Ordliste

nn to have to do something / must   »   id harus

72 [syttito]

to have to do something / must

to have to do something / must

72 [tujuh puluh dua]

harus

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Indonesian Spel Meir
måtte har-s h---- h-r-s ----- harus 0
Eg må sende brevet. S-y---arus m-ngi-i- --rat. S--- h---- m------- s----- S-y- h-r-s m-n-i-i- s-r-t- -------------------------- Saya harus mengirim surat. 0
Eg må betale hotellet. Sa---h--us m--b-y-r--o---. S--- h---- m------- h----- S-y- h-r-s m-m-a-a- h-t-l- -------------------------- Saya harus membayar hotel. 0
Du må stå opp tidleg. Kam- h-r-s b----n --g-. K--- h---- b----- p---- K-m- h-r-s b-n-u- p-g-. ----------------------- Kamu harus bangun pagi. 0
Du må jobbe mykje. K-mu ha-u---a-y-- be----a. K--- h---- b----- b------- K-m- h-r-s b-n-a- b-k-r-a- -------------------------- Kamu harus banyak bekerja. 0
Du må kome tidsnok. Ka-u--ar-----pat--a-tu. K--- h---- t---- w----- K-m- h-r-s t-p-t w-k-u- ----------------------- Kamu harus tepat waktu. 0
Han må fylle bensin. Dia har-s--e--is- --nsi-. D-- h---- m------ b------ D-a h-r-s m-n-i-i b-n-i-. ------------------------- Dia harus mengisi bensin. 0
Han må reparere bilen. D-a h---s-m-m-e-ba--i -obi-. D-- h---- m---------- m----- D-a h-r-s m-m-e-b-i-i m-b-l- ---------------------------- Dia harus memperbaiki mobil. 0
Han må vaske bilen. Di---ar-s me----i----i-. D-- h---- m------ m----- D-a h-r-s m-n-u-i m-b-l- ------------------------ Dia harus mencuci mobil. 0
Ho må handle. D-a----u------e-anj-. D-- h---- b---------- D-a h-r-s b-r-e-a-j-. --------------------- Dia harus berbelanja. 0
Ho må vaske husveret. Di- h-ru- -e------h-an r--a-. D-- h---- m----------- r----- D-a h-r-s m-m-e-s-h-a- r-m-h- ----------------------------- Dia harus membersihkan rumah. 0
Ho må vaske tøy. D-a---r-s men-u-- p--a-an. D-- h---- m------ p------- D-a h-r-s m-n-u-i p-k-i-n- -------------------------- Dia harus mencuci pakaian. 0
Vi må snart gå på skulen. K-m------s sege-a-b-r-n-ka- sek---h. K--- h---- s----- b-------- s------- K-m- h-r-s s-g-r- b-r-n-k-t s-k-l-h- ------------------------------------ Kami harus segera berangkat sekolah. 0
Vi må snart gå på jobb. Kami h-r---s--e-a be--ngk------e---. K--- h---- s----- b-------- b------- K-m- h-r-s s-g-r- b-r-n-k-t b-k-r-a- ------------------------------------ Kami harus segera berangkat bekerja. 0
Vi må snart gå til legen. Ka-i--a-us -eger--ke d--ter. K--- h---- s----- k- d------ K-m- h-r-s s-g-r- k- d-k-e-. ---------------------------- Kami harus segera ke dokter. 0
De må vente på bussen. Kal--- har-s----u-----bus. K----- h---- m------- b--- K-l-a- h-r-s m-n-n-g- b-s- -------------------------- Kalian harus menunggu bus. 0
De må vente på toget. K----n--a--------ngg---e--t-. K----- h---- m------- k------ K-l-a- h-r-s m-n-n-g- k-r-t-. ----------------------------- Kalian harus menunggu kereta. 0
De må vente på drosjen. K---a- ---u--m--u-ggu-----i. K----- h---- m------- t----- K-l-a- h-r-s m-n-n-g- t-k-i- ---------------------------- Kalian harus menunggu taksi. 0

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...