Ordliste

nn Working   »   em Working

55 [femtifem]

Working

Working

55 [fifty-five]

Working

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Kva jobbar du med? W-a---o y-u-d- --r------in-? W--- d- y-- d- f-- a l------ W-a- d- y-u d- f-r a l-v-n-? ---------------------------- What do you do for a living? 0
Mannen min er lege. M--h----n---s-- do-t-r. M- h------ i- a d------ M- h-s-a-d i- a d-c-o-. ----------------------- My husband is a doctor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. I-w-r- ---a n---e-par---ime. I w--- a- a n---- p--------- I w-r- a- a n-r-e p-r---i-e- ---------------------------- I work as a nurse part-time. 0
Snart blir vi pensjonistar. W- w--l-s-on recei-----r pe-sion. W- w--- s--- r------ o-- p------- W- w-l- s-o- r-c-i-e o-r p-n-i-n- --------------------------------- We will soon receive our pension. 0
Men skattane er høge. Bu------- are hi--. B-- t---- a-- h---- B-t t-x-s a-e h-g-. ------------------- But taxes are high. 0
Og helseforsikringa er dyr. A---h-a-t- i---r-n---i- expe---v-. A-- h----- i-------- i- e--------- A-d h-a-t- i-s-r-n-e i- e-p-n-i-e- ---------------------------------- And health insurance is expensive. 0
Kva har du lyst til å bli? Wha----------u--ik- -o------- --m---ay? W--- w---- y-- l--- t- b----- s--- d--- W-a- w-u-d y-u l-k- t- b-c-m- s-m- d-y- --------------------------------------- What would you like to become some day? 0
Eg vil bli ingeniør. I -oul- l-k--to b---me an-e-g-ne-r. I w---- l--- t- b----- a- e-------- I w-u-d l-k- t- b-c-m- a- e-g-n-e-. ----------------------------------- I would like to become an engineer. 0
Eg vil studere ved universitetet. I --nt ---g- to-col--g-. I w--- t- g- t- c------- I w-n- t- g- t- c-l-e-e- ------------------------ I want to go to college. 0
Eg er praktikant. I -- -- in--r-. I a- a- i------ I a- a- i-t-r-. --------------- I am an intern. 0
Eg tenar ikkje mykje. I d- -ot ---n-m-ch. I d- n-- e--- m---- I d- n-t e-r- m-c-. ------------------- I do not earn much. 0
Eg tek praksis i utlandet. I -m-doi-g an-in-e-nsh-p -b--ad. I a- d---- a- i--------- a------ I a- d-i-g a- i-t-r-s-i- a-r-a-. -------------------------------- I am doing an internship abroad. 0
Det er sjefen min. Th-t -s--y b---. T--- i- m- b---- T-a- i- m- b-s-. ---------------- That is my boss. 0
Eg har hyggelege kollegaer. I-h-ve ---- -o-----ues. I h--- n--- c---------- I h-v- n-c- c-l-e-g-e-. ----------------------- I have nice colleagues. 0
Vi et lunsj i kantina. W- a-ways-go -- t-e----e---i- -t--o--. W- a----- g- t- t-- c-------- a- n---- W- a-w-y- g- t- t-e c-f-t-r-a a- n-o-. -------------------------------------- We always go to the cafeteria at noon. 0
Eg ser etter arbeid. I-am--oo--n--f-----job. I a- l------ f-- a j--- I a- l-o-i-g f-r a j-b- ----------------------- I am looking for a job. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. I ------l-eady-------ne--loye- for - yea-. I h--- a------ b--- u--------- f-- a y---- I h-v- a-r-a-y b-e- u-e-p-o-e- f-r a y-a-. ------------------------------------------ I have already been unemployed for a year. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. The-- -re-too-m-n- ---mp-oy-d-p------i- --is-----t--. T---- a-- t-- m--- u--------- p----- i- t--- c------- T-e-e a-e t-o m-n- u-e-p-o-e- p-o-l- i- t-i- c-u-t-y- ----------------------------------------------------- There are too many unemployed people in this country. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?