Ordliste

nn Possessive pronouns 2   »   zh 物主代词2

67 [sekstisju]

Possessive pronouns 2

Possessive pronouns 2

67[六十七]

67 [Liùshíqī]

物主代词2

[wù zhǔ dàicí 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
brillene 眼- 眼- 眼- -- 眼镜 0
yǎnjì-g y------ y-n-ì-g ------- yǎnjìng
Han har gløymt brillene sine. 他---他的-眼--忘---。 他 把 他- 眼- 忘 了 。 他 把 他- 眼- 忘 了 。 --------------- 他 把 他的 眼镜 忘 了 。 0
tā-b- -ā -e y-njìn--wàngl-. t- b- t- d- y------ w------ t- b- t- d- y-n-ì-g w-n-l-. --------------------------- tā bǎ tā de yǎnjìng wàngle.
Kvar har han brillene sine, då? 他- 眼镜-到底 ----? 他- 眼- 到- 在 哪 ? 他- 眼- 到- 在 哪 ? -------------- 他的 眼镜 到底 在 哪 ? 0
Tā-de-y---ìn- d-o---zà- -ǎ? T- d- y------ d---- z-- n-- T- d- y-n-ì-g d-o-ǐ z-i n-? --------------------------- Tā de yǎnjìng dàodǐ zài nǎ?
klokka 钟,表 钟-- 钟-表 --- 钟,表 0
Z-ōng--bi-o Z----- b--- Z-ō-g- b-ǎ- ----------- Zhōng, biǎo
Klokka hans er øydelagt. 他的 表 --- 。 他- 表 坏 了 。 他- 表 坏 了 。 ---------- 他的 表 坏 了 。 0
tā-d- bi------il-. t- d- b--- h------ t- d- b-ǎ- h-à-l-. ------------------ tā de biǎo huàile.
Klokka heng på veggen. 钟----墙 - 。 钟 挂- 墙 上 。 钟 挂- 墙 上 。 ---------- 钟 挂在 墙 上 。 0
Zhō-g-gu- --i-qiá--------. Z---- g-- z-- q---- s----- Z-ō-g g-à z-i q-á-g s-à-g- -------------------------- Zhōng guà zài qiáng shàng.
passet 护- 护- 护- -- 护照 0
H-zhào H----- H-z-à- ------ Hùzhào
Han har mista passet sitt. 他-- 他的 -照 ----。 他 把 他- 护- 丢 了 。 他 把 他- 护- 丢 了 。 --------------- 他 把 他的 护照 丢 了 。 0
tā -ǎ-t--d- h-z-ào d----. t- b- t- d- h----- d----- t- b- t- d- h-z-à- d-ū-e- ------------------------- tā bǎ tā de hùzhào diūle.
Kvar har han passet sitt, då? 他--------在-哪--? 他- 护- 到- 在 哪- ? 他- 护- 到- 在 哪- ? --------------- 他的 护照 到底 在 哪里 ? 0
Tā d----zh-- d-odǐ---i -ǎ--? T- d- h----- d---- z-- n---- T- d- h-z-à- d-o-ǐ z-i n-l-? ---------------------------- Tā de hùzhào dàodǐ zài nǎlǐ?
dei - deira 她–她的 她--- 她-她- ---- 她–她的 0
Tā-- t- de T- – t- d- T- – t- d- ---------- Tā – tā de
Borna kan ikkje finne foreldra sine. 孩子们-不- 找到--们- 父母 孩-- 不- 找- 他-- 父- 孩-们 不- 找- 他-的 父- ---------------- 孩子们 不能 找到 他们的 父母 0
há-z--e--b----g---ǎ-d------en de-f--ǔ h------- b----- z------ t---- d- f--- h-i-i-e- b-n-n- z-ǎ-d-o t-m-n d- f-m- ------------------------------------- háizimen bùnéng zhǎodào tāmen de fùmǔ
Men der er foreldra deira! 但--他们的-父母 -了 ! 但- 他-- 父- 来- ! 但- 他-的 父- 来- ! -------------- 但是 他们的 父母 来了 ! 0
dànsh- t---- -- fùm- --i-e! d----- t---- d- f--- l----- d-n-h- t-m-n d- f-m- l-i-e- --------------------------- dànshì tāmen de fùmǔ láile!
du - din 您–您的 您--- 您-您- ---- 您–您的 0
Ní- - ní- -e N-- – n-- d- N-n – n-n d- ------------ Nín – nín de
Korleis var turen din, herr Møller? 米勒先生, -- -行-怎-样 ? 米---- 您- 旅- 怎-- ? 米-先-, 您- 旅- 怎-样 ? ----------------- 米勒先生, 您的 旅行 怎么样 ? 0
m- ----xi-n-h-ng,-n-n ----ǚ---g --n---y--g? m- l-- x--------- n-- d- l----- z---- y---- m- l-i x-ā-s-ē-g- n-n d- l-x-n- z-n-e y-n-? ------------------------------------------- mǐ lēi xiānshēng, nín de lǚxíng zěnme yàng?
Kvar er kona di? 米勒先生, -的 太--- 哪- ? 米---- 您- 太- 在 哪- ? 米-先-, 您- 太- 在 哪- ? ------------------ 米勒先生, 您的 太太 在 哪里 ? 0
Mǐ --i-xiā----n-- n-n -e-t---à--z-i ----? M- l-- x--------- n-- d- t----- z-- n---- M- l-i x-ā-s-ē-g- n-n d- t-i-à- z-i n-l-? ----------------------------------------- Mǐ lēi xiānshēng, nín de tàitài zài nǎlǐ?
du - din 您–-的 您--- 您-您- ---- 您–您的 0
Ní- - ní--de N-- – n-- d- N-n – n-n d- ------------ Nín – nín de
Korleis var turen din, fru Smidt? 施密-女士- 您的--行 --样 ? 施----- 您- 旅- 怎-- ? 施-特-士- 您- 旅- 怎-样 ? ------------------ 施密特女士, 您的 旅行 怎么样 ? 0
sh- mì--è-n-s--,---n--e--ǚx-n---ěnme -à--? s-- m- t- n----- n-- d- l----- z---- y---- s-ī m- t- n-s-ì- n-n d- l-x-n- z-n-e y-n-? ------------------------------------------ shī mì tè nǚshì, nín de lǚxíng zěnme yàng?
Kvar er mannen din, fru Smidt? 施-特女士- ---先生---哪--? 施----- 您- 先- 在 哪- ? 施-特-士- 您- 先- 在 哪- ? ------------------- 施密特女士, 您的 先生 在 哪里 ? 0
S-ī-m--t--n-s--- ní- de--iā-s--ng -ài-n-l-? S-- m- t- n----- n-- d- x-------- z-- n---- S-ī m- t- n-s-ì- n-n d- x-ā-s-ē-g z-i n-l-? ------------------------------------------- Shī mì tè nǚshì, nín de xiānshēng zài nǎlǐ?

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!