Ordliste

nn Working   »   zh 工作

55 [femtifem]

Working

Working

55[五十五]

55 [Wǔshíwǔ]

工作

[gōngzuò]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Kva jobbar du med? 您---做-什么--- - ? 您 是 做 什- 工- 的 ? 您 是 做 什- 工- 的 ? --------------- 您 是 做 什么 工作 的 ? 0
n-----ì -u- -h-nm---ōn-z-- d-? n-- s-- z-- s----- g------ d-- n-n s-ì z-ò s-é-m- g-n-z-ò d-? ------------------------------ nín shì zuò shénme gōngzuò de?
Mannen min er lege. 我的 -生------。 我- 先- 是 医- 。 我- 先- 是 医- 。 ------------ 我的 先生 是 医生 。 0
W--de x--ns---g--h----s-ēng. W- d- x-------- s-- y------- W- d- x-ā-s-ē-g s-ì y-s-ē-g- ---------------------------- Wǒ de xiānshēng shì yīshēng.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. 我 是--半天班的--士 。 我 是 做---- 护- 。 我 是 做-天-的 护- 。 -------------- 我 是 做半天班的 护士 。 0
Wǒ-s-- -u--b-nt-ān --- -e ----ì. W- s-- z-- b------ b-- d- h----- W- s-ì z-ò b-n-i-n b-n d- h-s-ì- -------------------------------- Wǒ shì zuò bàntiān bān de hùshì.
Snart blir vi pensjonistar. 不久-我们--要-- -休金 了 。 不- 我- 就- 拿 退-- 了 。 不- 我- 就- 拿 退-金 了 。 ------------------ 不久 我们 就要 拿 退休金 了 。 0
Bùjiǔ -ǒ-en-j-ù yào -á ----i--jī-l-. B---- w---- j-- y-- n- t----- j----- B-j-ǔ w-m-n j-ù y-o n- t-ì-i- j-n-e- ------------------------------------ Bùjiǔ wǒmen jiù yào ná tuìxiū jīnle.
Men skattane er høge. 但 -税-很 - 。 但 纳- 很 高 。 但 纳- 很 高 。 ---------- 但 纳税 很 高 。 0
Dàn ---huì-h-n----. D-- n----- h-- g--- D-n n-s-u- h-n g-o- ------------------- Dàn nàshuì hěn gāo.
Og helseforsikringa er dyr. 医疗-险 很 贵 。 医--- 很 贵 。 医-保- 很 贵 。 ---------- 医疗保险 很 贵 。 0
Y---á---ǎox-ǎ---ě- -uì. Y----- b------ h-- g--- Y-l-á- b-o-i-n h-n g-ì- ----------------------- Yīliáo bǎoxiǎn hěn guì.
Kva har du lyst til å bli? 你 将--- 从事 -么(职-- ? 你 将- 想 从- 什----- ? 你 将- 想 从- 什-(-业- ? ------------------ 你 将来 想 从事 什么(职业) ? 0
N--jiānglái x---g -óngshì -hén-- --híyè-? N- j------- x---- c------ s----- (------- N- j-ā-g-á- x-ǎ-g c-n-s-ì s-é-m- (-h-y-)- ----------------------------------------- Nǐ jiānglái xiǎng cóngshì shénme (zhíyè)?
Eg vil bli ingeniør. 我 - 当-工-- 。 我 想 当 工-- 。 我 想 当 工-师 。 ----------- 我 想 当 工程师 。 0
Wǒ -iǎng -ā-g g-n-ch------. W- x---- d--- g------------ W- x-ǎ-g d-n- g-n-c-é-g-h-. --------------------------- Wǒ xiǎng dāng gōngchéngshī.
Eg vil studere ved universitetet. 我-- 读 -学-。 我 要 读 大- 。 我 要 读 大- 。 ---------- 我 要 读 大学 。 0
W- -ào dú--à---. W- y-- d- d----- W- y-o d- d-x-é- ---------------- Wǒ yào dú dàxué.
Eg er praktikant. 我-是-实习--。 我 是 实-- 。 我 是 实-生 。 --------- 我 是 实习生 。 0
W- ----sh-x- -h-n-. W- s-- s---- s----- W- s-ì s-í-í s-ē-g- ------------------- Wǒ shì shíxí shēng.
Eg tenar ikkje mykje. 我-------。 我 挣- 不- 。 我 挣- 不- 。 --------- 我 挣得 不多 。 0
Wǒ ----g-dé-bù-d-ō. W- z---- d- b- d--- W- z-ē-g d- b- d-ō- ------------------- Wǒ zhēng dé bù duō.
Eg tek praksis i utlandet. 我 - -外 实--。 我 在 国- 实- 。 我 在 国- 实- 。 ----------- 我 在 国外 实习 。 0
W---à--gu-----shíxí. W- z-- g----- s----- W- z-i g-ó-à- s-í-í- -------------------- Wǒ zài guówài shíxí.
Det er sjefen min. 这是 -的 老板-。 这- 我- 老- 。 这- 我- 老- 。 ---------- 这是 我的 老板 。 0
Z-è sh- -- ---lǎ---n. Z-- s-- w- d- l------ Z-è s-ì w- d- l-o-ǎ-. --------------------- Zhè shì wǒ de lǎobǎn.
Eg har hyggelege kollegaer. 我--同事--很-好-。 我- 同-- 很-- 。 我- 同-们 很-好 。 ------------ 我的 同事们 很友好 。 0
W- -e t-n-shìme--h--------o. W- d- t--------- h-- y------ W- d- t-n-s-ì-e- h-n y-u-ǎ-. ---------------------------- Wǒ de tóngshìmen hěn yǒuhǎo.
Vi et lunsj i kantina. 中---- -- 一- - -堂-。 中- 我- 总- 一- 去 食- 。 中- 我- 总- 一- 去 食- 。 ------------------ 中午 我们 总是 一起 去 食堂 。 0
Z------ -ǒme- --n- sh- y-q- -- shí----. Z------ w---- z--- s-- y--- q- s------- Z-ō-g-ǔ w-m-n z-n- s-ì y-q- q- s-í-á-g- --------------------------------------- Zhōngwǔ wǒmen zǒng shì yīqǐ qù shítáng.
Eg ser etter arbeid. 我 ----作-。 我 在 找-- 。 我 在 找-作 。 --------- 我 在 找工作 。 0
W--z-- ---o gō----ò. W- z-- z--- g------- W- z-i z-ǎ- g-n-z-ò- -------------------- Wǒ zài zhǎo gōngzuò.
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. 我 -业--经--- 了 。 我 失- 已- 一- 了 。 我 失- 已- 一- 了 。 -------------- 我 失业 已经 一年 了 。 0
W- --ī-è y--īn---ī --á---. W- s---- y----- y- n------ W- s-ī-è y-j-n- y- n-á-l-. -------------------------- Wǒ shīyè yǐjīng yī niánle.
Her i landet er det for mange arbeidsledige. 这个--家-有-太多 --者-。 这- 国- 有 太- 失-- 。 这- 国- 有 太- 失-者 。 ---------------- 这个 国家 有 太多 失业者 。 0
Zh--- -u-j-ā--ǒu--à- duō--hī-è ---. Z---- g----- y-- t-- d-- s---- z--- Z-è-e g-ó-i- y-u t-i d-ō s-ī-è z-ě- ----------------------------------- Zhège guójiā yǒu tài duō shīyè zhě.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?