Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   fa ‫ضمائر ملکی 1‬

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

‫66 [شصت و شش]‬

66 [shast-o-shesh]

‫ضمائر ملکی 1‬

[zamâyere melki 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
eg - min ‫-ن-– مال -ن‬ ‫-- – م-- م-- ‫-ن – م-ل م-‬ ------------- ‫من – مال من‬ 0
ma----m-le -an m-- - m--- m-- m-n - m-l- m-n -------------- man - mâle man
Eg finn ikkje nøkkelen min. ‫من کل-د---ا پید- --ی‌کنم-‬ ‫-- ک---- ر- پ--- ن-------- ‫-ن ک-ی-م ر- پ-د- ن-ی-ک-م-‬ --------------------------- ‫من کلیدم را پیدا نمی‌کنم.‬ 0
man ke--d---r- p-y-â--emi-ona-. m-- k------ r- p---- n--------- m-n k-l-d-m r- p-y-â n-m-k-n-m- ------------------------------- man kelidam râ peydâ nemikonam.
Eg finn ikkje billetten min. ‫من-بل----تو-و-م ر---------ی‌کنم.‬ ‫-- ب--- ا------ ر- پ--- ن-------- ‫-ن ب-ی- ا-و-و-م ر- پ-د- ن-ی-ک-م-‬ ---------------------------------- ‫من بلیط اتوبوسم را پیدا نمی‌کنم.‬ 0
m----el----o--b--a- r-------------o-a-. m-- b----- o------- r- p---- n--------- m-n b-l-t- o-o-u-a- r- p-y-â n-m-k-n-m- --------------------------------------- man belite otobusam râ peydâ nemikonam.
du - din ‫-و- -ا---و‬ ‫--- م-- ت-- ‫-و- م-ل ت-‬ ------------ ‫تو- مال تو‬ 0
to-- mâ----o t- - m--- t- t- - m-l- t- ------------ to - mâle to
Har du funne nøkkelen din? ‫-لیدت ---پی-ا--رد-؟‬ ‫----- ر- پ--- ک----- ‫-ل-د- ر- پ-د- ک-د-؟- --------------------- ‫کلیدت را پیدا کردی؟‬ 0
kel--at -â----d---a-di? k------ r- p---- k----- k-l-d-t r- p-y-â k-r-i- ----------------------- kelidat râ peydâ kardi?
Har du funne billetten din? ‫ب-ی--اتوبوست ر- ---ا-ک----‬ ‫---- ا------ ر- پ--- ک----- ‫-ل-ط ا-و-و-ت ر- پ-د- ک-د-؟- ---------------------------- ‫بلیط اتوبوست را پیدا کردی؟‬ 0
b--ite-o--bu-at -â ----â --rdi? b----- o------- r- p---- k----- b-l-t- o-o-u-a- r- p-y-â k-r-i- ------------------------------- belite otobusat râ peydâ kardi?
han - hans ‫ا--مر-)- م-- او‬ ‫-------- م-- ا-- ‫-و-م-د-- م-ل ا-‬ ----------------- ‫او(مرد)- مال او‬ 0
oo-(m-rd- - m--- -o o- (----- - m--- o- o- (-a-d- - m-l- o- ------------------- oo (mard) - mâle oo
Veit du kvar nøkkelen hans er? ‫م----ن--کل-د--و -ج----‬ ‫------- ک--- ا- ک------ ‫-ی-د-ن- ک-ی- ا- ک-ا-ت-‬ ------------------------ ‫می‌دانی کلید او کجاست؟‬ 0
m--âni---lid- oo ---âs-? m----- k----- o- k------ m-d-n- k-l-d- o- k-j-s-? ------------------------ midâni kelide oo kojâst?
Veit du kvar billetten hans er? ‫-ی‌د-نی-ب-ی- -ت--وسش کج-س--‬ ‫------- ب--- ا------ ک------ ‫-ی-د-ن- ب-ی- ا-و-و-ش ک-ا-ت-‬ ----------------------------- ‫می‌دانی بلیط اتوبوسش کجاست؟‬ 0
m-dâ----e--te--t----a-h -o--s-? m----- b----- o-------- k------ m-d-n- b-l-t- o-o-u-a-h k-j-s-? ------------------------------- midâni belite otobusash kojâst?
ho - hennar ‫ا--ز--- -ا----‬ ‫------- م-- ا-- ‫-و-ز-)- م-ل ا-‬ ---------------- ‫او(زن)- مال او‬ 0
o- -zan----mâ-e-oo o- (---- - m--- o- o- (-a-) - m-l- o- ------------------ oo (zan) - mâle oo
Pengane hennar er borte. ‫پ------ -ده-اس-.‬ ‫---- گ- ش-- ا---- ‫-و-ش گ- ش-ه ا-ت-‬ ------------------ ‫پولش گم شده است.‬ 0
po-la-h g---s-o-e-as-. p------ g-- s---- a--- p-o-a-h g-m s-o-e a-t- ---------------------- poolash gom shode ast.
Og kredittkortet hennar er òg borte. ‫و-‫کار- --ت----ش-هم-----ده -س--‬ ‫- ‫---- ا------- ه- گ- ش-- ا---- ‫- ‫-ا-ت ا-ت-ا-ی- ه- گ- ش-ه ا-ت-‬ --------------------------------- ‫و ‫کارت اعتباریش هم گم شده است.‬ 0
kâ-te e--t-bâ---s--ham g-- s---- -st. k---- e----------- h-- g-- s---- a--- k-r-e e-e-e-â-i-s- h-m g-m s-o-e a-t- ------------------------------------- kârte e-etebâriash ham gom shode ast.
vi / me - vår ‫-- ---ال-ما‬ ‫-- – م-- م-- ‫-ا – م-ل م-‬ ------------- ‫ما – مال ما‬ 0
mâ -----e -â m- - m--- m- m- - m-l- m- ------------ mâ - mâle mâ
Bestefaren vår er sjuk. ‫پ-ر---گ-ا--مر-ض است-‬ ‫---------- م--- ا---- ‫-د-ب-ر-م-ن م-ی- ا-ت-‬ ---------------------- ‫پدربزرگمان مریض است.‬ 0
ped-r-boz---e-â- -a-i- -s-. p--------------- m---- a--- p-d-r-b-z-r-e-â- m-r-z a-t- --------------------------- pedar-bozorgemân mariz ast.
Men bestemor vår er frisk. ‫-ا-ر-ز-گمان س-ل--است-‬ ‫----------- س--- ا---- ‫-ا-ر-ز-گ-ا- س-ل- ا-ت-‬ ----------------------- ‫مادربزرگمان سالم است.‬ 0
m-----bo-o--emâ----le- -st. m--------------- s---- a--- m-d-r-b-z-r-e-â- s-l-m a-t- --------------------------- mâdar-bozorgemân sâlem ast.
de - dykkar ‫----(ج--- –-م-ل شم-‬ ‫--- (---- – م-- ش--- ‫-م- (-م-) – م-ل ش-ا- --------------------- ‫شما (جمع) – مال شما‬ 0
sh--â---am--- ---â-------â s---- (------ - m--- s---- s-o-â (-a---) - m-l- s-o-â -------------------------- shomâ (jam-a) - mâle shomâ
Kvar er far dykkar? ‫ب--‌ها- پد--ا- ---ست؟‬ ‫------- پ----- ک------ ‫-چ-‌-ا- پ-ر-ا- ک-ا-ت-‬ ----------------------- ‫بچه‌ها، پدرتان کجاست؟‬ 0
b---e-h-, pe-----â- -o--st? b-------- p-------- k------ b-c-e-h-, p-d-r-t-n k-j-s-? --------------------------- bache-hâ, pedaretân kojâst?
Kvar er mor dykkar? ‫----ه---ما-رت----ج-س-؟‬ ‫------- م------ ک------ ‫-چ-‌-ا- م-د-ت-ن ک-ا-ت-‬ ------------------------ ‫بچه‌ها، مادرتان کجاست؟‬ 0
bache-hâ- -âdare-ân k---st? b-------- m-------- k------ b-c-e-h-, m-d-r-t-n k-j-s-? --------------------------- bache-hâ, mâdaretân kojâst?

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!