Ordliste

nn At the bank   »   da I banken

60 [seksti]

At the bank

At the bank

60 [tres]

I banken

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Eg vil opne ein konto. Je- vil --r-e---ne--n ---to. J-- v-- g---- å--- e- k----- J-g v-l g-r-e å-n- e- k-n-o- ---------------------------- Jeg vil gerne åbne en konto. 0
Her er passet mitt. H-r -- -it-p-s. H-- e- m-- p--- H-r e- m-t p-s- --------------- Her er mit pas. 0
Og her er adressa mi. Og -e--er-m---ad---s-. O- h-- e- m-- a------- O- h-r e- m-n a-r-s-e- ---------------------- Og her er min adresse. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. J-g v---g--n- i-d---al- pe--- -å-min--on-o. J-- v-- g---- i-------- p---- p- m-- k----- J-g v-l g-r-e i-d-e-a-e p-n-e p- m-n k-n-o- ------------------------------------------- Jeg vil gerne indbetale penge på min konto. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. J---vi- g-rne hæ-e-peng--------- -----. J-- v-- g---- h--- p---- f-- m-- k----- J-g v-l g-r-e h-v- p-n-e f-a m-n k-n-o- --------------------------------------- Jeg vil gerne hæve penge fra min konto. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. Je---i- -e-ne -ente-ko-t--d---ift-r-e. J-- v-- g---- h---- k----------------- J-g v-l g-r-e h-n-e k-n-o-d-k-i-t-r-e- -------------------------------------- Jeg vil gerne hente kontoudskrifterne. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. Je- vil--e--e-ind-ø-- ---r-jsech-ck. J-- v-- g---- i------ e- r---------- J-g v-l g-r-e i-d-ø-e e- r-j-e-h-c-. ------------------------------------ Jeg vil gerne indløse en rejsecheck. 0
Kor mykje gebyr er det? Hv-r-hø-e -r --b-r-r--? H--- h--- e- g--------- H-o- h-j- e- g-b-r-r-e- ----------------------- Hvor høje er gebyrerne? 0
Kvar skal eg skrive under? H-o---kal-j-g-un-ers-rive? H--- s--- j-- u----------- H-o- s-a- j-g u-d-r-k-i-e- -------------------------- Hvor skal jeg underskrive? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. J---forv-------n--v-rfø-s-l-f-a---s--a--. J-- f-------- e- o--------- f-- T-------- J-g f-r-e-t-r e- o-e-f-r-e- f-a T-s-l-n-. ----------------------------------------- Jeg forventer en overførsel fra Tyskland. 0
Her er kontonummeret mitt. Her e--m-t -o-t----m--. H-- e- m-- k----------- H-r e- m-t k-n-o-u-m-r- ----------------------- Her er mit kontonummer. 0
Er pengane komne fram? E- p---e-e a-ko-m--? E- p------ a-------- E- p-n-e-e a-k-m-e-? -------------------- Er pengene ankommet? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. J-g v-l---------ksl- d- he---e---. J-- v-- g---- v----- d- h-- p----- J-g v-l g-r-e v-k-l- d- h-r p-n-e- ---------------------------------- Jeg vil gerne veksle de her penge. 0
Eg treng amerikanske dollar. Jeg--ar -rug -or-------lars. J-- h-- b--- f-- U---------- J-g h-r b-u- f-r U---o-l-r-. ---------------------------- Jeg har brug for US-dollars. 0
Kan eg få det i små setlar? Hel-t--m------e-. H---- s-- s------ H-l-t s-å s-d-e-. ----------------- Helst små sedler. 0
Finst det ein minibank her? E----- en----e-----at? E- d-- e- h----------- E- d-r e- h-v-a-t-m-t- ---------------------- Er der en hæveautomat? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? H--r -an-------- --- --- hæv-? H--- m---- p---- k-- m-- h---- H-o- m-n-e p-n-e k-n m-n h-v-? ------------------------------ Hvor mange penge kan man hæve? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? Hvi-k- k-e-----r--k-n-man -r--e? H----- k--------- k-- m-- b----- H-i-k- k-e-i-k-r- k-n m-n b-u-e- -------------------------------- Hvilke kreditkort kan man bruge? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...