Ordliste

nn Possessive pronouns 2   »   ro Pronume posesive 2

67 [sekstisju]

Possessive pronouns 2

Possessive pronouns 2

67 [şaizeci şi şapte]

Pronume posesive 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
brillene och-l--ii o-------- o-h-l-r-i --------- ochelarii 0
Han har gløymt brillene sine. Şi-a---t---o---l-r-i. Ş--- u---- o--------- Ş--- u-t-t o-h-l-r-i- --------------------- Şi-a uitat ochelarii. 0
Kvar har han brillene sine, då? U-de -i----u-----elarii? U--- ş--- p-- o--------- U-d- ş--- p-s o-h-l-r-i- ------------------------ Unde şi-a pus ochelarii? 0
klokka c---ul c----- c-a-u- ------ ceasul 0
Klokka hans er øydelagt. C-a-u- l-- es-- ---i--t. C----- l-- e--- s------- C-a-u- l-i e-t- s-r-c-t- ------------------------ Ceasul lui este stricat. 0
Klokka heng på veggen. C--su----â-nă pe per--e. C----- a----- p- p------ C-a-u- a-â-n- p- p-r-t-. ------------------------ Ceasul atârnă pe perete. 0
passet p-şap----l p--------- p-ş-p-r-u- ---------- paşaportul 0
Han har mista passet sitt. Şi-a -ie-dut-paşa-----l. Ş--- p------ p---------- Ş--- p-e-d-t p-ş-p-r-u-. ------------------------ Şi-a pierdut paşaportul. 0
Kvar har han passet sitt, då? U-------a---s-p-şa-o----? U--- ş--- p-- p---------- U-d- ş--- p-s p-ş-p-r-u-? ------------------------- Unde şi-a pus paşaportul? 0
dei - deira ei-–-a---or e- – a- l-- e- – a- l-r ----------- ei – al lor 0
Borna kan ikkje finne foreldra sine. Co---- n- îş- p---g-s- -----ţii. C----- n- î-- p-- g--- p-------- C-p-i- n- î-i p-t g-s- p-r-n-i-. -------------------------------- Copiii nu îşi pot găsi părinţii. 0
Men der er foreldra deira! D---i---, v-n-p--i-ţii lor! D-- i---- v-- p------- l--- D-r i-t-, v-n p-r-n-i- l-r- --------------------------- Dar iată, vin părinţii lor! 0
du - din dum--a--a--r--–-a----m-e--oa-tră d------------ – a- d------------ d-m-e-v-a-t-ă – a- d-m-e-v-a-t-ă -------------------------------- dumneavoastră – al dumneavoastră 0
Korleis var turen din, herr Møller? Cum --f--t ------ia dumne-v-a--r--d-mnu-e--ü-l--? C-- a f--- e------- d------------ d------ M------ C-m a f-s- e-c-r-i- d-m-e-v-a-t-ă d-m-u-e M-l-e-? ------------------------------------------------- Cum a fost excursia dumneavoastră domnule Müller? 0
Kvar er kona di? Und- ---e -oţ----umneav-a--ră-d-mn-le-M-l-er? U--- e--- s---- d------------ d------ M------ U-d- e-t- s-ţ-a d-m-e-v-a-t-ă d-m-u-e M-l-e-? --------------------------------------------- Unde este soţia dumneavoastră domnule Müller? 0
du - din d-m-ea-oas--ă-– a---mn-----s--ă d------------ – a d------------ d-m-e-v-a-t-ă – a d-m-e-v-a-t-ă ------------------------------- dumneavoastră – a dumneavoastră 0
Korleis var turen din, fru Smidt? Cu--- --s--e-c--sia-d-----v----r- d-amn--S---id-? C-- a f--- e------- d------------ d----- S------- C-m a f-s- e-c-r-i- d-m-e-v-a-t-ă d-a-n- S-h-i-t- ------------------------------------------------- Cum a fost excursia dumneavoastră doamnă Schmidt? 0
Kvar er mannen din, fru Smidt? U-de --te-s-ţ-l d-mnea-oas----doa--ă --hmi--? U--- e--- s---- d------------ d----- S------- U-d- e-t- s-ţ-l d-m-e-v-a-t-ă d-a-n- S-h-i-t- --------------------------------------------- Unde este soţul dumneavoastră doamnă Schmidt? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!