Ordliste

nn At the bank   »   ro La bancă

60 [seksti]

At the bank

At the bank

60 [şaizeci]

La bancă

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg vil opne ein konto. D-r--c--- d-s--id ---c-n-. D----- s- d------ u- c---- D-r-s- s- d-s-h-d u- c-n-. -------------------------- Doresc să deschid un cont. 0
Her er passet mitt. A--i a--ţ- -a----rtul --u. A--- a---- p--------- m--- A-c- a-e-i p-ş-p-r-u- m-u- -------------------------- Aici aveţi paşaportul meu. 0
Og her er adressa mi. Şi-a--i--st--adr--a ---. Ş- a--- e--- a----- m--- Ş- a-c- e-t- a-r-s- m-a- ------------------------ Şi aici este adresa mea. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. Do-esc----d-p-----ni -- c--tul --u. D----- s- d---- b--- î- c----- m--- D-r-s- s- d-p-n b-n- î- c-n-u- m-u- ----------------------------------- Doresc să depun bani în contul meu. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. D----- s--ridic ---i---- -on--- ---. D----- s- r---- b--- d-- c----- m--- D-r-s- s- r-d-c b-n- d-n c-n-u- m-u- ------------------------------------ Doresc să ridic bani din contul meu. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. D--esc s- ---ic---tras-l--d- ---t. D----- s- r---- e-------- d- c---- D-r-s- s- r-d-c e-t-a-e-e d- c-n-. ---------------------------------- Doresc să ridic extrasele de cont. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. D-re-c s- -nc-s----n c----e----ă-o---. D----- s- î------ u- c-- d- c--------- D-r-s- s- î-c-s-z u- c-c d- c-l-t-r-e- -------------------------------------- Doresc să încasez un cec de călătorie. 0
Kor mykje gebyr er det? Câ- -- ma-- -unt --m----a-e-e? C-- d- m--- s--- c------------ C-t d- m-r- s-n- c-m-s-o-n-l-? ------------------------------ Cât de mari sunt comisioanele? 0
Kvar skal eg skrive under? U-d--t--b-ie să-se-n--? U--- t------ s- s------ U-d- t-e-u-e s- s-m-e-? ----------------------- Unde trebuie să semnez? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. A--ep--u--transf---di---erman--. A----- u- t------- d-- G-------- A-t-p- u- t-a-s-e- d-n G-r-a-i-. -------------------------------- Aştept un transfer din Germania. 0
Her er kontonummeret mitt. Ai-i est---umă-u----- d- c-nt. A--- e--- n------ m-- d- c---- A-c- e-t- n-m-r-l m-u d- c-n-. ------------------------------ Aici este numărul meu de cont. 0
Er pengane komne fram? A- -j---------? A- a---- b----- A- a-u-s b-n-i- --------------- Au ajuns banii? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. Dores---- --him--ac-şti-----. D----- s- s----- a----- b---- D-r-s- s- s-h-m- a-e-t- b-n-. ----------------------------- Doresc să schimb aceşti bani. 0
Eg treng amerikanske dollar. A---e--ie -e dol-r- ameri-a-i. A- n----- d- d----- a--------- A- n-v-i- d- d-l-r- a-e-i-a-i- ------------------------------ Am nevoie de dolari americani. 0
Kan eg få det i små setlar? Vă---g -ă-----a------c-o---mi-i. V- r-- s---- d--- b------- m---- V- r-g s---i d-ţ- b-n-n-t- m-c-. -------------------------------- Vă rog să-mi daţi bancnote mici. 0
Finst det ein minibank her? Aveţi aic- u--a-tom----e --n-? A---- a--- u- a------ d- b---- A-e-i a-c- u- a-t-m-t d- b-n-? ------------------------------ Aveţi aici un automat de bani? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? C----ba-i-s- pot-re-r-g-? C--- b--- s- p-- r------- C-ţ- b-n- s- p-t r-t-a-e- ------------------------- Câţi bani se pot retrage? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? C- fe- de-că--i-----red-t -e p-- u--liza? C- f-- d- c---- d- c----- s- p-- u------- C- f-l d- c-r-i d- c-e-i- s- p-t u-i-i-a- ----------------------------------------- Ce fel de cărţi de credit se pot utiliza? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...