Ordliste

nn Working   »   uk Робота

55 [femtifem]

Working

Working

55 [п’ятдесят п’ять]

55 [pʺyatdesyat pʺyatʹ]

Робота

[Robota]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Kva jobbar du med? Хт--Ви--а-п-офесіє-? Х-- В- з- п--------- Х-о В- з- п-о-е-і-ю- -------------------- Хто Ви за професією? 0
Kh-o -y -- pr--esi-eyu? K--- V- z- p----------- K-t- V- z- p-o-e-i-e-u- ----------------------- Khto Vy za profesiyeyu?
Mannen min er lege. М----ол---к - лікар-з----оф-сі--. М-- ч------ – л---- з- п--------- М-й ч-л-в-к – л-к-р з- п-о-е-і-ю- --------------------------------- Мій чоловік – лікар за професією. 0
Mi---c------k --l-k-r -a--ro-e-i--y-. M--- c------- – l---- z- p----------- M-y- c-o-o-i- – l-k-r z- p-o-e-i-e-u- ------------------------------------- Miy̆ cholovik – likar za profesiyeyu.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Я ---ц-ю --д--ст--ю -а -і- -тавк-. Я п----- м--------- н- п-- с------ Я п-а-ю- м-д-е-т-о- н- п-в с-а-к-. ---------------------------------- Я працюю медсестрою на пів ставки. 0
YA --a-s---u-medse--r-yu-na pi- s----y. Y- p-------- m---------- n- p-- s------ Y- p-a-s-u-u m-d-e-t-o-u n- p-v s-a-k-. --------------------------------------- YA pratsyuyu medsestroyu na piv stavky.
Snart blir vi pensjonistar. С--р- -- -уд--------м-в-----ен-ію. С---- м- б----- о--------- п------ С-о-о м- б-д-м- о-р-м-в-т- п-н-і-. ---------------------------------- Скоро ми будемо отримувати пенсію. 0
Skoro m--b-d-m---tr-mu--t- p--s--u. S---- m- b----- o--------- p------- S-o-o m- b-d-m- o-r-m-v-t- p-n-i-u- ----------------------------------- Skoro my budemo otrymuvaty pensiyu.
Men skattane er høge. А-е -о--т-и--и-окі. А-- п------ в------ А-е п-д-т-и в-с-к-. ------------------- Але податки високі. 0
Al--p-da-k- v----i. A-- p------ v------ A-e p-d-t-y v-s-k-. ------------------- Ale podatky vysoki.
Og helseforsikringa er dyr. І-м--ст--ху---н- -ор-г-. І м------------- д------ І м-д-т-а-у-а-н- д-р-г-. ------------------------ І медстрахування дороге. 0
I-med----k-u-an-ya--oro--. I m--------------- d------ I m-d-t-a-h-v-n-y- d-r-h-. -------------------------- I medstrakhuvannya dorohe.
Kva har du lyst til å bli? К-м--- хоч-ш-коли-ь-стати? К-- т- х---- к----- с----- К-м т- х-ч-ш к-л-с- с-а-и- -------------------------- Ким ти хочеш колись стати? 0
Ky- -y-k-o-h--h --lys--st-t-? K-- t- k------- k----- s----- K-m t- k-o-h-s- k-l-s- s-a-y- ----------------------------- Kym ty khochesh kolysʹ staty?
Eg vil bli ingeniør. Я-хо-і- -и с-а---і--е--р--. Я х---- б- с---- і--------- Я х-т-в б- с-а-и і-ж-н-р-м- --------------------------- Я хотів би стати інженером. 0
YA k-o----by-st-----nz-e-----. Y- k----- b- s---- i---------- Y- k-o-i- b- s-a-y i-z-e-e-o-. ------------------------------ YA khotiv by staty inzhenerom.
Eg vil studere ved universitetet. Я хо---н---атис- в ун---рсит---. Я х--- н-------- в у------------ Я х-ч- н-в-а-и-я в у-і-е-с-т-т-. -------------------------------- Я хочу навчатися в університеті. 0
Y- k-o--- na--h-t-s-a - un---r--t-t-. Y- k----- n---------- v u------------ Y- k-o-h- n-v-h-t-s-a v u-i-e-s-t-t-. ------------------------------------- YA khochu navchatysya v universyteti.
Eg er praktikant. Я --ак-и-ант. Я п---------- Я п-а-т-к-н-. ------------- Я практикант. 0
Y---r--tyk---. Y- p---------- Y- p-a-t-k-n-. -------------- YA praktykant.
Eg tenar ikkje mykje. Я--аробл-ю -еб---т-. Я з------- н-------- Я з-р-б-я- н-б-г-т-. -------------------- Я заробляю небагато. 0
Y---a-oblya-- -eb--at-. Y- z--------- n-------- Y- z-r-b-y-y- n-b-h-t-. ----------------------- YA zaroblyayu nebahato.
Eg tek praksis i utlandet. Я--р-----у--р-кти---за к--д---м. Я п------- п------- з- к-------- Я п-о-о-ж- п-а-т-к- з- к-р-о-о-. -------------------------------- Я проходжу практику за кордоном. 0
Y---r-k--dz-- pra----u--------on-m. Y- p--------- p------- z- k-------- Y- p-o-h-d-h- p-a-t-k- z- k-r-o-o-. ----------------------------------- YA prokhodzhu praktyku za kordonom.
Det er sjefen min. Це мі- -ер-вн-к. Ц- м-- к-------- Ц- м-й к-р-в-и-. ---------------- Це мій керівник. 0
Ts--m-y̆ k-r--ny-. T-- m--- k-------- T-e m-y- k-r-v-y-. ------------------ Tse miy̆ kerivnyk.
Eg har hyggelege kollegaer. Я---ю -----з--х ----г. Я м-- л-------- к----- Я м-ю л-б-я-н-х к-л-г- ---------------------- Я маю люб’язних колег. 0
YA mayu-lyubʺ-az-yk- k-l-h. Y- m--- l----------- k----- Y- m-y- l-u-ʺ-a-n-k- k-l-h- --------------------------- YA mayu lyubʺyaznykh koleh.
Vi et lunsj i kantina. Н--о--д м--завж-и ходимо-д--ї-ал---. Н- о--- м- з----- х----- д- ї------- Н- о-і- м- з-в-д- х-д-м- д- ї-а-ь-і- ------------------------------------ На обід ми завжди ходимо до їдальні. 0
N- -b-- ----a----- -h-dy-o-d---̈dalʹn-. N- o--- m- z------ k------ d- i-------- N- o-i- m- z-v-h-y k-o-y-o d- i-d-l-n-. --------------------------------------- Na obid my zavzhdy khodymo do ïdalʹni.
Eg ser etter arbeid. Я -у-а--ро--т-. Я ш---- р------ Я ш-к-ю р-б-т-. --------------- Я шукаю роботу. 0
YA--hu---------t-. Y- s------ r------ Y- s-u-a-u r-b-t-. ------------------ YA shukayu robotu.
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Я--ж- --- б--робі---й --б-зробіт-а. Я в-- р-- б---------- / б---------- Я в-е р-к б-з-о-і-н-й / б-з-о-і-н-. ----------------------------------- Я вже рік безробітний / безробітна. 0
Y- vz-e-r-k be--o--t-yy̆-/-b-z-obit--. Y- v--- r-- b----------- / b---------- Y- v-h- r-k b-z-o-i-n-y- / b-z-o-i-n-. -------------------------------------- YA vzhe rik bezrobitnyy̆ / bezrobitna.
Her i landet er det for mange arbeidsledige. У -ій-кра--і --заба-ато безр-бітни-. У ц-- к----- є з------- б----------- У ц-й к-а-н- є з-б-г-т- б-з-о-і-н-х- ------------------------------------ У цій країні є забагато безробітних. 0
U-t--y̆ -rai--i y--z-bah-t- be-r---t--kh. U t---- k------ y- z------- b------------ U t-i-̆ k-a-̈-i y- z-b-h-t- b-z-o-i-n-k-. ----------------------------------------- U tsiy̆ kraïni ye zabahato bezrobitnykh.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?