Ordliste

nn In nature   »   pa ਪ੍ਰਕਿਰਤੀ ਵਿੱਚ

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [ਛੱਬੀ]

26 [Chabī]

ਪ੍ਰਕਿਰਤੀ ਵਿੱਚ

[prakiratī vica]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Ser du tårnet der borte? ਕੀ ਤ-ਸ-ਂ--ਸ-ਮੀਨਾ- ਨੂ- -ੇਖਦ- ਹ-? ਕ- ਤ---- ਉ- ਮ---- ਨ-- ਵ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਉ- ਮ-ਨ-ਰ ਨ-ੰ ਵ-ਖ-ੇ ਹ-? ------------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਉਸ ਮੀਨਾਰ ਨੂੰ ਵੇਖਦੇ ਹੋ? 0
k----sī----a-m-n--a -ū -ēkhadē-h-? k- t---- u-- m----- n- v------ h-- k- t-s-ṁ u-a m-n-r- n- v-k-a-ē h-? ---------------------------------- kī tusīṁ usa mīnāra nū vēkhadē hō?
Ser du fjellet der borte? ਕ------- ਉ--ਪ-ਾ- --ੰ ਵੇਖ---ਹੋ? ਕ- ਤ---- ਉ- ਪ--- ਨ-- ਵ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਉ- ਪ-ਾ- ਨ-ੰ ਵ-ਖ-ੇ ਹ-? ------------------------------ ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਉਸ ਪਹਾੜ ਨੂੰ ਵੇਖਦੇ ਹੋ? 0
K- -usīṁ usa-pahā-- n--vēkh--ē---? K- t---- u-- p----- n- v------ h-- K- t-s-ṁ u-a p-h-ṛ- n- v-k-a-ē h-? ---------------------------------- Kī tusīṁ usa pahāṛa nū vēkhadē hō?
Ser du landsbyen der borte? ਕ--ਤੁ-ੀ---- ਪਿੰ- ਨ-- ਵ-ਖਦੇ ਹੋ? ਕ- ਤ---- ਉ- ਪ--- ਨ-- ਵ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਉ- ਪ-ੰ- ਨ-ੰ ਵ-ਖ-ੇ ਹ-? ------------------------------ ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਉਸ ਪਿੰਡ ਨੂੰ ਵੇਖਦੇ ਹੋ? 0
K--tus-- -sa piḍ---ū --k---ē hō? K- t---- u-- p--- n- v------ h-- K- t-s-ṁ u-a p-ḍ- n- v-k-a-ē h-? -------------------------------- Kī tusīṁ usa piḍa nū vēkhadē hō?
Ser du elva der borte? ਕੀ -ੁ--ਂ ਉਸ-ਨ-- ਨ----ੇ--- --? ਕ- ਤ---- ਉ- ਨ-- ਨ-- ਵ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਉ- ਨ-ੀ ਨ-ੰ ਵ-ਖ-ੇ ਹ-? ----------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਉਸ ਨਦੀ ਨੂੰ ਵੇਖਦੇ ਹੋ? 0
Kī tus-ṁ--s---adī -ū---k------ō? K- t---- u-- n--- n- v------ h-- K- t-s-ṁ u-a n-d- n- v-k-a-ē h-? -------------------------------- Kī tusīṁ usa nadī nū vēkhadē hō?
Ser du brua der borte? ਕ--ਤ--ੀ- ਉ--ਪ-ਲ-ਨ-- ਵੇਖਦ- ਹ-? ਕ- ਤ---- ਉ- ਪ-- ਨ-- ਵ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਉ- ਪ-ਲ ਨ-ੰ ਵ-ਖ-ੇ ਹ-? ----------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਉਸ ਪੁਲ ਨੂੰ ਵੇਖਦੇ ਹੋ? 0
Kī -u-ī--u-a pu-a -- ----a-- h-? K- t---- u-- p--- n- v------ h-- K- t-s-ṁ u-a p-l- n- v-k-a-ē h-? -------------------------------- Kī tusīṁ usa pula nū vēkhadē hō?
Ser du vatnet der borte? ਕ--ਤ-ਸ---ਉਸ --ੋਵ- ਨ---ਵੇਖਦ- ਹੋ? ਕ- ਤ---- ਉ- ਸ---- ਨ-- ਵ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਉ- ਸ-ੋ-ਰ ਨ-ੰ ਵ-ਖ-ੇ ਹ-? ------------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਉਸ ਸਰੋਵਰ ਨੂੰ ਵੇਖਦੇ ਹੋ? 0
Kī--u------a -a-ō--ra n---ēk-adē h-? K- t---- u-- s------- n- v------ h-- K- t-s-ṁ u-a s-r-v-r- n- v-k-a-ē h-? ------------------------------------ Kī tusīṁ usa sarōvara nū vēkhadē hō?
Eg likar den fuglen der. ਮੈਨ-ੰ-ਉ--ਪੰ-- ---- --------। ਮ---- ਉ- ਪ--- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਪ-ਛ- ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ---------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਪੰਛੀ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Mai---uh- p---- --gā lag-dā h--. M---- u-- p---- c--- l----- h--- M-i-ū u-a p-c-ī c-g- l-g-d- h-i- -------------------------------- Mainū uha pachī cagā lagadā hai.
Eg likar det treet der. ਮੈ-ੂ- -ਹ ਦ--ਖਤ -ੰਗਾ ਲ-ਗਦਾ --। ਮ---- ਉ- ਦ---- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਦ-ੱ-ਤ ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ----------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਦਰੱਖਤ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Mainū u---d---kh-t--cagā lag--ā----. M---- u-- d-------- c--- l----- h--- M-i-ū u-a d-r-k-a-a c-g- l-g-d- h-i- ------------------------------------ Mainū uha darakhata cagā lagadā hai.
Eg likar denne steinen. ਮੈਨੂੰ----ਪੱਥਰ -ੰਗਾ ਲ--ਦ- -ੈ। ਮ---- ਉ- ਪ--- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਪ-ਥ- ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ---------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਪੱਥਰ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Mainū---a -at---- -a-ā l-ga---ha-. M---- u-- p------ c--- l----- h--- M-i-ū u-a p-t-a-a c-g- l-g-d- h-i- ---------------------------------- Mainū uha pathara cagā lagadā hai.
Eg likar den parken der. ਮੈਨ---ਉਹ ਬਾ---ੰ----ੱਗਦਾ--ੈ। ਮ---- ਉ- ਬ-- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਬ-ਗ ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। --------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਬਾਗ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
M-i-- -h--b-ga ca-----gadā-hai. M---- u-- b--- c--- l----- h--- M-i-ū u-a b-g- c-g- l-g-d- h-i- ------------------------------- Mainū uha bāga cagā lagadā hai.
Eg likar den hagen der. ਮ---ੰ----ਬਗੀ-ਾ ਚੰ-ਾ-ਲ--ਦਾ ਹ-। ਮ---- ਉ- ਬ---- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਬ-ੀ-ਾ ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ----------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਬਗੀਚਾ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
M-in- u-a b-g-cā c----l--adā ---. M---- u-- b----- c--- l----- h--- M-i-ū u-a b-g-c- c-g- l-g-d- h-i- --------------------------------- Mainū uha bagīcā cagā lagadā hai.
Eg likar denne blomsten. ਮੈ--- ----ੁ-ਲ-ਚੰ---ਲ-ਗ---ਹੈ। ਮ---- ਉ- ਫ--- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਫ-ੱ- ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ---------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਫੁੱਲ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Mainū --a p-u------ā --gadā h--. M---- u-- p---- c--- l----- h--- M-i-ū u-a p-u-a c-g- l-g-d- h-i- -------------------------------- Mainū uha phula cagā lagadā hai.
Eg synest det er fint. ਮ-ਨੂ- ---ਚ----ਲੱ--ਾ-ਹ-। ਮ---- ਉ- ਚ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ----------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
M-inū uh---a-ā-la--d- --i. M---- u-- c--- l----- h--- M-i-ū u-a c-g- l-g-d- h-i- -------------------------- Mainū uha cagā lagadā hai.
Eg synest det er interessant. ਮ---- -ਹ---ਲ-ਸਪ--ੱਗਦਾ---। ਮ---- ਉ- ਦ----- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਦ-ਲ-ਸ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ------------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਦਿਲਚਸਪ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Ma-n- u-a ----c--a-- -a-adā --i. M---- u-- d--------- l----- h--- M-i-ū u-a d-l-c-s-p- l-g-d- h-i- -------------------------------- Mainū uha dilacasapa lagadā hai.
Eg synest det er nydeleg. ਮੈ--ੰ-ਉਹ -ੋ--- -ੱਗਦਾ ਹੈ। ਮ---- ਉ- ਸ---- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਸ-ਹ-ਾ ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ------------------------ ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਸੋਹਣਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Main--uha-sōh--ā-l--a----a-. M---- u-- s----- l----- h--- M-i-ū u-a s-h-ṇ- l-g-d- h-i- ---------------------------- Mainū uha sōhaṇā lagadā hai.
Eg synest det er stygt. ਮੈ----ਉਹ--ਰ-- -ੱ-ਦਾ-ਹ-। ਮ---- ਉ- ਕ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਕ-ੂ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ----------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਕਰੂਪ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Mainū---- ka-----la---- h-i. M---- u-- k----- l----- h--- M-i-ū u-a k-r-p- l-g-d- h-i- ---------------------------- Mainū uha karūpa lagadā hai.
Eg synest det er keisamt. ਮ---ੰ ਉ- ---ਸ-----ਾ--ੈ। ਮ---- ਉ- ਨ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਨ-ਰ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ----------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਨੀਰਸ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
M-i-- --- -īras----g-----a-. M---- u-- n----- l----- h--- M-i-ū u-a n-r-s- l-g-d- h-i- ---------------------------- Mainū uha nīrasa lagadā hai.
Eg synest det er frykteleg. ਮੈਨ----- ਖਰ-----------। ਮ---- ਉ- ਖ--- ਲ---- ਹ-- ਮ-ਨ-ੰ ਉ- ਖ-ਾ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ----------------------- ਮੈਨੂੰ ਉਹ ਖਰਾਬ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
M-i----ha --a---a-l----ā -ai. M---- u-- k------ l----- h--- M-i-ū u-a k-a-ā-a l-g-d- h-i- ----------------------------- Mainū uha kharāba lagadā hai.

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.