Ordliste

nn Eigedomspronomen 2   »   mk Присвојни заменки 2

67 [sekstisju]

Eigedomspronomen 2

Eigedomspronomen 2

67 [шеесет и седум]

67 [shyeyesyet i syedoom]

Присвојни заменки 2

Prisvoјni zamyenki 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
brillene оч--а о____ о-и-а ----- очила 0
o--ila o_____ o-h-l- ------ ochila
Han har gløymt brillene sine. Т-- -и---бор-ви-своит- очила. Т__ г_ з_______ с_____ о_____ Т-ј г- з-б-р-в- с-о-т- о-и-а- ----------------------------- Тој ги заборави своите очила. 0
Toј-g-- za---a-- s--i-ye-o-h-l-. T__ g__ z_______ s______ o______ T-ј g-i z-b-r-v- s-o-t-e o-h-l-. -------------------------------- Toј gui zaboravi svoitye ochila.
Kvar har han brillene sine, då? Ка-- се ---о-ит--о---а? К___ с_ н_______ о_____ К-д- с- н-г-в-т- о-и-а- ----------------------- Каде се неговите очила? 0
Kad---sye ny-guovit-e---h-l-? K____ s__ n__________ o______ K-d-e s-e n-e-u-v-t-e o-h-l-? ----------------------------- Kadye sye nyeguovitye ochila?
klokka час-в--к ч_______ ч-с-в-и- -------- часовник 0
c--s--n-k c________ c-a-o-n-k --------- chasovnik
Klokka hans er øydelagt. Не--виот---с--ни-----а-ип--. Н_______ ч_______ е р_______ Н-г-в-о- ч-с-в-и- е р-с-п-н- ---------------------------- Неговиот часовник е расипан. 0
N--guo-io- --asov----ye-r---p-n. N_________ c________ y_ r_______ N-e-u-v-o- c-a-o-n-k y- r-s-p-n- -------------------------------- Nyeguoviot chasovnik ye rasipan.
Klokka heng på veggen. Час----к-т - з---ч-н--а --дот. Ч_________ е з______ н_ ѕ_____ Ч-с-в-и-о- е з-к-ч-н н- ѕ-д-т- ------------------------------ Часовникот е закачен на ѕидот. 0
C--s-----o- ----aka-h-e--n--d---ot. C__________ y_ z________ n_ d______ C-a-o-n-k-t y- z-k-c-y-n n- d-i-o-. ----------------------------------- Chasovnikot ye zakachyen na dzidot.
passet па-ош п____ п-с-ш ----- пасош 0
paso-h p_____ p-s-s- ------ pasosh
Han har mista passet sitt. Т-ј го-заг-------ј-т па-ош. Т__ г_ з_____ с_____ п_____ Т-ј г- з-г-б- с-о-о- п-с-ш- --------------------------- Тој го загуби својот пасош. 0
T-ј--u----g-oobi--v-ј-t -a---h. T__ g__ z_______ s_____ p______ T-ј g-o z-g-o-b- s-o-o- p-s-s-. ------------------------------- Toј guo zaguoobi svoјot pasosh.
Kvar har han passet sitt, då? К-де-е --гов-о- --с-ш? К___ е н_______ п_____ К-д- е н-г-в-о- п-с-ш- ---------------------- Каде е неговиот пасош? 0
Ka--e-ye -y----viot--a----? K____ y_ n_________ p______ K-d-e y- n-e-u-v-o- p-s-s-? --------------------------- Kadye ye nyeguoviot pasosh?
dei - deira ти--–--и-ен т__ – н____ т-е – н-в-н ----------- тие – нивен 0
ti-e-–---vyen t___ – n_____ t-y- – n-v-e- ------------- tiye – nivyen
Borna kan ikkje finne foreldra sine. Д--а-а-н--мо-ат д- -и -а-----с----- -о-и-ели. Д_____ н_ м____ д_ г_ н_____ с_____ р________ Д-ц-т- н- м-ж-т д- г- н-ј-а- с-о-т- р-д-т-л-. --------------------------------------------- Децата не можат да ги најдат своите родители. 0
D-et-a-a-n---moʐa---a -ui n---a- -v-i-ye r-d---el-. D_______ n__ m____ d_ g__ n_____ s______ r_________ D-e-z-t- n-e m-ʐ-t d- g-i n-ј-a- s-o-t-e r-d-t-e-i- --------------------------------------------------- Dyetzata nye moʐat da gui naјdat svoitye rodityeli.
Men der er foreldra deira! А-- еве-ги д---аат--ив--те-р--и-ел-! А__ е__ г_ д______ н______ р________ А-а е-е г- д-а-а-т н-в-и-е р-д-т-л-! ------------------------------------ Ама еве ги доаѓаат нивните родители! 0
A-- --vy--gui-do---at nivn-t-e ----t-e--! A__ y____ g__ d______ n_______ r_________ A-a y-v-e g-i d-a-a-t n-v-i-y- r-d-t-e-i- ----------------------------------------- Ama yevye gui doaѓaat nivnitye rodityeli!
du - din В-- - --ш В__ – В__ В-е – В-ш --------- Вие – Ваш 0
Vi---–-V-sh V___ – V___ V-y- – V-s- ----------- Viye – Vash
Korleis var turen din, herr Møller? К-к-- б-ше В-ш-т- патув--е---осп--ине Мил-р? К____ б___ В_____ п________ г________ М_____ К-к-о б-ш- В-ш-т- п-т-в-њ-, г-с-о-и-е М-л-р- -------------------------------------------- Какво беше Вашето патување, господине Милер? 0
K--vo--y----------yet- -at-o--њy------s---i------ly--? K____ b______ V_______ p__________ g__________ M______ K-k-o b-e-h-e V-s-y-t- p-t-o-a-y-, g-o-p-d-n-e M-l-e-? ------------------------------------------------------ Kakvo byeshye Vashyeto patoovaњye, guospodinye Milyer?
Kvar er kona di? К--- ----шата ----уг---г-----и-е-М--ер? К___ е В_____ с_______ г________ М_____ К-д- е В-ш-т- с-п-у-а- г-с-о-и-е М-л-р- --------------------------------------- Каде е Вашата сопруга, господине Милер? 0
K-d-e--- --s-a-a -o-r---ua, gu-sp-d-n-e-Mi-y-r? K____ y_ V______ s_________ g__________ M______ K-d-e y- V-s-a-a s-p-o-g-a- g-o-p-d-n-e M-l-e-? ----------------------------------------------- Kadye ye Vashata soproogua, guospodinye Milyer?
du - din В-е-–--аш В__ – В__ В-е – В-ш --------- Вие – Ваш 0
Vi-- -----h V___ – V___ V-y- – V-s- ----------- Viye – Vash
Korleis var turen din, fru Smidt? Ка-во -еш- В-ш--о --т---ње, -о--оѓ---ми-? К____ б___ В_____ п________ г______ Ш____ К-к-о б-ш- В-ш-т- п-т-в-њ-, г-с-о-о Ш-и-? ----------------------------------------- Какво беше Вашето патување, госпоѓо Шмит? 0
Kak-o--y-s--- -a-------p-too--њy-, ----p--o-S--it? K____ b______ V_______ p__________ g_______ S_____ K-k-o b-e-h-e V-s-y-t- p-t-o-a-y-, g-o-p-ѓ- S-m-t- -------------------------------------------------- Kakvo byeshye Vashyeto patoovaњye, guospoѓo Shmit?
Kvar er mannen din, fru Smidt? К--- ------от со--у-- госп--о --и-? К___ е В_____ с______ г______ Ш____ К-д- е В-ш-о- с-п-у-, г-с-о-о Ш-и-? ----------------------------------- Каде е Вашиот сопруг, госпоѓо Шмит? 0
Ka--e -e -a---o- -o-ro--u- -uos--ѓ--Shmit? K____ y_ V______ s________ g_______ S_____ K-d-e y- V-s-i-t s-p-o-g-, g-o-p-ѓ- S-m-t- ------------------------------------------ Kadye ye Vashiot soproogu, guospoѓo Shmit?

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!