید.‬ 0
az i- -ol----sha--m---yad. a- i- g-- k------ m------- a- i- g-l k-o-h-m m---y-d- -------------------------- az in gol khosham mi-âyad.
Eg synest det er fint. ‫به-ن-ر--- آن -ی--س-.‬ ‫-- ن-- م- آ- ز------- ‫-ه ن-ر م- آ- ز-ب-س-.- ---------------------- ‫به نظر من آن زیباست.‬ 0
b--n--are-man----zibâ--. b- n----- m-- â- z------ b- n-z-r- m-n â- z-b-s-. ------------------------ be nazare man ân zibâst.
Eg synest det er interessant. ‫----ظ- م---ن--الب ا-ت.‬ ‫-- ن-- م- آ- ج--- ا---- ‫-ه ن-ر م- آ- ج-ل- ا-ت-‬ ------------------------ ‫به نظر من آن جالب است.‬ 0
b-------- m-- ---jâl-- --t. b- n----- m-- â- j---- a--- b- n-z-r- m-n â- j-l-b a-t- --------------------------- be nazare man ân jâleb ast.
Eg synest det er nydeleg. ‫-ه--ظر--- آ--بسی-ر-زیباست-‬ ‫-- ن-- م- آ- ب---- ز------- ‫-ه ن-ر م- آ- ب-ی-ر ز-ب-س-.- ---------------------------- ‫به نظر من آن بسیار زیباست.‬ 0
be n-z--e-man-ân-be----- ---âst. b- n----- m-- â- b------ z------ b- n-z-r- m-n â- b-s-y-r z-b-s-. -------------------------------- be nazare man ân bes-yâr zibâst.
Eg synest det er stygt. ‫ب- ن-- -- -- --- است-‬ ‫-- ن-- م- آ- ز-- ا---- ‫-ه ن-ر م- آ- ز-ت ا-ت-‬ ----------------------- ‫به نظر من آن زشت است.‬ 0
be -azare -a- â- z-s-t -s-. b- n----- m-- â- z---- a--- b- n-z-r- m-n â- z-s-t a-t- --------------------------- be nazare man ân zesht ast.
Eg synest det er keisamt. ‫ب- --ر م- --ل--نن-ه -ست.‬ ‫-- ن-- م- ک-- ک---- ا---- ‫-ه ن-ر م- ک-ل ک-ن-ه ا-ت-‬ -------------------------- ‫به نظر من کسل کننده است.‬ 0
be---z-r----n-ân ----l--onande---t. b- n----- m-- â- k---- k------ a--- b- n-z-r- m-n â- k-s-l k-n-n-e a-t- ----------------------------------- be nazare man ân kesel konande ast.
Eg synest det er frykteleg. ‫---ن-ر -ن-وحشتن----ست.‬ ‫-- ن-- م- و------ ا---- ‫-ه ن-ر م- و-ش-ن-ک ا-ت-‬ ------------------------ ‫به نظر من وحشتناک است.‬ 0
b- na-ar- m-- â- va---h-tnâk--s-. b- n----- m-- â- v---------- a--- b- n-z-r- m-n â- v-h-s-a-n-k a-t- --------------------------------- be nazare man ân vah-shatnâk ast.

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.